Manndomsprøven

Manndomsprøven
orig. The Graduate
	Generell informasjon
Utgivelsesår	21. desember 1967;
Prod.land	USA
Lengde	105 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Mike Nichols
Produsent	Joseph E. Levine; Lawrence Turman;
Manusforfatter	Calder Willingham; Buck Henry;
Basert på	The Graduate ; av Charles Webb
Musikk	Dave Grusin
Sjeffotograf	Robert Surtees
Klipp	Sam O'Steen
	Foran kamera
Medvirkende	Anne Bancroft; Dustin Hoffman; Katharine Ross;
	Annen informasjon
Budsjett	3 millioner USD
Totalomsetning	104 901 839 USD; (USA & Canada)
Prod.selskap	Embassy Pictures; (USA & Canada); United Artists; (internasjonalt);
	Eksterne lenker
	Offisielt nettsted (en)
	IMDb

Manndomsprøven (originaltittel: The Graduate) er en amerikansk dramakomedie fra 1967, hvor Mike Nichols har regi. Filmen er baseret på en roman med samme navn av Charles Webb fra 1963. Filmen forteller historien om Ben Braddock, spilt av Dustin Hoffman, som nettopp er ferdig med college, men ikke finner helt ut av hva han skal med livet. Han blir forført av den eldre Mrs. Robinson, spilt av Anne Bancroft, og forelsker seg i hennes datter Elaine, spilt av Katharine Ross.

Nichols ble nominert til en Oscar og en Golden Globe for sin regi, og vant begge. Også Hoffman, Bancroft og Ross var nominert til Oscar, men ingen av dem vant. Ross vant imidlertid en Golden Globe for beste kvinnelige birolle i 1968.

I 1996 ble Manndomsprøven valgt ut av National Film Registry til å bevares for ettertiden, fordi den er «kulturelt, historisk eller estetisk betydelig».

Handling[rediger | rediger kilde]

Ben Braddock er 21 år gammel, sønn av et par fra den høyere middelklassen og nettopp gått ut fra college. Filmen innledes med at hans foreldre feirer hans avgangseksamen med en fest hjemme i boligen i en forstad til Los Angeles. Ben holder seg på avstand under festen hvor det først og fremst er foreldrenes venner som er gjester, og han svarer unnvikende når han får spørsmål om sine fremtidsplaner. Mrs. Robinson, gift med farens forretningspartner, ber Ben om å kjøre seg hjem, noe han motvillige går med på.

Når de kommer frem, ber Mrs. Robinson Ben om å følge med inn under påskudd av at hun er redd for å gå alene inn i det mørklagte huset. Hun overtaler ham til at ta en drink og legger deretter an på Ben (noe han konstaterer med det kjente sitatet: «Mrs. Robinson, you are trying to seduce me». Ben blir opprørt og stikker av, men noen dager senere er det han som ringer til Mrs. Robinson, og de to innleder et seksuelt forhold.

Ben er seksuelt usikker, men tiltrekkes av den modne og stadig attraktive Mrs. Robinson. Forholdet deres pågår gjennom det meste av sommeren. I mellomtiden forsøker Bens far å få ham til å velge seg en videre utdannelse, men Ben er ikke motivert og avslår å snakke om det. For Ben fungerer affæren med Mrs. Robinson som en flukt fra å ta stilling til fremtiden.

Underveis oppfordrer Mr. Robinson Ben til at gå ut med deres datter Elaine, noe også Bens foreldre støtter. Han søker at unngå et slikt møte, kanskje fordi han er redd for hva det kan bety for forholdet til Mrs. Robinson, men til slutt gir han etter. Til gjengjeld forsøker han å gjøre stevnemøtet med Elaine til en fiasko. Han råkjører med bilen, en Alfa Romeo Spider, og tar henne med på en strippeklubb, hvor hun føler seg så ydmyket at hun begynner å gråte. Hun løper ut, Ben blir fylt av skyldfølelse og reagerer med å be om unnskyldning og kysser henne. Det blir starten på et kjærlighetsforhold mellom Ben og Elaine, noe Mrs. Robinson (og egentlig også Ben) hadde forsøkt å forhindre.

Deretter faller tilværelsen sammen for Ben. Han tvinges til å fortelle Elaine om sitt forhold til hennes mor, og Elaine slår opp. Ben forhindres fra å møte Elaine og hun forlover seg med en mann som foreldrene hennes aksepterer. Men siden Ben, med en viss rett, er overbevist om at Elaine fremdeles elsker ham, har han fått et mål som han forfølger, til tross for alle de vanskelighetene Mrs. Robinson legger i veien.

Den dagen Elaine skal giftes bort, kjører Ben den lange veien for å gjøre alt som står i hans makt for å forhindre giftemålet. Når han når frem til kirken, ser han gjennom et vindu at Elaine og hennes forlovede skal til å kysse hverandre, og han frykter at han er kommet for sent. Men han banker intenst på glassvinduet og roper på Elaine. Hun beundrer Bens iherdighet og svarer tilbake og det totale kaos bryter ut i kirken.

Ben må kjempe med Elaines foreldre og bryllupsgjestene, men han får Elaine med ut av kirken og de hopper på den lokale bussen – hun i brudkjole og full bryllupsstas. Fra baksetet kan de smilende se fremover på de forundrede passasjerene i bussen, og de har startet på første etappe mot en ny og ukjent fremtid.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Dustin Hoffman som Ben Braddock
Anne Bancroft som Mrs. Robinson
Katharine Ross som Elaine Robinson
Murray Hamilton som Mr. Robinson
William Daniels som Mr. Braddock
Elizabeth Wilson som Mrs. Braddock

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

En rekke skuespillere ble vurdert til spill i rollen som Ben. Den første var Warren Beatty, som valgte å være Clyde i Bonnie og Clyde i stedet. Robert Redford prøvespilte for rollen, men sammen med regissøren, Mike Nichols, måtte han erkjenne at rollen som Ben krevde en skuespiller som virket mer usikker på sin seksualitet. Andre aktuelle kandidater var Burt Ward, som foretrakk å fortsette som Robin i TV-serien om Batman (noe han senere angret), samt Charles Grodin.

Til rollen som Elaine var Natalie Wood først på tale, etterfulgt av Sally Field, innen man besluttet at Katharine Ross skulle få rollen.

Planleggingen av filmen ble påbegynt allerede i 1962, og da var Marilyn Monroe på tale som Mrs. Robinson. Senere ble Patricia Neal tilbudt rollen, men hun avslo siden hun nylig hadde vært syk. Også Doris Day fikk tilbudet, men sa nei.^[2]

De tre hovedrolleinnehaverne var i virkeligheten alt for tett på hverandre i alder. Hoffman var 29 under innspillingen, men spilte en 21-årig. Anne Bancroft skulle forestille en kvinne i begynnelsen av førtiårene, men var bare seks år eldre enn Hoffman. Katharine Ross, i rollen som hennes datter, var egentlig bare ni år yngre enn Bancroft. Filmen ble et gjennombrudd for Hoffman som hadde sin andre filmrolle. Han ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle, som snart skulle bli fulgt av flere nominasjoner, før han i 1979 og 1988 fikk prisen for hovedrollene i Kramer mot Kramer og Rain Man. Også Bancroft og Ross ble nominert til Oscars for henholdsvis kvinnelig hovedrolle og kvinnelig birolle.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Simon & Garfunkel som laget noe musikk til filmen, oppnådde et solid popularitetsløft. De fikk kontrakt på å skrive tre nye sanger til filmen, men da klippingen var nesten ferdig, hadde Paul Simon bare fått ferdig én. Likefullt gikk albumet med lydsporet fra filmen, The Graduate Original Soundtrack, inn på hitlistetoppen i 1968 basert på populariteten til sangen «Mrs. Robinson». Det interessante er, at denne sangen slett ikke er med i filmen i sin helhet og heller ikke på LP-platen, siden Paul Simon ikke rakk å bli ferdig med den i tide. Den kom først med i fullversjon på deres neste album Bookends, mens det er bruddstykker av den (innledningen og refrenget) i filmen. Men sangen «The Sound of Silence» blir gjentatt hele tre ganger i filmen.

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

En berømt plakat fra filmen viser Hoffman stående litt usikker i bakgrunnen, mens man i forgrunnen ser Mrs. Robinsons fot og ankel strukket frem slik at hun skal kunne ta på seg strømpen sin. Benet tilhørte i virkeligheten ikke Anne Bancroft, men den, på det tidspunktet ukjendte modellen, Linda Gray, som senere ble kjent for sin rolle som Sue Ellen Ewing i TV-serien Dallas. Linda Gray har for øvrig senere hatt rollen som Mrs. Robinson i flere oppsetninger på teater.

Filmen ble produsert med et budsjett på USD 3 mill. og har hittil spilt inn USD 104 mill. bare i USA.