The Fifth Discipline

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Fifth Discipline
orig. The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization
Forfatter(e)Peter M. Senge
SpråkEngelsk
SjangerSakprosa
Utgitt1990
ForlagDoubleday (USA)
Sider413
OCLC318247346
ISBN 978-0-385-26095-4

The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization er en bok av Peter Senge, forsker og foreleser ved Massachusetts Institute of Technology, som tar for seg systemtenking i forbindelse med organisasjonsutvikling. Boken omhandler begrepet lærende organisasjoner i forbindelse med ledelse og utvikling av organisasjoner. Den ble først publisert av Doubleday i 1990. ISBN 0-385-26095-4

De fem disipliner[rediger | rediger kilde]

En disiplin er ”… a body of theory and technique that must be studied and mastered to be put into practice” (Senge 1990:10). De fem disiplinene boken tar for seg er personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og den femte disiplinen, systemisk tenkning. Disse er forutsetninger for utvikling av en lærende organisasjon. Her følger en kort og forenklet gjennomgang av disiplinenes innhold:

  • Personlig mestring – Omhandler evnen til å være både visjonær og realistisk. Tilstanden her og nå er et utgangspunkt, men bør ikke fange mest oppmerksomhet. Personene i organisasjonen må klare å vurdere hva som er ønskelig fremtid og vite hva som skal til for å nå disse målene. Læringsprosessene må bygge både på rasjonell tenkning og intuisjon. De vil kunne stå i et kreativt spenningsforhold mellom visjoner og virkeligheter. Tilrettelegging for personlig mestring kan medføre økt motivasjon for å søke nye utfordringer og systematisk videreutvikle egne evner som igjen kan skape ønskede resultater for organisasjonen. En slik prosess omtales gjerne som livslang læring.
  • Mentale modeller – Består av de grunnleggende, men ofte lite uttrykte forestillingene i en organisasjon. Det blir viktig å klare å sette ord på disse mentale modellene og teste ut hvor gode de er. Gjennom en felles drøfting av eksisterende etablerte modeller og forestillinger kan man så forsøke å bygge nye modeller. Slike modeller kan være fastgrodde kulturer, antakelser eller tankebilder som antas å være til hinder for nytenkning i utviklingsarbeidet. Disse mentale modellene stikker dypere enn organisasjonens etablerte kulturer, og er ofte skjulte i menneskers underbevissthet.
  • Felles visjon – Visjonsbygging omhandler dannelse av et felles bilde av organisasjonens fremtidige profil og mål. Senge mener at en felles visjon må være knyttet til personlige visjoner hos mennesker i hele organisasjonen, og at den blir en levende kraft først når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid. Når de er utviklet, blir det også bedre toleranse for nye fremgangsmåter og eventuelle feil som kan inntreffe under utprøving av den nye praksisen. Bærekraftige visjoner blir skapt gjennom prosesser der alle gjør sine personlige verdisett synlige for hverandre.
  • Gruppelæring – En felles visjon, kunnskap, evner og talent er i seg selv ikke tilstrekkelig, utfordringen ligger i å arbeide som et team og spille sammen. Senge bruker eksempler fra idretten, kulturlivet, vitenskapen og næringslivet der en gruppe gjennom godt lederskap kan oppnå intelligens som overstiger summen av intelligensen til gruppens enkeltmedlemmer. Når gruppelæring fungerer oppnås ikke bare glimrende resultater, men gruppens medlemmer opplever en ny personlig vekst. Innen gruppelæring er det essensielt å mestre både effektiv dialog og diskusjon, og ha evnen til å bevege seg bevisst mellom dem. Dialog og diskusjon kan være komplementære, men dialogen skal være fri og kreativ der det lyttes og gis spillerom for utforskning av komplekse og vanskelige temaer. Diskusjonen skal gi rom for presentasjon og forsvar av ulike synspunkter, der målet kan være å enes om, og støtte opp om de beslutninger som må fattes her og nå.
  • Systemisk tenking – Systemisk tenkning er Senges femte disiplin. Alle disiplinene utvikles parallelt, men det er den femte, systemtenkingen, som skal integrere komponentene og legge til rette for effektive løsninger og organisasjonsmodeller. Gjennom arbeidet med å utvikle de andre disiplinene blir det tydeligere at helheten kan bli større enn summen av de enkelte komponenter. For å bli en lærende organisasjon må man øve på å se seg selv og omverden i et helhetsperspektiv. Man må forstå sammenhenger og mønster i organisasjoner. Virkeligheten er satt sammen av sirkulære og sammenhengende funksjoner, mens vi ofte tenker for avgrenset ut fra en lineær og kausal forståelsesramme. Målet er å trene organisasjonens medlemmer til å identifisere de underliggende strukturer framfor å henge seg opp i enkelthendelser. I tillegg må man se på hendelser som prosesser framfor øyeblikksbilder. Man må søke innsyn i helhet og deler på en og samme tid. Menneskene i organisasjonen må stimuleres til å se på mennesker som proaktive deltakere som skaper sin egen virkelighet, som personer som går fra å reagere på nåtiden til å skape framtiden. Aktørene må seg på seg selv både som en del av utfordringene og løsningene, slik at blir en del av utviklingen av egen organisasjon fremfor å fordele skyld utenfor seg selv.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Senge, Peter M. (1990). The fifth discipline: the art and practice of the learning organization. New York: Doubleday

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]