The Del-Vikings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Del-Vikings
OpphavUSAs flagg Pittsburgh, Pennsylvania, USA
Periode1955
Tidligere navnDel Vikings, Dell-Vikings
SjangerPop, rock'n'roll, doo-wop
Aktive år1955
PlateselskapFee Bee/Dot, London, Mercury

The Del-Vikings (også The Del Vikings og The Dell-Vikings) var en doo-wop-gruppe fra Pittsburgh, Pennsylvania i USA som ble dannet i 1955. Bandet hadde to store hits, «Come Go with Me» og «Whispering Bells». Bandet var et av svært få med forskjellige raser i en tid der USA fortsatt var påvirket av segregering. The Del-Vikings forsvant omtrent like raskt som de slo gjennom, takket være interne stridigheter og misforståtte ambisjoner.[1][2]

Bandet startet ved Pittsburgh Air Force-basen, der fem sorte soldater, Corinthian "Kripp" Johnson (førstetenor), Clarence E. Quick (bass), Don Jackson (andretenor), Bernard Robertson og Samuel Paterson, begynte å synge sammen. De gjorde det svært bra i talenkonkurranser, og ble oppdaget av en disk jockey. Navnet, da Del Vikings, er usikkert, men kan stamme fra basketlaget til førstetenoren fra Brooklyn eller at de likte navnet. Det eksisterte et barbershop band med navnet The Vikings, og dette kan ha påvirket bandet til å legge med «Del».[1]

På grunn av at soldatene ble flyttet fra sted til sted, varierte medlemmene, og i 1956 ble Robertson og Paterson sendt til Tyskland. Norman Wright tok over som førstetenor, og David Lerchey (bariton) ble det første hvite medlemmet. Det hadde forekommet før at man hadde forskjellige raser i grupper, men det var fortsatt uvanlig.[2] De spilte inn a capella versjoner av sangene, og ble etter mange skuffelser tilbudt kontrakt hos Free Bee records. Singlen «Come Go with Me» ble så stor at den ble tatt over av Dot Records. Innen den store suksessen ble noe av, hadde andretenor Don Jackson blitt erstattet av Gus Backus, gruppens andre hvite medlem. For å kapitalisere på sksessen, ble «Whispering Bells» sluppet kort tid etterpå. Den hadde også suksess.[2] Imidlertid ble flere større plateselskaper interessert i dem, og det ble så stor rift at det splittet gruppen, der førstetenor Johnson og låtskriver Quick gikk til hvert sitt band, Johnsons Dell-Vikings og Quicks Del-Vikings. Stridighetene varte til slutten av 1957, da alle medlemmene gikk sammen igjen, men da var Del-Vikings allerede ferdige på nasjonalt nivå.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c The Del-Vikings - Allmusic.com
  2. ^ a b c The Del-Vikings - Vocal Group Hall of Fame

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]