Thaddée Le Huu Tu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thaddée Le Huu Tu
Født29. okt. 1897[1]Rediger på Wikidata
Død24. apr. 1967[1]Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1928–), katolsk biskop (1945–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetVietnam

Thaddée Le Huu Tu (født 29. oktober 1897 i Di-Loan i Vietnam, død 24. april 1967) var en katolsk biskop i Vietnam som er best kjent for å ha ledet et slags kirkelig fyrstedømme i Tonkin med egen hær med utgangspunkt i sitt område det apostoliske vikariat Phát Diêm nord i landet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest, biskop[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i trappistordenen og ble presteviet den 23. desember 1928. Han levde som munk i mange år. Den 14. juni 1945 ble han utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Phát Diêm, og ble bispeviet 29. oktober 1945.

Han ble den 2. mars 1946 medlem av det konsultative råd for den nasjonale samlingsregjering for Vietnam, som var under forsete av kommunisten Bao Dai. Han og biskopen av Bui Chu hadde kontroll med lokal skattlegging og den lokale rettspleie i sine områder, og fikk av det kommunistledede styret rett til å bygge opp en egen milits under ledelse av fader Quynh.[2]

Etter en tid ble det slutt på samarbeidet mellom vietnamesiske katolikker og kommunistene, både på grunn av den internasjonale utvikling og fordi kommunistene ikke i lenger var tilfreds med å være den ledende gruppe innen nasjonalistbevegelsen, men ville ha all makt alene.[trenger referanse] Samtidig rykket biskop Le Huu Tu opp som «øverste rådgiver» til Den demokratiske republikk Vietnam. Dette embede forble han i til 1949, selv om Vietminh forsøkte å snikmyrde ham i 1947.[trenger referanse] Han unnslapp attentatet bare med nød og neppe.[trenger referanse]

Hele tiden forsøkte Vietminh å ta makten i Phat Diem, uten å klare det. Katolikker i andre områder der det ikke var noen væpnet biskoppelig beskyttelse, gikk det hardere ut over.[trenger referanse] Kommunistene massakrerte og brente katolikker levende i provinsen Thai Binh.[trenger referanse]

I 1949 kom krigen til Phat Diem. Både franskmenn og Vietminh prøvde å manipulere biskopen til å gjøre felles sak med dem, uten å lykkes. Til slutt måtte biskopen arrangere seg med Bao Dai, som tillot stasjonering av en vietnamesisk garnison der, under fransk kommando. Men han beholdt fullstendig administrativ autonomi og sin egen milits.[trenger referanse] Det biskoppelige området førte Vatikanstatens flagg.[trenger referanse] Han var selv øverstkommanderende, men den reelle militære leder ble en Ngo Cao Tung, som hadde militær erfaring fra Kina.[trenger referanse] Styrkens hovedtyngde var to regulære bataljoner på 1 700 menn, ved navn Groupe Mobile Autonome, og en milits på 5 800 mann.[trenger referanse]

Dette var det eneste området under Indokinakrigen som hele tiden ble effektivt militært kontrollert verken av franskmennene eller av kommunistene. De to biskopene ledet et område på omkring 1070 square miles og 2 600 000 innbyggere, hvorav en firedel var katolikker og de fleste av de øvrige buddhister.[3] Området hadde 650 katolske kirker.[3]

Han trådte tilbake i 1959.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID lehu, besøkt 11. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Time magazine 8. januar 1951: Arms & the Bishops – Battle of Indochina Arkivert 8. februar 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Time magazine 8. januar 1951: Arms & the Bishops – Battle of Indochina Arkivert 8. februar 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ catholic-hierarchy.org lehu, lest 31. desember 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]