Textus Roffensis
Textus Roffensis, den fulle tittelen er Textus de Ecclesia Roffensi per ernulphum episcopum, latin for «Boken om kirken i Rochester under biskop Ernulf», er en samling av rettslige eller juridiske dokumenter fra Kent i England som gir detaljer om lovene til kong Vilhelm I av England og opptegner eierskap til landområder, tilsvarende Dommedagsboken. Nedskrivingen dateres fra omtrent år 1125.
Dokumentene ble skrevet ned. som en kopi av et tidligere verk som nå ikke lenger eksisterer. av en munk i klosteret St Andrew's Priory ved Rochesterkatedralen i løpet av bispedømmet til Ernulf av Rochester. Det inkluderer et register av kongelige frihetsbrev, charter, og overdragelser til Rochesterkatedralen hvor det også har blitt bevart individuelle kopier.
Tittelen har kommet til lenge etter at den ble satt sammen, antagelig på midten av 1200-tallet. «Textus» signaliserer at det var en bok med et ornamentert eller dekorert omslag som ble oppbevart i kirken heller enn i klosteret, noe som var uvanlig for verdslig bok, og signaliserer kirkens syn på dens religiøs-politiske viktighet.
Ingenting er igjen av dens opprinnelige innbinding, men den nye fra ca. 1300 besto av trebord dekket med lær som varte fram til tidlig på 1700-tallet hvor det ble erstattet. Boken består i dag av 235 pergamentblader. Noen få av de dominerende kapitalbokstavene er blitt fargelagt, og kun en er blitt helt illustrert, på begynnelsen av andre del. Pagineringen i arabiske tall har blitt påført etter år 1300.
Dokumentene var delvis eller i helhet av angelsaksisk opprinnelse, og har blitt karakterisert som Englands best skjulte skatt og bevares i dag i Medway Studies Centre og er under bearbeidelse til å bli skannet og gjort tilgjengelig som en digital bok med programvaren «Snu arkene» («Turning the Pages») som etterligner opplevelsen av snu ark for ark[1]
Textus Roffensis består mer nøyaktig av to bøker, begge skrevet ned omtrent på samme tid, og stort sett av den samme skriver. Den første boken består av den mest betydningsfulle av alle bevarte samlinger av angelsaksiske lover og strekker seg for konvertering av Æthelberht av Kent til kroningen av kong Henrik I av England, den tredje sønnen av Vilhelm Erobreren, i år 1100. Den andre delen er den eldste og mest betydningsfull av katedralregistrene. Det er en form for minnebok for referanse og sikkerhet.
Hensikten med boken, som ble satt sammen kort tid etter den normanniske erobringen i 1066, var blant annet å kunne forsvare engelske eiendommer og grunnleggelser mot truende normanniske autoriteter. Som sådan representerer verket det første dokumenterte bevis på kompromisser mellom det nye normanniske herredømmet og deres innfødte engelske undersåtter, noe som antyder en tilnærmelse enn en konfrontasjon mellom engelsk språk og lov på den ene siden og normannisk (fransk) språk og lov på den andre siden.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ BBC: Medieval 'treasure' to go online
- ^ Medway Council: The textus roffensis