Territoriet Hawaii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Territoriet Hawaii, en: Territory of Hawaii eller Hawaii Territory[1][2][3] var et organisert territorium som ble opptatt i USA som den 50. stat. Det eksisterte fra 12. august 1898 frem til 21. august 1959. l lovforslaget The Hawaii Admission Act var det spesifisert at Staten Hawaii ikke skulle omfatte Palmyra Atoll, Midwayøyene, Johnston Atoll, Sand Island (off-shore fra Johnston Island), eller Kingman Reef.[4]

Den amerikanske Kongressen vedtok Newlands Resolution som annekterte Republikken Hawaii til De forente stater. Hawaiis territorielle historie omfatter perioden fra 1941 til 1944. Under andre verdenskrig ble øyene satt under unntakstilstand, den sivile regjeringen ble oppløst og en militærguvernør ble utnevnt.

Foreløpig regjering[rediger | rediger kilde]

Ved å styrte Dronning Liliʻuokalani i 1893 etablerte Komitéen for Sikkerhet, ledet av Lorrin A. Thurston, en provisorisk regjering i Hawaii for å styre øyene i overgangstiden til en forventet annektering av USA. Thurston drev aktiv korridorpolitikk i Kongressen, mens det tidligere monarkiets tilhengere prøvde å få Demokratene til å protestere.

Første forslag til annektering begynte da demokraten Grover Cleveland ble president. Cleveland var anti-imperialistisk og var sterkt mot annektering. Han trakk anneksjons-traktaten fra vurdering etter henvendelse og anbefaling om å avsette dronningen. Videre behandling i Kongressen førte til Morgan-rapporten, som fastslo at amerikanske tropper var helt nøytrale og frikjente USA fra alle anklager om medvirkning til å styrte dronningen[5]

12. august 1898, Kingdom of Hawaiis flagg på Iolani Palace ble firt og USA-flagget heist som bevis på annekteringen.

Den provisoriske regjeringen sammenkalte en konstitusjonell forsamling for å etablere Republikken Hawaii. Thurston ble oppfordret til å bli landets første president, men han var bekymret for at hans personlighet ville skade en annektering. Den mer konservative Sanford B. Dole, tidligere Høyesterettsdommer og venn av dronning Liliʻuokalani, ble valgt som den første og eneste president i det nye regimet.[6]

Vitsetegning som fremstiller USA, dets territorier, og USA kontrollerte områder som et klasserom med de krigførende Filippinene, Hawaii, Puerto Rico og Cuba som elever på første benkerad

Hawaiis strategiske beliggenhet i den spansk–amerikanske krigen på Filippinene var spesielt viktig for amerikanske interesser, hevdet marinestrategen Alfred Thayer Mahan.[7]

Den 4. juli 1898 vedtok United States Congress Newlands' Resolution (oppkalt etter kongressmedlemmet Francis Newlands) som offisielt annekterte Hawaii. Det ble undertegnet som lov av President McKinley 7. juli 1898, og trådte i kraft 12. august 1898.[8] En formell seremoni ble holdt på trappen til det kongelige Iolani Palace i Honolulu da Hawaiis flagg ble firt og det amerikanske flagget "Stars and Stripes" ble heist 12. august. Tidligere president Sanford B. Dole ble utnevnt til Hawaiis første guvernør.

Tidligere president i Republikken Hawaii, Sanford B. Dole tas i ed som den første guvernøren på trappen til det tidligere kongelige Iolani Palace i Honolulu. Amerikanske forretningsmenn og plantasjeeiere hyllet dette som seier over det hawaiiske monarkiet.

Newlands Resolution[rediger | rediger kilde]

Newlands Resolution sa:,

Mens Regjeringen i Republikken Hawaii har, på grunn av form, tilkjennegitt sitt samtykke, på den måte som ved sin grunnlov, å avstå helt og uten reserve the United States of America, alle rettigheter suverenitet overhodet slag i og over Hawaii-Øyene og deres avhengigheter, og også til å avstå og overføre til Usa, den absolutte avgift og eierskap av alle rom, Offentlige myndigheter, eller Krone land, offentlige bygninger eller byggverk, havner, havneområder, militært utstyr, og alle andre offentlig eiendom av alle slag og beskrivelse tilhørighet til Regjeringen i Hawaii-Øyene, sammen med hver rett og appurtenance dertil appertaining: Derfor, Vedtatt av Senatet og Representantenes Hus i Usa i Kongressen samlet, Som sa avståelse er akseptert, anerkjent og bekreftet, og som de sa Hawaiian Øyene og deres avhengigheter være, og de er herved, vedlagt som en del av territoriet til USA, og er underlagt den suverene herredømme av disse, og at alle og entall eiendom og rettigheter hereinbefore nevnt er nedfelt i De forente stater

Newlands Resolution fastsatte at en fem-manns kommisjonen skulle studere hvilke lover som var nødvendig i det nylig organiserte Territoriet Hawaii. Kommisjonen omfattet: guvernør Sanford B. Dole (R-Hawaii Territoret), senatorene Shelby M. Cullom (R-Illinois) og John T. Morgan (D-Alabama), Representant Robert R. Hitt (R-Illinois) og tidligere Hawaii Chief Justice og senere Guvernør Walter F. Frear (R-Hawaii Territoriet). Kommisjonens endelige rapport ble sendt til Kongressen for en debatt som varte i over et år. Mange kongressmedlemmer og senatorer reiste innsigelser om å etablere en folkevalgt regjering i Hawaii ville føre til opptak av en stat med et «ikke-hvitt» flertall i som i de rasistiske og segregerte "Jim Crow"-statene, Sørstatene på den tiden.

Organic Act[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske Kongressen ble til slutt enige om å gi Hawaii en folkevalgt regjering av sine egne og den 25. president William McKinley signerte en lov som ble vedtatt av Kongressen, An Act to Provide a Goverment for Territoriy of Hawaii, også kjent som Hawaiian Organic Act i 1900.

The Organic Act etablerte et Office of the Territorial Government, et kontor oppnevnt av den sittende amerikanske presidenten, og medlemmene ble vanligvis valgt fra hans eget politiske parti. Guvernøren skulle regjere «at the pleasure of the President of the USA», oppnevnt av ham og godkjent av Senatet og den kunne byttes ut når som helst.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Hawaiis turistindustri begynte i 1882 da Matson Navigation Company, grunnlagt av William Matson, begynte å seile mellom San Francisco og Hawaii for transport av varer. Hans aksjonærer oppfordret ham til å kontrahere passasjerdampskip som kunne frakte turister for feriering i Hawaii fra Fastlands-USA[9][10]

Matsons flåte omfattet SS «Wilhelmina» som kunne konkurrere med de beste passasjerskip som traffikerte de atlantiske ruter. Med en økende interesse for feriering på Hawaii blant USAs rikeste familier på slutten av 1920-tallet måtte Matson kontrahere flere skip, SS «Mariposa», SS «Monterey» og SS «Lurline»]] (ett av mange Lurlines) til flåten.

Matson Navigation Company opererte to feriehoteller i området rundt Honolulu, i nærheten av de kongelige boliger. Det første (og da eneste) hotellet på Waikiki var Moana Hotel som åpnet i 1901. Som det første hotellet i Waikiki fikk Moana Hotel kallenavnet First Lady of Waikīkī. Hotellet fikk internasjonal oppmerksomhet i 1920, da Edward, Prinsen av Wales og fremtidige Kong Edward VII av Storbritannia, oppholdt seg der som gjest.

I 1927 ble det luksuriøse Royal Hawaiian Hotel, uformelt kalt Pink Palace of the Pacific, åpnet for gjester. Det var den foretrukne Hawaii-residensen til president Franklin D. Roosevelt da han besøkte Hawaii under andre verdenskrig.

Militærbaser[rediger | rediger kilde]

Med innlemmelsen så USA på Hawaii som sin mest strategisk militære ressurs. McKinley, og hans etterfølger, president Theodore Roosevelt, utvidet den militære tilstedeværelse i Hawaii og etablerte flere viktige baser, hvorav enkelte fremdeles er i bruk i dag. I 1906 ble hele øya Oahu befestet langs kystlinjen med byggingen av en «Ring av stål», en serie med Kystartilleri og batterier. Et av de få gjenlevende batterier ble ferdig i 1911, Batteri Randolph brukes i dag som U.S. Army Museum of Hawaii.[11][12]

Industriell boom og de «Fem Store»[rediger | rediger kilde]

USAs sukkerrørplantasjer fikk en ny innsprøyting av investering. Ved å bli kvitt tollen pålagt sukkerroer som ble sendt til USA fikk plantasjeeiere mer penger å bruke på utstyr, land og arbeidskraft. Økt kapital resulterte i økt produksjon. Fem store bedrifter har hatt nytte av anneksjonen, blitt multi-million dollar konglomerater: Castle & Cooke, Alexander & Baldwin, C. Brewer & Co., American Factory (senere Amfac) og Theo H. Davies & Co. Sammen dominerer de fem selskaper Hawaiis økonomi som de «Fem Store» [13]

Ananas og Hawaii[rediger | rediger kilde]

James Dole, også kjent som «Ananas-kongen», kom til Hawaii i 1899. Han kjøpte land i Wahiawa og etablerte den første ananasplantasje på øyene. Sikker på at hermetisk ananas kunne bli en populær mateksport, bygde Dole en hermetikkfabrikk i nærheten av sin første plantasje i 1901. Hawaiian Pineapple Corporation, som senere ble omdøpt til Dole Food Company, ble født. Med fortjeneste som bare vokste utvidet Dole utvidet og bygde en større hermetikkfabrikk i Iwilei i nærheten av Honolulu havn i 1907. Denne Iwilei-fabrikken hadde bedre beliggenhet og var mer tilgjengelig for arbeidskraft. Hermetikkfabrikken ved Iwilei var i drift frem til 1991. Dole befant seg midt i en økonomisk boom. Som følge av ananasetterspørsel i 1922, kjøpte Dole hele øya Lanai og forvandlet Hawaiis tropiske lave krattskog til den største ananasplantasje i verden. I lang tid ville Lanai produsere 75 % av verdens ananas og bli husket som «Ananas-Island»[14]

I 1930-årene ble Hawaii verdens ananas-hovedstad og ananasproduksjon ble den nest største industrien. Etter andre verdenskrig var det totalt åtte ananas-selskaper i Hawaii. I dag blir ananas importert fra Thailand og andre steder. Lite blir kommersielt dyrket i Hawaii.[15]

Raserelasjoner[rediger | rediger kilde]

En av de mest fremtredende utfordringer Territorit Hawaii hadde var å møte raseproblemene. Ekteskap ble tolerert og forekom ofte. Mange innfødte kvinner giftet seg med menn med innvandrerbakgrunn og sluttet seg til fellesskapet.[16] I 1898 bestod det meste av Hawaiis befolkning av plantasjearbeidere fra Kina, Japan, Filippinene og Portugal. Hawaiis pidginspråk ble utviklet på plantasjene, slik at alle kunne forstå hverandre. Buddhismen og shintoismen vokste til store religioner. Katolisismen ble Hawaiis største kristne kirkesamfunn.[17]

Massie-rettssaken[rediger | rediger kilde]

Raseforholdene på Hawaii fikk det nasjonale søkelyset på seg den 12. september 1931 da Thalia Massie, en United States Navy offiserkone ble skjenket og hevdet at hun var blitt slått og voldtatt. Samme natt stoppet Honolulu-politiet en bil og arresterte fem menn, alle plantasjearbeidere. Politiet tok mennene til Massies rom på hospitalet hvor hun identifiserte dem. Selv om bevisene ikke kunne stadfeste at mennene var direkte involvert, var avisene raskt ute med historier om den fargede lokalbefolkning på jakt etter hvite kvinner i Hawaii. Juryen i den første rettssaken klarte å enes om en dom. En av de tiltalte ble etterpå overfalt, mens en annen, Joseph Kahahawaimble myrdet. Politiet tok Kahahawais morder: Massies mann, Thomas og moren, Grace Fortescue identifiserte to sjømenn. De berømte advokaten, Clarence Darrow forsvarte sjømennene. En jury bestående av lokalbefolkningen fant dem skyldig og dømte de til hardt arbeid i ti år. Irritert av domstolens straff, signerte Territoriets hvite ledere, samt 103 medlemmer av Kongressen et brev og truet med å innføre unntakstilstand i Territoriet. Dette presset guvernør Lawrence M. Judd å endre dommen til en time for hver på sitt kontor. Hawaiis innbyggere ble sjokkert, likeledes hele Amerika revurderte nå hva de mente om Hawaiis etnisk mangfold.

Unntakstilstand[rediger | rediger kilde]

Fra 1941 til 1944, etter angrepet på Pearl Harbor og USAs inntreden i andre verdenskrig erklærte Territoriets guvernører Joseph B. Pointdexter og Ingram M. Stainback unntakstilstand.[18] Territoriets grunnlov ble suspendert. Parlamentet og Høyesterett ble oppløst på ubestemt tid. Unntaksloven gjaldt for alle innbyggerne på Hawaii. Den militære regjeringen ble oppnevnt av generalmajor Thomas H. Green fra Juristkorpset. General Walter Short utnevnte seg selv til militær guvernør den 7. desember 1941. Han tok kontroll over Hawaii og styrte det fra 'Iolani Palace, som raskt ble barrikadert. Han ble avsatt 17. desember for forsømmelse, og anklaget for å ha gjort dårlige forberedelser i tilfelle angrep før angrepet på Pearl Harbor.

Under unntakstilstanden var alle Hawaii-borgere under kontroll av militærguvernøren. Hans regjering tok fingeravtrykk av over seks år, påla strømutkobling og innførte portforbud, rasjonerte mat og bensin, sensurerte nyheter og media, sensurerte all post, forbød alkohol, regulerte arbeidstid og administrerte trafikken, spesielt innsamling av søppel. Den militære governørs lover ble kalt General Orders. Brudd på disse førte til straff ved militære domstoler uten appellrett.

Den demokratiske revolusjonen i 1954[rediger | rediger kilde]

Den demokratiske revolusjonen i 1954 var en ikkevoldelig revolusjon som bestod av generalstreik, protester, og annen sivil ulydighet. Revolusjonen kulminerte i Territoriets valg 1954 der regimet til Hawaii!s republikanske parti i den lovgivende forsamling kom til en brå slutt, da de ble stemt ut Parlamentet for å bli erstattet av medlemmene av det demokratiske partiet i Hawaii.

Hawaii 7[rediger | rediger kilde]

I løpet av årene frem til det republikanske partiet ble kastet ut førte den Kalde Krigen til at frykt brygget seg opp i USA som befant seg i midten av den «Andre kommunistfrykten». FBI brukte Smith Act mot ILWU og Hawaiis kommunistparti, arresterte de syv som skulle bli kjent som Hawaii 7. Den 28. august 1951 i synkronisert raid kl. 6:30 om morgenen. De ble dømt til to års fengsel. De 7 ble til slutt løslatt i 1958.[19][20]

Staten dannes[rediger | rediger kilde]

Etter å ha mislyktes i 1935 og 1937 å overbevise Kongressen at Hawaii var klar for statsdannelse, ble spørsmålet tatt opp igjen i 1940 ved å plassere spørsmålet om statsdannelse på stemmeseddelen. To tredjedeler av de stemmeberettigede på territoriet stemte i favør av å bli medlem av Unionen.[21] Etter andre verdenskrig ble spørsmålet for statsdannelse gjentatt med enda større støtte, selv fra noen i Fastlands-USA. Årsakene til støtte for statsdannelse var klar. På alle øyene stemte minst 93% i favør av opptak I mars 1959 vedtok begge kamre i Kongressen i Hawaii Opptaksloven og den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower signerte loven. 27. juni 1959. En folkeavstemning ble avholdt for å spørre Hawaiis innbyggerne til å stemme over Statsdannelsesloven. Folkeavstemningen ga et overveldende flertall, 94,3% stemte i favør.[22] Den 21. august ringte kirkeklokkene over hele Honolulu da Hawaii til slutt ble en amerikansk stat.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DEPARTMENT OF COMMERCE AND LABOR, COAST AND GEODETIC SURVEY, TERRESTRIAL MAGNETISM RESULTS OF MAGNETIC OBSERVATIONS MADE BY THE COAST AND GEODETIC SURVEY BETWEEN JULY 1, 1905, AND JUyNE 30, 1906, page 119» (PDF). ftp.ngdc.noaa.gov. 
  2. ^ «(Department of Commerce, Statistical Abstract of the United States, page 1)» (PDF). Besøkt 1. februar 2013. 
  3. ^ http://www.census.gov/prod/cen2000/phc-3-13.pdf (U.S. Census Bureau, 2003, page III-1)
  4. ^ «An Act to Provide for the Admission of the State of Hawaii into the Union». Hawaii Nation.org. 18. mars 1959. 
  5. ^ Niklaus R. Schweizer, His Hawaiian Excellency: The Overthrow of the Hawaiian Monarchy and the Annexation of Hawaii (1994).
  6. ^ Helena G. Allen, Sanford Ballard Dole: Hawaii's Only President, 1844–1926 (1988)
  7. ^ Peter Karsten, "The Nature of 'Influence': Roosevelt, Mahan and the Concept of Sea Power."
  8. ^ Mal:USStat
  9. ^ Christine Skwiot, The purposes of paradise: US tourism and empire in Cuba and Hawai'i (University of Pennsylvania Press, 2011).
  10. ^ James Mak, "Creating 'Paradise of the Pacific': How Tourism Began in Hawaii" (2015) online
  11. ^ Dan Cragg, Guide to military installations (U of Illinois Press, 2000).
  12. ^ Bertrand M. Roehner, "Relations Between US Military Forces and the Population of Hawaii" Laboratoire de physique théorique et hautes énergies (2014). online
  13. ^ Julia Flynn Siler. Lost Kingdom: Hawaii's Last Queen, the Sugar Kings and America's First Imperial Adventure. s. 292. 
  14. ^ Helena G. Allen, Sanford Ballard Dole: Hawaii's Only President, 1844-1926 (1988).
  15. ^ Duane P. Bartholomew, Richard A. Hawkins, and Johnny A. Lopez.
  16. ^ Margaret A. Parkman and Jack Sawyer.
  17. ^ Lawrence H. Fuchs, Hawaii Pono: 'Hawaii the Excellent': An Ethnic and Political History (1961), pp 83. 110.
  18. ^ Robinson, Greg.
  19. ^ Dan Boylan, T. Michael Holmes. John A. Burns. University of Hawaii Press. s. 104. 9780824822774. 
  20. ^ Michael Holmes. The specter of Communism in Hawaii. University of Hawaii Press. s. 104. 9780824815509. 
  21. ^ «Hawaii Votes To Petition For Statehood: Plebiscite Shows 39,413 in Favor And 19,911 Opposed». Associated Press. 
  22. ^ https://web.archive.org/web/20140321081230/http://archive.lingle.hawaii.gov/govgallery/news/files/2009/march/celebrating-50-years-of-statehood. Arkivert fra originalen 21. mars 2014. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Territoriet_Hawaii&oldid=24136503»