Territorialstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En territorialstat er en stat som har et tydelig avgrenset geografisk område med en sentralmakt og et felles lovverk - i motsetning til for eksempel by- og føydalstater samt enkelte nomadefolks stater som er helt uten avgrenset territorium.[1] Av tidlige territorialstater var Romerriket og Perserriket. Grunnlaget for de moderne territorialstatene lå i perioden mellom 1500 og 1750.[2] I Vest-Europa var utviklingen tydelig i Frankrike, England, Spania og Portugal hvor en styrket kongemakt førte til oppbygningen av sentralstyrte territorialstater.[3]

Begrepet brukes også ofte for å beskrive forholdet mellom mikrostater og større stater.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stat-Statstyper i Den store danske. Besøkt 5. november 2013. (da)
  2. ^ Historia 123: De europeiska stormakterna. Besøkt 5. november 2013. (sv)
  3. ^ Jon Birkenes. Vår felles fortid: Verdenshistorie før 1850. Gyldendal undervisning, Oslo 1997. Side 114. ISBN: 8205236577.