Terje Håkonsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Terje Håkonsen
Født11. okt. 1974[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Vinje
BeskjeftigelseSnøbrettkjører Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportSnøbrettkjøring
Høyde175 centimeter

Terje Håkonsen (født 1974) er en norsk profesjonell snøbrettkjører. Han regnes som en av snowboardershistoriens mest innflytelsesrike kjørere.[2][3] I boken «The way of the snowboarder», skriver Rob Reed at «Haakonsen took the young sport of snowboarding and revolutionized nearly every aspect of it».[4]

Håkonsen dominerte fristilkonkurranser på 1990-tallet. Han vant det internasjonale snowboardforbundets (ISF) verdensmesterskap i halfpipe tre ganger: i 1993, 1995 og 1997. I europamesterskapet i halfpipe, vant han alle europamesterskap han deltok i (1991,1992, 1993, 1994 og 1997). Håkonsen vant det åpne amerikanske mesterskapet i halfpipe (US Open) tre ganger (1992, 1993 og 1995), og Mt. Baker Banked Slalom syv ganger (1995, 1996, 1998, 2000, 2003, 2004 og 2012).  Han gikk også av med seieren i den innflytelsesrike konkurransen Innsbruck Air & Style i 1995. I 2007 satte Håkonsen verdensrekord for «highest air», da han under kvalifiseringsrunden i The Arctic Challenge i Midtstuen, Oslo, nådde 9,8 meter fra toppen av quarterpipen med en «backside 360».

Håkonsens flytende stil og hans kyndighet i alle typer terreng, er det som har kjennetegnet kjøringen hans og som har hatt størst innflytelse på snøbrettsporten. Mens basisen for hans karriere ble lagt i halfpipe-konkurranser, etablerte han seg som en dominerende utøver gjennom filmer og internasjonale snøbrettproduksjoner. Her viste han sine ferdigheter i frikjøring i puddersnø, storfjellskjøring og i «big air»-konkurranser – forløperne til dagens slopestyle-konkurranser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Håkonsen er født og oppvokst i fjellbygda Åmot i Vinje kommune i Telemark. Han er sønn av Per Håkonsen fra Meråker i Trøndelag og Sidsel Håkonsen fra Sørøya i Finnmark. Han har en eldre bror og en yngre søster. Som barn utmerket Håkonsen seg med sine atletiske ferdigheter. Foruten å delta i friidrett, langrenn og hopp, var han på kretslaget i alpint og fotball. For sine fotballferdigheter fikk han tilnavnet «lille Maradonna», og det har blitt hevdet at han kunne ha hatt en profesjonell karriere dersom han hadde satset videre.[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I Åmot ble Uvyrdslåmi Snøbrettlag etablert sommeren 1987. I løpet av den første sesongen fikk klubben nærmere 100 medlemmer. Flere av dem, med søskenparet Einar og Åshild Lofthus i spissen, etablerte seg raskt i snøbretteliten både nasjonalt og internasjonalt. Høsten 1987 tok Håkonsen sine første svinger på lånte brett i alpinbakken på Rauland og på jorder rundt foreldrenes hus i Åmot. I februar 1988 kjøpte han et brukt brett, og måneden etter deltok han i nordisk mesterskap som ble arrangert på Rauland. Håkonsen vant juniorklassen, og ble raskt en del av teamet til den norske importøren av snøbrettprodusenten Burton Snowboards, Elling Balhald. Etter å ha vunnet en rekke norgescupkonkurranser sesongen 1988-1989, ble Håkonsen invitert til å møte Craig Kelly på Juvass (Galdhøpiggen sommerskisenter). Kelly var på det tidspunktet verdens fremste og mest kjente snøbrettkjører.  Håkonsen har ved flere anledninger sagt at han anså Kelly som sin mentor.[6] Kelly, på sin side, så guttens potensial og satte ham i kontakt med sin sponsor, Burton Snowboards. 15 år gammel dro Håkonsen alene til USA og forhandlet frem sine første profesjonelle kontrakter med Burton og Oakley. Håkonsen gikk da siste året på ungdomsskolen, og han besluttet på bakgrunn av kontraktene å ikke søke opptak til videregående skole.

Håkonsen gjorde sin internasjonale debut i februar 1990, med en femteplass i half pipe under World Cup i St. Moritz. Én måned senere ble han for alvor lagt merke til, da han i et sterkt felt tok en femteplass i halfpipe i US Open. Samme år tok Håkonsen femteplass i både halfpipe og kulekjøring i VM i Breckenridge. Det var for øvrig siste året kulekjøring stod på programmet i snøbrettkonkurranser.

De første sesongene kjørte Håkonsen både fristil og de alpine grener innen snøbrett. På tross av sterke ønsker fra sponsorer om å delta i alle konkurranseformene, bestemte Håkonsen seg i løpet av sesongen 1990-1991 Håkonsen for å bare satse på halfpipe og frikjøring. Noe av grunnen til at han tidligere hadde sluttet med å konkurrere i alpint på ski, var at han var lei av det strenge konkurranseregimet og at det var for lite lek og action. I de alpine disiplinene i snøbrett, opplevde han noe av det samme. Som protest mot presset om å delta i alle konkurranseformene, begynte han å kjøre alpine disipliner på fristilbrett. Den siste konkurransen han deltok i alpine disipliner, var europamesterskapet i 1991. Der tok han fjerdeplass i parallellslalåm på samme brettet som han vant med i halfpipekonkurransen.

De følgende årene dominerer Håkonsen fristil snøbrett. Sesongen 1991–1992 vinner han 14 internasjonale konkurranser, innbefattet en rekke worldcupkonkurranser, på rad. Det blir hevdet at han i denne perioden blir den første snøbrettkjøreren som oppnår «rock-'n'-roll hero»-status.[7] Sesongen 1994 var den siste Håkonsen kjørte worldcup med sammenlagtseier som mål; han syntes det ble for lite tid til frikjøring og for mye fokus på konkurranser.

Etter at Håkonsen hadde vært med i en rekke ulike snøbrettfilmer,produserte Volcom i 1996 en biografisk film om Håkonsen: Subjekt Haakonsen. Denne ble fulgt opp med The Haakonsen faktor i 1999. I 2005 var han med i dokumentaren First Descent, hvor han som den første på snøbrett kjørte ned fjellet 7601 i Alaska.

Da halfpipe ble introdusert som olympisk øvelse under Vinter-OL 1998 i Nagano, boikottet Håkonsen kvalifiseringen. Håkonsen og mange andre snøbrettkjørere var misfornøyde med IOC, spesielt fordi man valgte det internasjonale skiforbundet (FIS) til å arrangere kvalifiseringen i stedet for snøbrettkjørernes eget forbund, ISF. Håkonsen anså dette som et tyveri av sporten.[8][9]

Etter konkurransekarrieren[rediger | rediger kilde]

Selv om Håkonsen aldri formelt har «lagt opp», ble han stadig sjeldnere å se i konkurranser mot slutten av 1990-tallet. Misfornøyd med det tradisjonelle konkurranseformatet, skapte han sin egen konkurranse, The Arctic Challenge, i 2000. Utgangspunktet for konkurransen var at den i større grad skulle være på kjørernes egne premisser.

I 2012 vant han Mt. Baker Banked Slalom for syvende gang. Samme år ble han nummer fem i quarterpipe og vant «highest air» i snøbrett-VM i Oslo. I mars 2015 vant han Sudden Rush Banked Slalom i Laax i Sveits. Han arrangerte konkurransen selv, sammen med Nicolas Müller fra Sveits.

I Norge har Håkonsen de senere årene gjort seg til en talsmann for økologisk mat og sunt kosthold gjennom intervju, TV-opptredener og avisinnlegg.[10] Han markerte seg som motstander av OL i Oslo 2022, og deltok i september 2014 i en direktesendt debatt på NRK1 vedrørende dette.[11] I mars 2020 fikk han kritikk for å ha anbefalt chaga-te som et botemiddel mot koronavirus.[12]

Filantropi[rediger | rediger kilde]

Håkonsens engasjement går utenfor sin egen sport og toppidrett. Sammen med filantrop Jan Chr. Sundt har han stiftet Funkisstiftelsen og Greener Events.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Mickey Mouse club Hall of fame 1991. [1]
  • Rider of the year, Transworlds snowboarding reader’s awards, 1998.
  • Piperider of the year, Transworlds snowboarding reader’s awards, 1999.
  • Best overall rider, Transworlds snowboarding reader’s awards, 2000.
  • Best Overall rider, Transworlds snowboarding reader’s awards, 2001.
  • Reader’s choice, Transworlds snowboarding reader’s awards, 2001.
  • NEA Snowboarding award, 2001.
  • Standout of the year, Transworlds snowboarding reader’s awards, 2008.
  • Vinje kommunes kulturpris 2009

Film, video og TV[rediger | rediger kilde]

  • Pochahontas (1991). Mack Dawg Productions.
  • Riders on the storm (1992). Fall Line Films.
  • Project 6 (1993). Fall Line Films.
  • Totally Board 2: New way of thinking (1992). Standard films.
  • Totally Board 3: Coming Down The Mountain (1993). Standard films.
  • Carving the white (1993). Rap Films.
  • Roadkill (1993). Fall Line Films.
  • Alive we ride (1993). Volcom.
  • Totally Board 4: Run To The Hills (1994). Standard films.
  • MTV Sports (1994).
  • The garden (1994). Volcom.
  • Freestyle swing (1995). Volcom.
  • Milk (1995). High Voltage Productions.
  • Totally Board 6: Carpe Diem (1996). Standard films.
  • Subjekt Haakonsen (1996). Volcom.
  • I Know What You Did Last Winter (1998). RJ Films.
  • The Haakonsen Faktor (1999). Volcom.
  • Extreme (1999). IMAX.
  • Luminous Llama (2000). Volcom.
  • Mt. Baker's Legendary Banked Slalom (Video) (2002).
  • Notice To Appear (2002). Fall Line Films.
  • White Balance (2003). Fall Line Films.
  • White Space (TV Short) (2003).
  • Først & sist (TV Series) (2003).
  • Big Youth Happening Two (2003). Volcom.
  • Escramble (2006). Volcom.
  • First Descent (2005). Universal studios.
  • AK and Beyond (2005). Universal studios.
  • Escramble (2006). Volcom.
  • Ticket to Ride (TV Series) (2006)
  • For Right or Wrong (2006). Burton snowboards.
  • Terje’s season pass (2007). Friday productions og Burton Snowboards.
  • That's It, That's All (2008). Brain Farm Productions
  • It's Always Snowing Somewhere: Part 1 (2008).
  • Standing Sideways (2011). Burton Snowboards.
  • We Ride The Story of Snowboarding (2012). Burn.
  • Jeremy Jones' Further (2012). Teton Gravity Research.
  • Supervention (2013). Field Productions
  • Veeco (2014). Volcom.
  • True to this (2014). Volcom
  • Snowboarding For Me (2014). Oakley.
  • Supervention 2 (2016) Field Productions

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://snowboardmag.com/stories/20-most-influential-snowboarders-last-20-years-0. 
  3. ^ http://www.trusnow.com/snowboard-ski-articles/Burton-Snowboards-Most-Influential-Riders.asp. 
  4. ^ Reed, Rob (2005). The way of the snowboarder. New York: Harry N. Abrams, inc., publishers. s. 133. 
  5. ^ «Teknikk som Maradonna». Varden. 8. juli 1986. 
  6. ^ The Haakonsen Faktor. Film.
  7. ^ First descent. Film.
  8. ^ http://whitelines.com/features/comment/terje-haakonsen-why-i-still-hate-the-olympics.html#qdFEkmQqlTOeCilm.97. 
  9. ^ http://snowboardmag.com/stories/the-olympic-issue-terje-haakonsen-interview. 
  10. ^ «Dropp drittmat på idrettsarrangementer». 
  11. ^ http://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51090414/04-09-2014. 
  12. ^ «Norsk idrettshelt anbefaler te for «immunitet» til sine 122.000 følgere: – Skadelig for alle som ser det». Aftenposten. 27. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]