Teodor Romzja
| Teodor Romzja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1911[1][2] Bocicoiu Mare | ||
| Død | 1. nov. 1947[1] (36 år) Mukatsjevo | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–), diakon (1935–), katolsk biskop (1944–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Collegium Russicum Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe | ||
| Nasjonalitet | 6 oppføringer
Sovjetunionen (1945–1947)
Kongedømmet Ungarn (1911–1920) Den første tsjekkoslovakiske republikk (1920–1938) den andre tsjekkoslovakiske republikk (1938–1938) Kongedømmet Ungarn (1938–1945) Ungarn | ||
Teodor Romzja (ukrainsk: Теодор Юрій Ромжа, Teodor Jurij Romzja; født 14. april 1911 i Velykyj Bytsjkiv/Nagybocskó i Máramaros fylke i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn. død 1. november 1947 i Mukatsjevo i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var biskop og apostolisk administrator for det rutenske gresk-katolske]bispedømmet Mukatsjevo. Han er en kristen martyr i den rutenske gresk-katolske kirke og ble saligkåret av pave Johannes Paul II.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Teodor Romzja ble født i 1911 i den transkarpatiske landsbyen Nagybocskó (ukrainsk: Velykyj Bytsjkiv) i det som den gang var det ungarske fylket Máramaros. Etter første verdenskrig ble hjemregionen hans en del av Tsjekkoslovakia. Han kom fra en gresk-katolsk, «rutensk» (russinsk) familie. Han fikk sin utdannelse blant annet ved Khust Gymnasium. Han fortsatte sine teologiske og filosofiske studier i Roma fra 1930 og utover, først ved Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe og, fra 1934 og utover, ved Det pavelige Collegium Russicum, som er under tilsyn av jesuittordenen. Han fullførte sine teologiske studier ved Gregoriana i Roma.[3]
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 25. desember 1935 ble Teodor Romzja ordinert til diakon i Roma, og den 24. desember 1936, i en alder av 25 år, ble han ordinert til prest av den russiske gresk-katolske biskopen Alexandre Evreinov. I 1937 returnerte Teodor Romzja til Tsjekkoslovakia for militærtjeneste. Fra 1939 tjenestegjorde han som gresk-katolsk prest i flere landsbyer i Transkarpatia, som ble gjenannektert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning. Romzja underviste ved det gresk-katolske seminaret i Uzhhorod, hvor han ble utnevnt til åndelig veileder på slutten av 1939.
Titulærbiskop, apostolisk administrator av Mukatsjevo
[rediger | rediger kilde]Den 8. september 1944 ble Romzja utnevnt til apostolisk administrator for Mukatsjevo-eparkiet, som var vakant etter biskop Alexander Stojkas død, og samtidig titulærbiskop av Appia. Den 24. desember 1944 ble han ordinert til biskop i Den hellige kors' opphøyelses katedral i Uzhhorod av den ungarske gresk-katolske biskopen av Hajdúdorog, Miklós Dudás O.S.B.M. Medkonsekrerende var János Scheffler, biskop av Satu Mare (Szatmár), og István Madarász, (latinsk) biskop av Košice.
I oktober 1944 okkuperte Den røde armé Karpato-Ukraina. Gjennom agitasjon og provokasjon utsatte de kommunistiske sovjeterne biskop Romzja press for for å forfekte og støtte annekteringen av regionen til Sovjet-Ukraina. Sovjetunionen krevde at biskop Romzja skulle undertegne Mukatsjevo-manifestet av 26. november 1944. Dette manifestet erklærte Karpatenes territoriale innlemmelse i Sovjetunionen. Biskop Romzja nektet å signere og krevde, en slutt på den rumensk-katolske kirkes innlemmelse i den russisk-ortodokse kirke. I desember 1944 var gresk-katolske kirker i det overveiende befolkede området Khust allerede overtatt av ortodokse kristne og senere innlemmet i den russisk-ortodokse kirke.
Den sovjetiske regjering forsøkte å bryte motstanden fra gresk-katolikkene, først og fremst rettet mot biskop Theodor Romzja. Det såkalte «Rådet for religiøse anliggender i den ortodokse kirke» kjempet for biskop Romzjas konvertering. Dette forehavende ble forsterket med anklager om separatisme i den anti-sovjetiske kampen, angivelig i samarbeid med ungarerne. Biskop Romzja ble også nektet å undervise i noen form ved gresk-katolske skoler og seminarer. Biskop Rozja etterkom ikke detten. Sovjetunionen intensiverte disse skremselsforsøkene ved å kreve at biskop Romzja skulle avstå fra påstått «anti-ortodoks» propaganda. Tidlig i 1946 ble Karpatene i Ukraina offisielt annektert av Sovjetunionen og innlemmet i Den ukrainske SSR.
Angpende «Romzja-saken» diskuterte Nikita Khrusjtsjov organisatoriske tiltak for et attentat på den gresk-katolske biskopen med Stalin. Den 27. oktober 1947, mens biskop Romzja var på vei hjem fra kirkefestivalen i Lavky i Mukatsjevo-distriktet, ble hestevognen hans påkjørt av en militærlastebil, og sjåføren ble drept av gjenger med kjeltringer. De gresk-katolske prestene og seminaristene som reiste med ham ble lettere skadet. Biskop Theodor Romzja fikk selv hodeskader og et dobbelt kjevebrudd. Han ble deretter innlagt på Mukatsjevos sykehus.
På sykehuset stabiliserte biskopens helse seg. Nok et angrep på biskopen fulgte: Pavel Sudoplatov bestilte en ampulle med giften curare fra toksikologisk avdeling (laboratorium nr. 12) for dette formålet. Med hjelp fra en overlege ble en kvinnelig agent infiltrert på Mukatsjevo-sykehuset som rengjøringshjelp. Søstrene av Basilianordenen som tok seg av biskop Romscha ble ført bort fra sykehuset, og biskop Teodor Romzja ble drept av giften den 1. november 1947.
Pavel Sudoplatovs brev
[rediger | rediger kilde]I et brev fra Pavlo Sudoplatov, general for statssikkerhet, til delegatene fra den 23. kongressen til Sovjetunionens kommunistiske parti, uttalte han at «I følge instruksjonene fra Khrusjtsjov, et medlem av politbyrået (sentralkomiteen til kommunistpartiet) i Ukraina og førstesekretæren i Ukraina, godkjent av Khrusjtsjov, ble Romzja eliminert i Mukatsjevo. Som leder av den gresk-katolske kirke hadde han aktivt motarbeidet at gresk-katolikker ble forent med ortodoksien.»<ref name=":02"/>
Etterspill
[rediger | rediger kilde]Biskop Romzjas levninger ble overført til katedralen i Uzhhorod og gravlagt der. Den gresk-katolske katedralen ble overtatt av den ortodokse kirken under sovjettiden. På slutten av 1991 ble denne katedralen gitt tilbake til den rutenske gresk-katolske kirkes bruk, og biskop Teodor Romzjas levninger ble undersøkt av det ungarske naturhistoriske museet. Prosessen for saligkåring ble startet ved Kongregasjonen for helgenkåringer i Vatikanet.
Biskop Teodor Romzja ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 27. juni 2001.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Onofrio Costantini (1654-1726) *1665
- Erkebiskop Filoteo Zassi O.S.B.M. (1654-1726) * bispeviet 1700
- Erkebiskop Basilio Matranga O.S.B.M. (1677-1748) *1716
- Erkebiskop Joseph Schirò O.S.B.M. (1690-1869) *1736
- Erkebiskop Jason Junosza Smogorževsky (1715-1788) *1758
- Biskop Petro Bielański (Bilyanskyi) (1736-1798) *1781
- Erkebiskop Anton Anhelovych (Angellowicz) (1756-1814) *1796
- Erkebiskop Mihail (Mychajlo) Lewicki (Levyckyj) (1774-1858) *1813
- Biskop Vasyl Popovics (1796-1864) *1838
- Biskop Jozef Gaganecz (1793-1875) *1843
- Biskop János Pásztélyi Kovács (1826-1891) *1875
- Biskop Ján Vályi (1837-1911) *1883
- Biskop Gyula Firczák (1836-1912) *1892
- Biskop Julije Drohobeczky (1853-|934) *1892
- Erkebiskop Antal Papp (1867-1945) *1912
- Biskop Miklós Mihály Dudás O.S.B.M. (1902-1972) *1939
- Biskop Teodor Romzja (1911-1947) *1944[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, «Theodor Georg Romzsa», oppført som Theodor Georg Romzsa, besøkt 26. september 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Fedor Romža, BNF-ID 16217804t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Turiĭ, Oleh, red. (2004). Church of the Martyrs: The New Saints of Ukraine. Lviv, Ukraine: St. John's Monastery, Pub. Division Svichado. s. 23. ISBN 966-561-345-6. OCLC 55854194.
- ^ romzha.html, lest 4. oktober 2025