Tenor kirkeruin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tenor kirkeruin
LandNorge
StedEidsberg
Kart
Kart
Tenor kirkeruin
59°33′39″N 11°15′48″Ø

Tenor kirkeruin eller Tenol kirkeruin (også skrevet som Thenol), ligger i Eidsberg i Indre Østfold, ca. tre km nord for Eidsberg kirke. Kirken ble bygget på slutten av 1200-tallet, og var anneks til Eidsberg kirke. Den var viet til apostlene Peter og Paulus. Etter reformasjonen 1536 ble kirken nedlagt, den stod øde fra ca. 1560 og på 1700-tallet var den svært forfallen.

Kirken ble oppført i tegl- og bruddstein på Tenol-jordet på gården Slitu i Eidsberg. Den nevnes i 1592 da bøndene på gårdene Slitu, Sletner og Mo la frem et brev som viste at kirken tilhørte dem. Kirken skulle ha vært ført opp med midler fra deres forfedre.

Kirken nevnes så i 1619 av biskop Glostrup som kan fortelle at kirken er lukket og forfallen, men at det ennå henger en klokke der. På begynnelsen av 1700-tallet skal ennå det meste av murene stå, men på ved århundrets slutt var murene så forfalt at man ifølge Wilse, som var sogneprest i Eidsberg på den tiden, bare kunne se omrisset av kirken.

Ruinene ble undersøkt arkeologisk mellom 1952 og 1956, av mag. art. Bernt C. Lange og arkitekt Håkon Christie. Ved utgravingene ble det funnet rester av kirkegårdsmuren, og flere begravelser. En av disse gravene lå skjevt orientert i forhold til resten, og den lå delvis innunder fundamentet for nordmuren i skipet. Utgraverne tolket dette slik at det har stått en eldre kirke på stedet, og koplet dette gravfunnet sammen med lag av trekull og sot. Det ble imidlertid ikke funnet noen form for steinkonstruksjoner i forbindelse med dette. Konklusjonen blir at det må ha stått en eldre kirke på stedet, at det må ha vært en stavkirke, og at den har brent før steinkirken ble bygd.

Kirken[rediger | rediger kilde]

Bygningen skal ha hatt et kort rektangulært skip i tillegg til et smalere kor som i utgangspunktet var kvadratisk for så å bli utvidet noe mot øst. Kirken kan ha hatt krysshvelv, da funn av teglstein med varierende profiler tyder på dette. Disse krysshvelvene skal ha hatt profilerte ribber i tillegg til at portalen, med vinduene, skal ha søyler og kapitéler i tegl. Vestportalens utsmykning har blant annet bestått av dekorerte steiner i kleberstein, som i dag blir brukt for å indikere portalens plassering ved ruinen.

Funn av en blyplate med en nagle tyder på at taket kan ha vært blytekket. Et lag av leire og knust tegl viser gulvets nviå. Dette laget kan ha vært selve gulvet eller fungert som underlag for et annet dekke. Kirken skal ifølge Herman Thoresens Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse ha vært «meget smuk».

Inventar[rediger | rediger kilde]

Kirken inneholdt blant annet en Madonnafigur, kronet (med kløveblad) og med Kristus på armen (også han kronet), fra første halvdel av 1200-tallet. Denne figuren ble reparert og oppmalt mest sannsynlig på 1700-tallet. Den oppbevares i Eidsberg kirke.

Det fantes også en ørn (mest sannsynlig brukt som bokstøtte) fra begynnelsen av 1700-tallet, som dermed må stamme fra en annen kirke.

I tillegg til dette inneholdt kirken en lysekrone i messing laget på 1400-tallet. I opphengene av jern er det festet et skjold med påskriften: «Denne Lysekrone er af Gud og forfædrene mig tilkommen Mogens Asbjørnsen Slittou og min hustru Anne Kristine Monsdatter Winsnes og givet...til Oppegaard Kirke...1751».

Det skulle ifølge Wilse finnes figurer av Aron og Moses, han mener også at altertavlen og prekestolen skal ha vært overført til en annen kirke (Oppegård kirke). Herman Thoresen forteller i boken Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse at en altertavle fra kirken skal ha vært på gården Slitu, men den skal ved en «feiltagelse» ha blitt hugget opp til ved, for så å bli solgt på en auksjon. Nøkkelen til kirken har derimot blitt tatt vare på.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christie, Sigrid og Håkon, Norges kirker, Bind 2 Østfold
  • Thoresen, Herman, Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]