Tapperhet i strid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Courage under Fire
Generell informasjon
Prod.landUSA USA
UtgivelsesårUSA 12. juli 1996
Lengde117 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegissørEdward Zwick
ManusforfatterPatrick Sheane Duncan
ProdusentDavid T. Friendly
KomponistJames Horner
Foran kamera
MedvirkendeMatt Damon
Meg Ryan
Denzel Washington
Lou Diamond Phillips
Michael Moriarty
Annen informasjon
Filmselskap20th Century Fox
Budsjett$46 million
Eksterne lenker

Courage under Fire (Norsk tittel: Tapperhet i strid) er en amerikansk krigsfilm fra 1996 regissert av Edward Zwick, med Matt Damon, Meg Ryan, Denzel Washington og Lou Diamond Phillips i hovedrollene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Oberstløytnant og bataljonssjef Nathaniel Serling (Denzel Washington) var involvert i en hendelse i Al Bathra under Gulf-krigen. Under en skuddveksling en natt klarer irakiske stridsvogner å overraske en gruppe amerikanske stridsvogner. Serling gir ordre om å åpne ild, men han treffer en av sine egne stridsvogner og dreper sin beste venn, kaptein Boylar. Detaljene fra kampen blir dekket over, og Boylar`s foreldre blir fortalt at deres sønn ble drept av fiendtlig ild. Serling blir deretter tildelt en kontorjobb. Senere får han i oppgave å avgjøre om Kaptein Karen Emma Walden (Meg Ryan) skal bli den første kvinnen til å posthumt motta Medal of Honor for tapperhet i strid.

Walden skal ha blitt sendt for å redde mannskapet på et Black Hawk-helikopter som hadde blitt skutt ned. De kom under kraftig ild fra irakisk infanteri. Kort tid senere ble også hennes helikopter truffet og skutt ned. De overlevende ble reddet neste dag, men Walden hadde blitt drept i løpet av natten. Serling begynner snart å legge merke til uoverensstemmelser mellom historiene til vitnene. Piloten berømmer Walden`s handlekraft, men han ble truffet og slått bevisstløs tidlig i kamphandlingene. Serling oppsøker Ilario (Matt Damon), som også berømmer Walden`s mot og tapperhet. Monfriez (Lou Diamond Phillips), derimot, påstår at Walden var feig og egentlig ville stikke av og la den bevisstløse piloten ligge igjen og bli funnet av irakerne.

Mannskapet fra det andre nedskutte helikopteret sier at de hørte den karakteristiske lyden av en M16 fra helikopteret til Walden, men Walden`s mannskap nekter for å ha avfyrt dette, fordi våpenet angivelig var tom for ammunisjon. Alle vitnene er enige om at Walden ble skutt i magen under et irakisk angrep kvelden før de ble reddet. Under press fra Det hvite hus og sjefen hans, brigadegeneral Hershberg (Michael Moriarty), for å finne ut av saken så raskt som mulig, lekker Serling historien til journalist Tony Gartner (Scott Glenn) for å forhindre en ny cover-up slik som skjedde med vennen hans, Boylar. Når Serling legger press på Monfriez under en biltur, tvinger Monfriez ham ut av bilen med pistol, før han begår selvmord ved å kjøre inn i fronten på et møtende tog.

Serling tar en ny prat med Ilario som innrømmer at Monfriez egentlig ønsket å unnslippe i ly av mørket, noe som innebærer å la den bevisstløse piloten ligge igjen. En med-soldat var enig med Monfriez, Ilario var ikke sikker på om dette var en god ide, men Walden nektet blankt å gå fra den skadde piloten. Monfriez og Walden trekker våpen mot hverandre, idet en irakisk infanterist plutselig dukker opp rett bak Monfriez. Walden skyter mot irakeren. Monfriez tror feilaktig at han var målet, så han skyter Walden i magen og hun blir alvorlig såret. Neste morgen blir Walden igjen for å dekke evakueringen, og hun avfyrer en M16. Monfriez løy bevisst til redningsmennene, og sa at Walden allerede var drept slik at hun ble etterlatt og ikke kunne fortelle hva som egentlig skjedde. Serling presenterer sin endelige rapport til Hershberg. Walden`s datter mottar Medal of Honor under en seremoni i Det hvite hus. Senere besøker Serling foreldrene til Boylar, og han forteller sannheten om hvordan sønnen deres døde. De tilgir ham for hans rolle i dødsfallet.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]