Tangelvelibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tang-elveøyenstikker»)
Tangelvelibelle
Hannen har et tangformet, lett synlig vedheng bakerst på kroppen.
Nomenklatur
Onychogomphus forcipatus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
tangelvelibelle[1]
(tang-elveøyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieElvelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa
i sørlige Norge langs kysten til Kristiansand.
Inndelt i

Tangelvelibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen elvelibeller (Gomphidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tangelvelibelle er utbredt i Europa, men ikke lengst nord. Finnes i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand.[1] Nymfen er avhengig av sakteflytende, næringsrike elver og bekker i lavlandet, en habitattype som er sterkt påvirket av jordbruksaktivitet og kanalisering/drenering. Arten var rødlistet på 2010-lista, men kvalifiserer ikke lengre for rødlisting etter IUCN-kriteriene bl.a. på grunn av flere nyere funn som har resultert i økt forekomstareal. Arten er påvist på mange nye steder i de samme områdene som den tidligere var kjent. Vannkvalitetsforbedrende tiltak i landbruket ser ut til i en årrekke å ha hatt en mer positiv virkning for bestandene av denne arten enn tidligere antatt.[2]

I syd Europa finnes underarten (varianten) Onychogomphus unguiculatus (van der Linden 1823)

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Fargene på kroppen er svart og gult. Hannen har en lett synlig «tang» (anal-vedheng) bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 55 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever i sandbunnen av sakteflytende elver.

Eggene legges i vann. Nymfen overvintrer delvis nedgravd. Utviklingen tar 3-5 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannen flyr (patruljerer) lavt og hurtig langs elven, like over vannoverflaten, gjerne over mindre øyer og lignende. Hunnen sitter ofte gjemt i vegetasjonen og er vanskeligere å oppdage.

Flygetiden er fra mai til august.

Tangelvelibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av tangelvelibelle Onychogomphus forcipatus som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]