Tan Houlan
| Tan Houlan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1940 | ||
| Død | 1982 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Beijings pedagogiske universitet | ||
Tan Houlan (kinesisk: 譚厚蘭; pinyin: Tán Hòulán, født 1937 i Wangcheng i provinsen Hunan i Kina, død 1982) var kvinnelig rødegardist under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Hun var på sin tid svært godt kjent, som en av «Beijings fem ledende rødegardister».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tan Houlan ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1958.
Hun studerte politisk utdannelse ved Beijings pedagogiske universitet under opptakten til kulturrevolusjonen. Ettersom hun motsatte seg «arbeidsgruppene» ved universitetet under ikkeinnblandingskampanjen lansert av Liu Shaoqi og Deng Xiaoping sent juni/tidlig juli ble hun under en kampsesjon fordømt som reaksjonær, og nær knekket. Men med støtte fra kulturrevolusjonsgruppen og statsminister Zhou Enlai ble hun raskt renvasket.
Kulturrevolusjonen[rediger | rediger kilde]
Hun ble så leder for rødegardistgruppen Jinggangfjellregimentet (senere Jinggangfjellkommunen) ved Beijings pedagogiske universitet, som skulle få stor betydning i store deler av landet. Hun fikk dermed en svært ledende stilling blant rødegardistene.
Tan Houlan var lederen for en gruppe på 200 rødegardister fra Beijings pedagogiske universitet som i november 1966 reiste med tog til filosofen Konfucius' fødeby Qufu i Shandong, der de 28. og 29. november arrangerte anti-konfucianske massemøsnstringer med 100.000 deltakere, og så satte i gang en omfattende herjing av Konfuciustempelanlegget.[1] Ødeleggelsene var store, og under dette raidet engasjerte hun seg også i kampen for å bringe forenklede kinesiske skrifttegn til gjennomslag. I løpet av én enkelt måned, frem til 7. desember 1966, skal hun ha forestått brenningen av 2 700 bøker skrevet med tradisjonelle tegn.[2]
Hennes lederskap av rødegardistenes Jinggangshanregiment (oppkalt etter fjellpartiet Jinggangshan som spilte en rolle i det kinesiske kommunistpartis tidlige historie) gjorde henne til en av de fremste rødegardister i Beijing. Hennes gruppe stilte seg til disposisjon for Mao Zedong og Kulturrevolusjonsgruppen i kampen mot vandree på kapitalismens vei under og etter kampanjen Kritisér den borgerlige reaksjonære linje sent 1966-tidlig 1967.
Hun skrev også i det kommunistiske teoretiske tidsskriftet Røde Fane, muligens ved hjelp av en «ghostwriter», Li Shaoming.
Under de kaotiske årene 1967 og 1968 ble hun tett assosiert med ultramaoistiske partifolk som Wang Li, Guan Feng, Qi Benyu og Lin Jie.
Etter kulturrevolusjonen ble Tan Houlan arrestert og satt i fengsel i 1978. Rettssaken mot henne fant sted sent i 1982.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution, Harvard University Press, 2006, s. 119
- ^ Big5.China.com. "Big5.China.com." 文革中五大學生領袖今何在. Sist besøkt 2009-04-26.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution. Harvard University Press, 2006 ISBN 0-674-02332-3
- Alessandro Russo: «The Conclusive Scene: Mao and the Red Guards in July 1968», i east asia cultures critique, Volume 13, Number 3, Winter 2005, s. 535-574
- Guo Jian, Yongyi Song, Yuan Zhou: Historical Dictionary of the Chinese Cultural Revolution, Scarecrow Press, 2006, s 273.