Diskusjon:Østersurt

Østersurt og spiselighet

Ser at østersurt har blitt ført opp som spiselig, med Sopp og nyttevekstforeningen som kilde. Dette til tross av at det er funnet pyrrolizidinalkaloidene lykopsamin i Mertensia bakeri og Mertensia ciliata, mens den sistnevnte inneholder også intermedin.^{1 - s.-199} Begge disse artene er slektninger til østersurt (Mertensia maritima). Der det virker som om østersurt ikke er undersøkt, men det bør antas at den også inneholder slike pyrrolizidinalkaloider.

Lykopsamin og intermedin har en LD₅₀ på 1500 mg/kg kroppsvekt hos brunrotte.^{2 - s.-6} De er ikke så akutt giftige, men de er allikevel bittelitt over 7 ganger giftigere enn isopropylamidsalt av glyfosat med sin LD₅₀ på 10 537 mg/kg kroppsvekt brunrotte.³ Dette er ikke det å hyle for, når det gjelder akutt giftighet. Men pyrrolizidinalkaloider er kjent for å:

• Brytes sakte ned i levra, og akkumuleres opp relativt fort.
• Være i stor grad levertoksiske. Det er igjennom dyreforsøk etter dyreforsøk vist store skader på levra med bl.a. nekroser og veneokkulasjon i levra (de små levervenene inne i levra sammensnevres). Veneokkulasjon kan fort bli skrumplever og i verste fall død.⁴ Altså det er kjent at noen har inntatt planter med pyrrolizidinalkaloider i uker, måneder, ja kanskje år, før dem merker forgiftningssymptomer.
• Pyrrolizidinalkaloidene er også kjent for å kunne alkylere baser i DNA og proteiner.⁴ Mens pyrrolizidinalkaloidene som er diestere, er også kjent for å kunne alkylere to baser i DNA, og danne en kjemisk mutasjon.⁴ Skjer dette i genet for proteinet, som styrer celledeling, så har du en potensiell kreft. Altså en rekke planter, som inneholder pyrrolizidinalkaloider er kreftfremkallende.⁴

Culvenor (en forsker) publiserte i 1983 en vitenskapelig publisering, som sier dette: «Summarising doses reported to cause tumours, found that they ranged from 2 to 6 µg/kg per day for an initial short period and subsequently 0.2 to 3 µg/kg per day for periods up to one year.»^{4 - s.-31} Dette er da pyrrolizidinalkaloider som en finner i lignende planter.

Dette kan også kombineres med, at Sopp og nyttevekstforeningen også har ført opp arter i forglemmegeislekta, som spiselig. Hos artene eng– og skogforglemmegei, så er pyrrolizidinalkaloidene syoscorpin, symphytin, scorpioidin og 7-acetylscorpioidin funnet.^{1 - s.-199} Der symphytin har en LD₅₀ målt til 130 og 300 mg/kg kroppsvekt.^{2 - s.-6} Noe som gjør at symphytin er 35,123 eller 81,054 ganger giftigere enn isopropylaminsalt av glyfosat. Symphytin er også en karsinogen, altså det er kreftfremkallende.⁴ Det er flere helseskadelige planter, som Sopp og nyttevekstforeningen promoterer til matbruk. Men flere av dem er ok, og bruke i små mengder en gang i blant. Men ikke som mat. Dette sier vel heller mere om hvor troverdig Sopp og nytteveksforeningen er som kilde, istedet for hvor spiselig østersurt er.

Det er kun én art i rubladfamilien, som jeg har sett kan være ok å bruke litt som pynt på mat o.l. en sjelden gang i blant. Dette er agurkurt, som inneholder 0,001 % av tørrvekten pyrrolizidinalkaloidene amabilin, intermedin, 7-acetylintermedin, lycopsamin, 7-acetyllycopsamin, supinin, thesinin og thesinin-4'-O-β-D-glykosid.^{51 - s.-192}

¹ Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties

² COMMITTEE ON TOXICITY OF CHEMICALS IN FOOD, CONSUMER PRODUCTS AND THE ENVIRONMENT

³ PubChem - Glyphosate-isopropylammonium

⁴ Pyrrolizidine Alkaloids Structure and Toxicity

⁵ Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen: Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians Timber Press Inc. 2005 ISBN 0-88192-750-3 s. 103

Alf-Marius diskusjon 26. jul. 2021 kl. 20:37 (CEST)

@Amdb73:Takker nok en gang for innspill på et område jeg ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere riktigheten av.

På den annen side har jeg oppfattet at tanken bak wikipedia er nettopp muligheten for å oppgi hva forskjellige kilder sier om et emne, og deretter la leseren vurdere de tilgjengelige opplysningene uten at wikipedia påtar seg et redaksjonelt ansvar for å bestemme hvilken kilde som er den mest troverdige. Nyttevekstforeningen er ikke alene om å oppgi denne planten som spiselig. PfaF viser også til at denne planten er ansett som spiselig i en rekke kilder, og har tradisjon for å bli spist, uten at det finnes kjente rapporter om forgiftninger.

De fleste land i verden tillater at folk røyker, og det kan selvfølgelig diskuteres hvor klokt det er, men når det står på pakka at «røyk dreper» vil mange velge å la være. Er det et alternativ for deg å skrive: «Det er kjent at andre planter i denne slekten inneholder giftige pyrrolizidinalkaloider som kan være svært skadelige selv om det ikke forårsaker merkbare symptomer.»

Det at nyttevekstforeningen mener at den er spiselig er en enkel kildebelagt faktaopplysning som en leser kan velge å være enig eller uenig i. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 26. jul. 2021 kl. 21:15 (CEST)

Jeg får også lyst til å føye følgende argument til diskusjonen:

Siden det virker viktig for deg å understreke at NSNF ikke har tilstrekkelig dokumentasjon for sine påstander om spiselighet, er nettopp det faktum at de opplyser at denne planten er spiselig en vesentlig opplysning. En slik kontroversiell opplysning bør ikke fjernes fra wikipedia, men heller løftes fram ved å utdype det kontroversielle på en nøytral og verifiserbar måte. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 26. jul. 2021 kl. 21:49 (CEST)

Forslag til formulering

@Amdb73: Din tekst:

Østersurt har tidligere vært brukt litt som mat. Da den vist skal smake som østers, derav dens navn. Men den inneholder aller mest sannsynlig akkumulerende leverskadelige pyrrolizidinalkaloider, som også har en kreftfremkallende effekt.{{Sfn|Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity}} Det er funnet lycopsamin i Mertensia bakeri og Mertensia ciliata, men det er også funnet intermedin i M. ciliata.<ref name=DPABSDBP />

Forslag til utdypende tekst:

Østersurt oppgis som spiselig i Norges sopp- og nyttevekstforbunds «nyttevekstleksikon» og har en viss betydning i enkelte kulturers mattradisjoner. Noen etnobotaniske studier antyder at planten har blitt spist av inuitter i Alaska.[1] Det sies at den lukter som østers, noe som også har gitt den dens norske og engelske navn.[2] Andre arter i samme slekt, Mertensia bakeri og Mertensia ciliata, inneholder lycopsamin Det er dessuten funnet intermedin i M. ciliata.<ref name=DPABSDBP />. Disse stoffene er i gruppen pyrrolizidinalkaloider. De kan akkumuleres i organsimen, føre til alvorlige leverskader og være kreftfremkallende.{{Sfn|Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity}} Det er sannsynlig at også østersurt inneholder pyrrolizidinalkaloider, noe som taler mot det å benytte den i matlaging.

Håper det har med det som trengs for å utruste leseren med god forstand. På denne måten kan de (les:jeg) til og med besøke NSNFs sider uten å bli helt villedet😆 – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 26. jul. 2021 kl. 22:25 (CEST)

@Abuluntu:Det ser ganske bra ut, men lycopsamin og intermedin er begge pyrrolizidinalkaloider. Vet ikke om det kom tydelig frem, men lycopsamin er i begge disse artene, men kun M. ciliata av disse inneholder intermedin.

Ellers beklager jeg at jeg ble brysk. Men jeg anbefaler den boka (siste kilden her). Sammen med disse:

• Wink, Michael og Wyk, Ben-Erik van: Mind-altering and poisonus plants of the world Timber Press inc. 2008 ISBN 978-0-88192-952-2
• Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7

Skulle ønske jeg hadde mere tid til Wikipedia, men jeg har nå blitt admin med noen andre i fjesboksiden 'Villblomster', noe som også er en del jobb alene.

Alf-Marius diskusjon 26. jul. 2021 kl. 23:16 (CEST)

Takk igjen for gode utdannende tilbakemeldinger. Jeg har allerede skaffet meg en samlet oversikt over et hundretalls planter i norsk flora som jeg med tiden ønsker å skrive mer om. Det jeg skriver om er omtalt som planter man kan bruke i mat. Jeg er ikke interessert i å forgifte meg selv eller andre, så du kan ha tillit til at jeg tar imot de innspillene du kommer med. Jeg leter også selv etter slike opplysninger når jeg skriver om plantene, men jeg klarer ikke å ettergå opplysningene i hvert enkelt tilfelle før jeg konsentrerer meg om én artikkel. I mellomtiden lar jeg NSNF ta ansvaret for hva de skriver ved å vise til dem som kilde til de plantene som er samlet i kategorien Kategori:Nytteveksleksikonet. Navnet på denne ressursen gjør den interessant for wikipedia, og hvis vi kan utdanne folk på ting NSNF velger å skjule bak betalmurer skulle det være en god ting. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 27. jul. 2021 kl. 08:06 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Østersurt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20211107162745/http://www.vr-unipress.de/ til https://www.vr-unipress.de/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jan. 2022 kl. 10:33 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Østersurt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20220712222652/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/boragina/merte/mertmar.html til https://denvirtuellafloran.se/flora/di/boragina/merte/mertmar.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. mar. 2023 kl. 15:29 (CEST)