Diskusjon:Pinnekjøtt

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ulike tradisjoner[rediger kilde]

Det er litt uenighet om kva som er tilbehør til ribbe. Opprinnelig av surkål og rødkål ført opp og dette er normalt tilbehør på Sunnmøre. Dette vart sletta, men det rette vil kanskje være å skrive om artikkelen og vise at det er ulike tradisjoner rund dette måltidet. Eg satte tilbake denne endringa og venta på neste utspel. No har en person satt tilbake min endring med ei begrunning som eg ikkje heilt forstår. La oss bli enige om korleis denne artikkelen skal sjå ut.Karon 27. jul 2007 kl. 17:08 (CEST)

Jeg tror ikke at surkål og rødkål er det vanligste tilbehøret og har aldri fått det og bruker heller ikke det, men jeg har satt det til i artikkelen ut fra det som er skrevet her. --Nina 27. jul 2007 kl. 17:25 (CEST)

Diverse oppskrifter på pinnekjøtt[rediger kilde]

Ingen av disse bruker hverken surkål eller rødkål, Jeg har spist pinnekjøtt over hele landet, aldri fått servert surkål til. Surkål serveres til Ribbe. Vennlig hilsen --Jarvin 27. jul 2007 kl. 17:36 (CEST)

Dette viser det eg forsøker å få fram; det er forskjellige tradisjoner og lokale varianter. Wiki burde kanskje vise dette i staden for å undertrykke dette. Å berre slette informasjon skil det skjedde i dette tilfellet blir litt feil. Det kan være at det er andre med andre tradisjoner og dei bør vel oppfordrast til å beskrive desse i et eget felt med alternativt tilbehør. -- Karon 27. jul 2007 kl. 17:47 (CEST)

Navnet: Fra sidepinnene eller bjørkepinnene?[rediger kilde]

Ikke bare stiller jeg meg sterkt tvilende til den referansen som er gitt for at navnet stammer fra bjørkepinnene – avsnittet synes nå å motsi seg selv, idet de første setningene impliserer at «antagelsen» om at ordet «har noe med tilberedelsesmetoden å gjøre; at det heter pinnekjøtt fordi det angivelig kokes på pinner» ikke medfører riktighet. Og så kommer altså den siste setningen og stille og rolig slår fast at jo, det er nettopp det som er den riktige forklaringen ...

Dette må i alle fall ryddes i – og jeg ser helst at vi krever en bedre referanse enn en kommentar en passant i en oppskrift. — the Sidhekin (d) 7. jan 2009 kl. 01:31 (CET)

Jeg antar som deg at navnet har sammenheng med ribbena - altså kjøttpinnene - og leter kontinuerlige etter en (eller flere) referanser med tyngde. Står på pinne… praktisk talt. 91 7. jan 2009 kl. 06:41 (CET)
Det ble litt sent i går. skal rydde i dag. Jeg har bladd gjennom hundrevis av sider med søkeord: navnet pinnekjøtt. Jeg har ikke funnet noen kilder som sier det har med kjøttet å gjøre. I Gyldendals nye store kokebok 8. opplag trykket i 1971 side 288 heter det: Navnet «pinnekjøtt» stammer vel fra denne gammeldagse kokemåten: Legg avbarkede bjerkepinner i kryss i bunnen av kjelen.......... Da jeg bestilte pinnekjøtt på en bedre restaurant i Rogaland for første gang fikk jeg jeg servert noen kjøttstykker som var langt fra ribba. Jeg påpekte at dette ikke var pinnekjøtt. Restauranten holdt på sitt -Det er kokt på pinner, ergo pinnekjøtt. Så nå tenker jeg det for stå at navnet kommer fra bjørkepinnene inntil noen andre kommer med bedre kilder. Vennlig hilsen Jarvin 7. jan 2009 kl. 13:04 (CET). PS:Gyldendals nye store kokebok er vel den største kokeboken i Norge med ett opplag på ca. 200 000.
Problemet er ikke at boka ikke er stor, men at den driver med gjetting (særlig tydelig i det du siterer: «kommer vel fra»).
Den restauranten stiller jeg meg enda mer tvilende til – jeg har ikke problemer med å finne referanser på at pinnekjøtt er ribbe («Pinnekjøtt eller saueribbe, fåreribbe eller bare ribbe - kjært barn har mange navn alt etter hvor på Vestlandet man kommer fra.»). :)
Hva skal man si, når man ikke finner en overbevisende kilde, hverken den ene eller andre veien? Det var jeg som engang ba om referanse på påstanden om at navnet kom fra ribbenene, og om vi nå snur og sier at det kommer fra bjørkepinnene, vil jeg gjerne se en skikkelig referanse for det også. (Eller har vi snudd nok en gang? Jeg er ikke sikker på hvordan jeg leser dagens versjon ...) — the Sidhekin (d) 7. jan 2009 kl. 19:29 (CET)
http://www.siste.no/jul/article3195745.ece er kanskje anvendelig som referanse for «Pinnikjot»? — the Sidhekin (d) 7. jan 2009 kl. 19:45 (CET)
Du skal ikke kimse av Gyldendals nye store kokebok. ;) I reklamen står det:«I 50 år har Gyldendals store kokebok vært selve «matbibelen» for alle som er glad i å lage god mat. Boken er redigert av Ingrid Espelid Hovig – Norges fremste eksponent for sunn, god, norsk mat til hverdags, så vel som til høytids- og merkedager.» Og det er faktisk sant. Jeg vet ikke om en annen norsk kokebok med slik tyngde. Skal man ha bedre kilder bør en vel benytte Finn-Erik Vinje. Jeg har brukt så mange timer på dette, så jeg er ved veis ende på denne debatten. Artikkelen om Pinnekjøtt er viktig og det bør være rett det som står der. Og her har det vært mye synsing. Du får stå på Sidhekin. :) Vennlig hilsen Jarvin 7. jan 2009 kl. 20:09 (CET)
Jeg er sikker på at den er en autoritet (eller kanskje selve autoriteten?) på matlaging, men jeg stiller like fullt spørsmål ved dens tyngde i etymologiske spørsmål. :) Vel, jeg får se hva jeg finner. :-\ — the Sidhekin (d) 7. jan 2009 kl. 20:23 (CET)
Må vi skrive at det er en av delene? Vi kan skrive noen mener at navnet kommer av bjørkepinnene, men da pinnekjøtt er saueribbe så kan det også vise til ribbbeina. Da trenger vi ikke å ha en tung referanse. De aller fleste bruker idag en rist til kokingen så jeg er ikke helt sikker. I min familie har det aldri blitt brukt bjørkepinner. Nina 7. jan 2009 kl. 20:25 (CET)
Vi bør fortsatt ha en referanse for at (noen mener) det viser til ribbeina; om ikke slikt kan oppdrives, er det originalforskning og bør kuttes. Jeg skal som sagt se hva jeg finner; mye på webben ser ut til å ha tatt det fra oss, så det er mer vrient enn det ellers kunne ha vært.
Men som du sier, vi trenger ikke noen tung referanse med mindre vi konkluderer med hva som er riktig og galt. Så med mindre jeg (eller andre?) finner en slik tung referanse, ser jeg helst at vi bare presenterer hva vi har – uten å konkludere. — the Sidhekin (d) 7. jan 2009 kl. 20:39 (CET)
Javel da the Sidhekin! Nå har jeg tatt kontakt med språkrådet. Så nå venter jeg et telegram i løpet av kvelden. Da vil jeg rette meg etter det svaret vi får fra språkrådet. PS. Ha en koselig aften. Vennlig hilsen Jarvin 7. jan 2009 kl. 22:22 (CET)
  • Epost fra språkrådet.

Nå har jeg fått svar fra Marit Hovdenak (rød lenke, flaut) som er seniorrådgiver i Språkrådet. Hun fikk Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening sin ordbokpris for 2007. Antar at hun har nok faglig tyngde for de fleste av oss. Hun skriver at navnet kommer fra pinnene som ligger som en rist i pannen. Nå deltar jeg helt sikkert ikke i denne debatten mer.:) PS. Har lastet opp mailen på commons, ligger til venstre her. Fant ikke en passende kategori. Vennlig hilsen Jarvin 8. jan 2009 kl. 18:17 (CET)

Nå skal det sies at hennes argument om at vi ville kalt svineribbe det samme ikke henger på grep, siden pinnekjøtt stammer fra vestlandet hvor sauehold alltid har vært vesentlig mer utbredt enn svinehold. Det skal også nevnes at store norske leksikon refererer til den det norrøne ordet "pinnikjot." (http://www.snl.no/pinnekjøtt) Det burde iallefall taes med at det er strid om opphavet til navnet.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.48.89.20 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Er nokså sikker på at Språkrådet her er på bærtur og ikke sauesanking! — Jeblad 3. des 2009 kl. 22:38 (CET)
Praktisk sett, så snakker vi om dampet kjøtt - ikke kokt i vann. Da var det nødvendig med noe under kjøttet som holdt det over vannet, som jo måtte være der for å bli til damp. Før jernristen ble gjengs, var det lettest å gå til nærmeste tre - eller i vedbua. (Det har jeg selv gjort, og kan bekrefte at smaken ikke blir merkbart endret ved overgang til rist.) Neste ledd: Har noen egentlig hørt om ribbein omtalt som pinner i annen sammenheng? Vedpinner er kjent som opptenningsved bl.a. Men det er og blir synsing - og jeg aner at vi får en reprise her hvert år, siden løsningen på mysteriet er skjult i et dunkelt hjørne av norgeshistoriens mest ubeskrevne periode. Kanskje det var et mysterium allerede da? --Bjørn som tegner 3. des 2009 kl. 23:40 (CET)
Joda, jeg har hørt om både pinner, kjøttpinner og pinnesider i andre ribbesammenhenger også. Men er det rester av gammel bruk eller er det nyord inspirert av pinnekjøtt? Det får vi overlate til kildene å avgjøre. — the Sidhekin (d) 4. des 2009 kl. 08:29 (CET)
... og fårepinner og svinepinner ... men oksepinner er visst noe helt annet ... ;-) — the Sidhekin (d) 4. des 2009 kl. 08:47 (CET)
Retten het "pinnesteik" før, da den ble stekt, før dei kom damping og bjørkepinner inn i bildet i det hele tatt.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.89.199.122 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

@4ing: Artikkelen innledes med at det er en «norsk matrett». Rent formelt utelukker det for så vidt ikke at retten finnes i andre land, men jeg synes likevel det blir upresist fordi det lett forstås slik at dette er rent norsk rett (oppfunnet i Norge eller brukes bare i Norge). --Mvh Erik d.y. 20. des. 2016 kl. 16:24 (CET)[svar]

@Erik den yngre: Når du omskriver til: «Pinnekjøtt er en tradisjonell matrett blant annet i Norge» mener jeg det ikke nødvendigvis blir mer presist, heller tvert imot. Det impliserer nemlig at dette er en tradisjonell matrett også i flere andre land, noe det neppe er (med mulig unntak for Island). Den opprinnelige teksten samsvarer også godt med resten av teksten i artikkelen. - 4ing (diskusjon) 20. des. 2016 kl. 20:50 (CET)[svar]
Tja. Jeg vet ikke hvor vanlig dette er i andre land, det er forsåvidt også et definisjonsspørmål når det faktisk er så mange varianter (for meg personlig er den dampede varianten en annen rett enn den steikte/grillede). Sauekjøtt er jo utbredt, kanskje det mest utbredte. Kan godt hende du har rett at dette er en rett i Norge med mulig avlegger på Island. Uansett trenger vi kilder som sier noe konkret om utbredelse. Likevel leser jeg «norsk rett» som noe eksklusivt norsk. Da jeg var i Sverige for et par uker siden fikk jeg høre at lutefisk er en "svensk" rett, de hyggelige vertene ble forundret det jeg antydet at det tvert i mot er en "norsk" rett. --Mvh Erik d.y. 20. des. 2016 kl. 23:34 (CET)[svar]

Pinner og dampkoking[rediger kilde]

Jeg har sett gjennom kildehenvisningene fra Fogdtdals matleksikon, og i samtlige oppskrifter står det at kjøttet først skal dampkokes på en rist enten av trepinner eller metall. Dette står både for Møre, på side 1689, for Hordaland (kalt Pinnasteik), på side 1659, om Bergen, på side 1638, Sogn og Fjordane (kalt Julesteik), på side 1862 og Telemark (kalt Saueribbe), side 1916. Der det derimot er stor variasjon er på etterbehandling av kjøttet. Noen serverer det rett etter dampkoking, mens andre har det i ovn, steker, etc. Altså må vel dampkoking sies å være et fellestrekk? Når det gjelder hvorvidt retten er norsk, så spiser de ikke "pinnekjøtt" på Island - men heller "hangikjöt"? Uansett sier kildene at tørket og saltet saueribbe spredte seg fra Norge til Island og Færøyene, altså bekrefter kildene at opphavet er norsk. Lutefisk er noe helt annet, hvor det strides om retten opprinnelig kommer fra Norge, Sverige, Nederland eller Tyskland. Den er fremdeles populær i Norge, Sverige og Finland. -- Murk (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 11:26 (CET)[svar]

Om dampkoking på pinner er et fellestrekk så har vi kanskje en sirkelargumentasjon? Altså at pinnekjøtt per definisjon er kjøtt som dampes på pinner, ergo er dette et fellestrekk og bjørkepinnene, ergo dette navnet. For meg personlig opplevde jeg dampkoking på pinner som et merkelig påfunn som jeg ble vitne til da jeg var i Bergen en jul, dampkoking var jeg helt unødvendig når kjøttet skulle grilles! Mine personlige erfaringer skal naturligvis ikke inn i Wikipedia, men det indikerer at bildet er mer sammensatt. Jeg antar at dampkokemetoden har spredt seg mest av en eller annen grunn. --Mvh Erik d.y. 21. des. 2016 kl. 18:34 (CET)[svar]
Det er klart at det finnes en rekke andre måter å tilberede kjøttypen som i dag selges i butikken under navnet «pinnekjøtt». Men dette er vel en artikkel om retten «pinnekjøtt» og ikke råvaren? Ref. definisjonen i starten av artikkelen. Og da skal ikke dette være en artikkel der man skal liste opp en haug med aparte tilbredningsmåter av saltet og tørket saueribbe? Etter min mening blir da blir artikkelen for lang, kuriøs og rotete. Eventuelt får man vel lage en egen artikkel om saueribbe (akkurat på samme måte at det finnes både en artikkel om retten Bacalao og en annen om råvaren Klippfisk). I en slik artikkel vil det være mer naturlig at du nevner alle de andre rettene man kan lage med samme type kjøtt. For øvrig er det veldig vanskelig å dobbeltsjekke kildene dine, fint hvis du kan oppgi sidetall. Finner for eksempel fremdeles ingenting i Fogdtdals matleksikon som bekrefter dine påstander. --Murk (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 22:04 (CET)[svar]
Det blir i såfall et definisjonspørsmål. Men kildene er ikke presise nok til å avgjøre om det dampkoking på pinner må regnes som et definerende kjennetegn. På meg virker det som et kontinuum av ulike metoder uten skarpe grenser, feks er koking i vann ikke så ulikt dampkoking. Noen "ettersteker" i noen minutter, andre lar steking være hele prosessen. Kokebøker er en ting, men det som trengs er kulturhistoriske redegjørelser og de kildene jeg har funnet i den sjangeren er for fragmenterte. WP skal ikke være en kokebok, så historikk, geografi, kontekst etc er viktig. Så lenge dette ikke er avklart får vi bare leve med "rotet", men det er jo alltids mulig å dele opp i seksjoner etter f.eks tilberedingsmetode. Mvh Erik d.y. 22. des. 2016 kl. 00:48 (CET)[svar]

Jeg skal finne frem sidetall og mer nøyaktige sitater ved en senere anlednung slik at dette blir skikkeig verifiserbart. God jul --Mvh Erik d.y. 23. des. 2016 kl. 11:24 (CET)[svar]

@Murk: Noen av endringene dine er OK, men du har også lagt inn endringer som legger til grunn at dampkoking er den "egentlige" eller "opprinnelige" metoden. Med de foreliggende kildene er det ikke grunnlag for gjøre en slik syntese eller legge inn et slikt premiss. --Mvh Erik d.y. 30. des. 2016 kl. 22:48 (CET)[svar]

Aktuelle kilder[rediger kilde]

http://forskning.no/mat-mat-og-helse-jul/2008/02/tviholder-pa-ribbe-og-pinnekjott --Mvh Erik d.y. 23. des. 2016 kl. 11:23 (CET)[svar]

Fortid vs nåtid[rediger kilde]

Artikkelen har tildels inkonsistent tidsangivelse. Dels fortid (beskriver tradisjon, slik det var), dels nåtid (hvordan det gjøres). --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 00:04 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Pinnekjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 05:22 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Pinnekjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. mar. 2021 kl. 14:46 (CEST)[svar]