Talayotkulturen

Talayotkulturen (også stavet Talaiot) var en forhistorisk kultur mellom 1200-tallet f.Kr. og 200-tallet f.Kr. på øygruppen Balearene i Middelhavet, blant annet øyene Mallorca, Menorca, og Ibiza. Kulturen bygde flere megalittisk monumenter, særlig tårnlignende bygninger av store steinblokker, og det finnes fortsatt mange spor av disse, særlig er det mange ruiner på Mallorca. Til sammen finnes det rundt 274 av disse. Mens noen ganske sikkert var forsvarsanlegg er meningen med andre ennå ikke forstått.

Kjennetegn og levninger[rediger | rediger kilde]

Talayotkulturen var en megalittkultur (betyr «stor stein») i tiden mellom bronsealderen og begynnelsen av jernalderen, preget av bygging av tårn og andre byggverk med store steiner. Navnet talayot er castilliansk mens talaiot er katalansk som begge er avledet fra arabisk atalaya som betyr «utsiktstårn». Begrepet «talayotkulturen» ble først fremmet av den lokale arkeologen Joan Ramis fra Menorca.

Mallorca har med sin mer isolerte bosetning fått større monumenter som «Clapers de gegants» («Gigantiske steiner») mens det på Menorca har oppstått mer tradisjonelle talayotmonumenter. På øyene Ibiza og Formentera har det ikke blitt funnet slike steinmonumenter.

Lignende strukturer er funnet på Korsika, Sardinia og Pantelleria. Man har derfor antatt at det var en kobling mellom de tidligere kulturer i det vestlige Middelhavet. Det er en teori om at talayotkulturen kom med andre folkeslag fra det østlige Middelhavet, men man antar nå talayotkulturen i stor grad var selvstendig, men forbindelser til andre kulturer kan ikke utelukkes.

Kronologi[rediger | rediger kilde]

Talayotkulturens tidsalder er forsøkt delt inn i fire tidsepoker (Talayotikum I til IV) og som strekker seg fra rundt 1300 f.Kr. og fram til den romerske erobringen av øyene i år 123 f.Kr. mellom de to første og de to siste periodene er forskjellene små. Talayotkulturen dukket ikke plutselig opp, men hadde sin forløper i en før-talayotkultur.

Kultur	Håndverk og byggverk	Tid	Synkronisert tid
Før-keramisk tid	Bearebeidelse av flintstein og bein	4000 – 2000 f. Kr.	Den sumeriske kultur, Pyramidene i Egypt
Arkaisk før-talayotkultur	Gravering og keramikk; Boliger og gravsteder i naturlige grotter	2000 – 1800 f. Kr.	Tidlig bronsealder i Europa, Minoisk kultur på Kreta
Høydepunktet for før-talayotkultur	Bronseredskaper, steinidoler; de første hyttene, Graver i kunstige grotter (Cuevas)	1800 – 1500 f. Kr.	Hyksos i Egypt, Mykensk kultur
Avslutningen på før-talayotkultur	Pilspisser av bronse, «talismanidoler», megalittområder ved boligene	1500 – 1300 f. Kr.	Iberisk jordbrukskultur, Mellom-bronsealder i Europa
Talayotikum I	Bronsesverd og andre våpen; Enkeltstånde talayotmonumenter, underjordiske gravkamrene	1300 – 1000 f. Kr.	Det nye rike i Egypt, Hettittenes storrike
Talayotikum II	Utviklingen av bosteder med murer avsluttes	1000 – 800 f. Kr.	Sen bronsealder i Europa, Fønikisk ekspansjon
Talayotikum III	Tilbedelse av okser, kremering; Peristylos (rom av søyler), kultiverte rom med rektangulært grunnriss	800 – 500 f. Kr.	Hallstattkulturen, Arkaisk tid i Hellas
Talayotikum IV	Akkulturasjon, reproduksjon av keramiske former, Begravelse i fosterstilling (kalk); hellige rom	500 – 123 f. Kr.	Handelsrepublikken Karthago, La Tène-kulturen

Perioden Talayotikum I startet rundt 1300 f.Kr., og er preget av fremveksten av underjordiske gravområder og konstruksjoner av enkeltstående megalittiske tårn, den såkalte «kyklop-teknologien». I Talayotikum II, fra ca. 1000 f.Kr., ble veggene inngjerdet. Disse to første periodene av talayotkulturen varte til om lag 800 f.Kr. Det funnet vanlig biter av keramikk, begravelsekeramikk, våpen og redskaper av bronse og behandlet bein.

I Talayotikum III var allerede kontakter med sjøfarende kulturer utenfor Balearene, som grekere og fønikere, deretter karthagere. Etter år 800 f.Kr. er det funnet i jordlag i tillegg til keramikk og skulpturer laget av bronse også gjenstander også laget av bly og jern. Flere funn tyder på en gryende handel med karthagere. Rundt 654 f.Kr. er det en kommersiell etablering i Ibiza, Ebusim, grunnlagt. Bosetningene var på dette tidspunktet utvidet med rektangulære grunnriss på bakkeplan og med Hypostylos-rom (rom av søyler) og utgravninger tyder på at det kan ha vært kult rundt en oksedyrkelse.

I Talayotikum IV fra ca. 500 f.Kr. viser at døde ble begravet i fosterstilling. Det ble reist helligdommer av stein og keramikken utviklet seg til kopier av karthagiske / fønikiske og romerske former, hvilket tyder på akkulturasjon (gjensidig kulturelle endringer i kontakt mellom grupper med forskjellig kulturell bakgrunn). Det er funnet offensive våpen (sverd, kniver, spyd etc) og et mangfold av verktøy. Påvirkningen fra andre middelhavssivilisasjoner ført til en gradvis endring i den lokale kulturen, ikke bare i husholdningen, men også i det åndelige og kunstneriske, slik som ikoner og små statuer.