Tajmyrøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plasseringa til Tajmyrøya i Karahavet, sør for Nordenskiöldøyane.
Taymyra2y.PNG

Tajmyrøya (russisk Остров Таймыр, Ostrov Tajmyr) er ei stor øy langs kysten av Karahavet i Russland. Øya er 33 km lang og i snitt om lag 10 km bred. Øya ligger vest for Tajmyrbukta i et område med mange skjær vest for Tajmyrhalvøya. Det smale sundet mellom Tajmyrøya og kysten av Sibir heter Proliv Tajmyrskij og er om lag 3 km bredt.

Kysten av Tajmyrøya og noen av de større naboøyene, som Nansenøya som Bonevi og Pilota Makhotkina er forrevne med mange viker. Sundet mellom Tajmyrøya og naboøyene er også noe labyrintaktig. Geologisk er alle disse kystøyene en forlengelse av Nordenskiöldøyene som ligger lengre nord.

Havet omkring Tajmyrøya er dekket av pakkis gjennom den lange og bitre vinteren og det er isflak i farvannet selv om sommeren.

Tajmyrøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservat i Russland og Europa.

Historie[rediger | rediger kilde]

I oktober 1900, under den skjebnesvangre siste ekspedisjonen til Baron Eduard von Toll, ble det opprettet vinterkvarter for skipet hans «Zarja»Nabljudenijøya og det ble bygget en forskingsstasjon her. Dette er ei lita granittøy som ligger sørvest for Tajmyrøya i bukta som Baron Toll kalte for Bukhta Kolin Artsjera (Colin Archer-bukta), etter skipsverftet der «Zarja» ble bygget.

På mange kart står Tajmyrøya bare oppført som Tajmyra. Øya må ikke forveksles med øya Malyj Tajmyr, som ligger i Laptevhavet utenfor sørøstkysten av Severnaja Zemlja.

Koordinater: 76°12′N 96°07′Ø