Taj Mahal (musiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Taj Mahal
Taj Mahal (musician).jpg
Født 17. mai 1942 (75 år)
New York
Utdannet ved University of Massachusetts Amherst
Yrke Musiker, sanger, banjospiller, pianist
Nasjonalitet USA
Sjanger blues
Instrument gitar, munnspill, piano
Plateselskap Columbia Records

Taj Mahal (egentlig Henry St. Clair Fredericks; født 17. mai 1942 i New York City) er en amerikansk bluesmusiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Taj Mahals far var jazzpianist, komponist og arrangør, moren sang gospel.

På begynnelsen av 1960-årene studerte Taj Mahal jordbruksfag ved universitetet i Amherst, Massachusetts og grunnla i studietida bandet Taj Mahal & The Elektras. Pseudonymet er inspirert av en drøm.

Etter avsluttede studier reiste Taj Mahal til Los Angeles i 1963, og grunnla året etter bandet Rising Sons, blant annet med den da sytten år gamle Ry Cooder. Gruppa skrev kontrakt med Columbia Records og fikk gitt ut én single, mens et innspilt album ikke ble gitt ut før i 1992. Skuffet over den blandede mottakelsen gikk Taj Mahal solo, og i 1968 kom et soloalbum som solgte godt, Taj Mahal. Suksessen gjorde det mulig å få utgitt flere album, og etter dobbeltalbumet Giant Step fra 1969 var ikke lengre noen tvil om Taj Mahals betydning for amerikansk bluesmusikk.

Taj Mahal har fått Grammy i kategorien «Best Contemporary Blues Album» to ganger: i 1997 for Señor Blues og i 2000 for Shoutin' in Key.[1] Han har laget musikk til flere filmer, eksempelvis Sounder og Blues Brothers 2000.

I 2009 ble han tatt opp i Blues Hall of Fame.

Taj Mahal forener ulike stilretninger, som blues, reggae, cajun, gospel, bluegrass, afrikansk musikk og karibiske tradisjoner, men setter sitt eget umiskjennelige preg på musikken. Han behersker instrumentene gitar, banjo, ukulele, klaver og munnspill.

Diskografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • Taj Mahal (1967)
  • The Natch’l Blues (1968)
  • Giant Step / De Ole Folks at Home (1969)
  • Happy Just to Be Like I Am (1971)
  • The Real Thing / Live (1972)
  • Recycling the Blues and Other Related Stuff (1972)
  • Oooh So Good ‘n’ Blues (1973)
  • Mo’ Roots (1974)
  • Music keeps me together (1975)
  • Music Fuh Ya’ (Musica para tu) (1977)
  • Evolution (1978)
  • Take a Giant Step (1983)
  • Taj (1986)
  • Like Never Before (1991)
  • Dancing the Blues (1994)
  • An Evening of Acoustic Music (1994)
  • Mumtaz Mahal (1995) med V. M. Bhatt und N. Ravikiran
  • Phantom Blues (1996)
  • Señor Blues (1997) Grammy 1998 «Best Contemporary Blues Album»
  • Taj Mahal and the Hula Blues (1997)
  • Kulanjan (1999) med den maliske koraspilleren Toumani Diabaté
  • Shoutin’ in Key (2000) Grammy 2001 «Best Contemporary Blues Album»
  • Hanapepe Dream (2001)
  • Live Catch (2004)
  • Music Makers with Taj Mahal (Music Maker, 2004)
  • Etta Baker with Taj Mahal (Music Maker, 2004)
  • Mkutano (2005) med Culture Musical Club of Zanzibar
  • Maestro (2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Taj Mahal", Past winner's search på grammy.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]