Taeniocerus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taeniocerus
Nomenklatur
Taeniocerus
Kaup, 1871
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamiliePassalidae
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, i skog
Utbredelse: Asia
Inndelt i

Taeniocerus er en slekt av store, tropiske, biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Store (20– 40 mm), langstrakte, jevnbrede biller. På farge er de svarte eller mørkebrune med en blank overflate som kan ligne blankpussede sko, de blir derfor blant annet kalt "patent-leather beetles" (også "bess beetles") på engelsk. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne som er delt i to av en list. Midt i pannen sitter det ofte et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistnevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede, men ikke knebøyde, de ytterste tre til fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med dype lengdestriper. Undersiden av billen er ofte dekket med opprettstående, gulaktige børster. Beina er kraftige, særlig frambeina. Framleggene (tibiae) har pigger på utsiden, mellom- og bakleggene har to lengdelister. Larvene er hvitaktige, tynne og sylindriske, ikke C-formede slik som de fleste andre skarabider. Medlemmene i denne familien har et svært enhetlig utseende, det er bare størrelsen som varierer påfallende, slik at det er ganske vanskelig å bestemme dem på ytre utseende. Kjevenes form og eventuelle horn på hodet kan være til noe hjelp.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe. Voksne og larver kommuniserer seg imellom med lyd, og minst 14 forskjellige lydytringer er identifisert. De voksne billene lager lyd bed å gni bakkroppen mot vingene, larvene ved å gni det bakre beinparet mot hoftene til det midtre beinparet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt fra Assam i vest til Java i øst, dessuten muligens på Sri Lanka.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]