Hopp til innhold

T Bone Burnett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
T Bone Burnett
Født14. jan. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
St. Louis
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, musiker, komponist, gitarist, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedR. L. Paschal High School
EktefelleSam Phillips (1989–2004)[5]
Callie Khouri
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrammy Award
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentGitar
Aktive år1972–
PlateselskapUniversal Music Group
Nettstedhttp://tboneburnett.com/
IMDbIMDb

Joseph Henry "T Bone" Burnett III (født 14. januar 1948) er en amerikansk musikkprodusent, gitarist og låtskriver.

Burnett har arbeidet som musikkprodusent for en rekke artister som Elvis Costello, Elton John, Zucchero, Alison Krauss og Robert Plant. Han har blitt kreditert for tidlig karriereveiledning for musikere som Counting Crows, Los Lobos, Sam Phillips og Gillian Welch, og for å reaktivere karrierene til Gregg Allman og Roy Orbison. Han har også produsert filmmusikk til en lang rekke filmer for eksempel Inside Llewyn Davis, Across the Universe, Alle kongens menn og Walk the Line.

Burnett har spilt i flere band som Whistler, Chaucer, Detroit, and Greenhill, The Alpha Band og han var gitarist i Bob Dylans band på 1970-tallet. Han har også bidratt som musikker på innspillinger med en rekke artister. Burnett har også en suksessfull solokariere og gitt ut en rekke album inkludert The Criminal Under My Own Hat og The True False Identity.

Burnett har vunnet flere Grammy Award for sitt arbeid. Han var også med på å vinne Oscar-prisen for beste originale sang og Golden Globe-prisen for beste sang.

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Joseph Henry Burnett Jr. og Hazel Perkins Burnett, Burnett ble født i St. Louis, Missouri og vokste opp i Fort Worth, Texas. Burnett ble oppvokst i Den episkopale kirke hvor moren var tilsluttet. Som meget ung ble hans store lidenskap golf.[6]

Musikken oppdaget han gjennom foreldrenes 78-plater med Louis Armstrong, Count Basie, Duke Ellington, Ella Fitzgerald, Mahalia Jackson, Dinah Washington og sangene til Cole Porter. Senere hørte han på musikk innen flere sjangere Peggy Lee, Hank Williams, Buddy Holly, Johnny Cash og Beatles på radio.

I ung alder begynte han å spille gitar og etter å ha fullført videregående skole, i 1965, tilbrakte han mye av tiden i Sound City, et innspillingsstudio i kjelleren til en radiostasjon, noe som førte til at Burnett ble fascinert av innspilling.

Han sier han har glemte opprinnelsen til kallenavnet sitt, som han bruker uten bindestrek.

Starten av musikk karrieren

[rediger | rediger kilde]

Burnett dannet bandet The Loose Ends, han begynte å bruke navnet Jon T. Bone, og skrev og spilte inn en singel i 1966 «Free Soul»/«He's A Nobody». B-siden ble spilt på lokale radiostasjoner og noe som førte til at singelen ble distribuert nasjonalt. Den neste singelen «Dead End Kid»/«Verses» kom i 1967 og den var co-produsert av Jon T. Bone.

Burnett, som J. Henry Burnett, produserte og spilte trommer på Legendary Stardust Cowboy sin singel «Paralyzed». Han jobbet også som produsent på en annen innspilling for dette bandet som Jay Burnett, videre ble han kreditert som Joseph Burnett. Hans første soloalbum var The B-52 Band & the Fabulous Skylarks (1972), men albumet hadde liten interesse.[6][7]

Han fortsatte å produsere innspillinger for andre artister og deretter, i 1975 og 1976, turnerte han med Bob Dylans Rolling Thunder Revue. Da turneen var over dannet Burnett og to andre medlemmer av Dylans band, David Mansfield og Steven Soles, The Alpha Band, som ga ut tre album: The Alpha Band (1976), Spark in the Dark (1977) og The Statue Makers of Hollywood (1978).[8]

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]

Etter albumet The B-52 Band & the Fabulous Skylarks fulgte flere soloalbum, i 1980 kom Truth Decay som var rootsrock-album beskrevet av Rolling Stone som "mystisk kristen blues". I 1982 kom EPen Trap Door, både albumet og EPen ble produsert av Reggie Fisher, og et nytt album Proof Through the Night kom i 1983. På The Talking Animals i 1987 var stilen mer new wave før han på sitt selvtitulerte album i 1986 spilte mer akustisk countrymusikk.[9][10][11][12]

Hans album fra 1992 The Criminal Under My Own Hat er tøff, røff, folk, alternativ musikk som fikk god kritikk, musikkritiker Mark Deming fra AllMusic skrev at albumet var "T-Bone Burnetts sitt sterkeste album siden Proof Through the Night, og en sjelden nytelse for tenkende musikkfans". Albumet mottok en Grammy Award nominasjon for beste moderne folke-album. Neste album med ny musikk kom først i 2006, The True False Identity.[10][13][14]

The Tooth of Crime er et musikalsk stykke skrevet av Sam Shepard som hadde premiere i Londons Open Space Theatre i 1972. Det forteller historien om den aldrende rockesangeren Hoss, som kjemper mot rivalen Crow. Stykke ble omarbeidet av Shepard i 1996 og det nye partituret ble skrevet om av Burnett. I 2008 ga Burnett ut et album med noe av musikken fra stykket, Tooth of Crime, hvor man finner låter som «Anything I Say Can and Will Be Used Against You», «Dope Island» og  «Kill Zon».[10][15]

Et konsertalbum kom i 2011, T-Bone Burnett Presents The Speaking Clock Revue: Live from the Beacon Theatre. Konserten og albumet hadde flere kjent musiker som Elton John, Leon Russell, John Mellencamp, Elvis Costello, Gregg Allman, Ralph Stanley og Jeff Bridges. Et album sammen med americana duoen The Civil Wars bestående av Joy Williams og John Paul White i 2013. Albumet var filmusikken til filmen A Place at the Table.[10]

I 2019 og i 2022 ga han ut to album sammen med Jay Bellerose og Keefus Ciancia, The Invisible Light: Acoustic Space og The Invisible Light: Spells. Albumet fikk positive anmeldelser fra kritikere. En instrumental versjon av det første albumet ble også gitt ut i 2019 The Invisible Light: Acoustic Space (instrumentals). I 2024 kom hans første soloalbum på nesten 20 år. The Other Side, hvor Rosanne Cash og Steven Soles er med på hvert sitt spor. I tillegg er indie pop bandet Lucius med på fem av sporene. Albumet fikk positive anmeldelser fra kritikere og magasinet Uncut beskrev det som "kronen på en karriere som fortsatt er på vei".[10][16][17]

Musikkprodusent

[rediger | rediger kilde]
T Bone Burnett på scenen på Birminghams NIA, 5. mai 2008, med Alison Krauss og Robert Plant

Burnetts arbeid som produsent inkluderer Leo Kottke sine album Time Step (1983) og My Father's Face (1989). How Will the Wolf Survive? (1984) av Los Lobos, King of America (1986) av Elvis Costello, Live Two Five (1991) av Nitty Gritty Dirt Band, Martinis & Bikinis (1994) og Fan Dance (2001) av Sam Phillips, Raising Sand (2007) av Robert Plant og Alison Krauss, Life, Death, Love and Freedom (2008) av John Mellencamp, The Diving Board (2015) av Elton John  og lydsporene The Big Lebowski, O Brother, Where Art Thou?, Cold Mountain og Crazy Heart.[18]

I 1985 samarbeidet Burnett med Elvis Costello om singelen «The People's Limousine», hvr de brukte navnet "The Coward Brothers". I 1987 produserte han Roy Orbisons album In Dreams: The Greatest Hits og to sanger på Mystery Girl (nummer 1 på VG-lista) og i 1992 King of Hearts.[18][19]

I april 2006 kunngjorde han at hans første konsertturné på nesten to tiår ville starte i Chicago på The Vic Theatre. Omtrent på samme tid ga jazzsangerinnen Cassandra Wilson ut et album med blueslåter, Thunderbird (2006), som ble produsert av Burnett. Han skrev en av albumets sanger og skrev en annen sammen med Ethan Coen. Han produserte musikk til nyinnspillingen av filmen All the King's Men. I 2006 produserte han også Brandi Carliles The Story album, hvor tittellåt ble en mindre hit og ble brukt i Grey's Anatomy. Carliles gitarist og bassist, henholdsvis tvillingene Tim og Phil Hanseroth, brukte instrumenter fra Burnetts private samling under konsert-innspillingene i Vancouver, British Columbia. Han produserte også One Kind Favor for B.B. King i 2008.[18]

I 2009 produserte Burnett album for Moonalice og for Grace Potter and the Nocturnals. Samme år produserte han også Elvis Costellos album Secret, Profane & Sugarcane i tillegg til å skrive sangen «Sulphur to Sugarcane» sammen med Costello. Burnett produserte i 2010 et samarbeids-album The Union (nummer 5 på VG-lista) med Elton John og Leon Russell. John, Bernie Taupin og Burnett skrev låten «Jimmie Rodgers' Dream» sammen og John, Russell, James Timothy Shaw og Burnett skrev «There's No Tomorrow».[18][20]

I 2010 produserte Burnett Willie Nelsons album Country Music (2010) og Gregg Allmans album Low Country Blues, utgitt i 2011. Fra 2010-2012 produserte Burnett Lisa Marie Presleys album Storm & Grace, utgitt i 2012. For irske The Chieftains produserte han Voice of Ages i 2012 og for kanadiske Diana Krall Glad Rag Doll samme år. I 2014 produserte Burnett Punch Brothers fjerde studioalbum, The Phosphorescent Blues, som ble utgitt i 2015. I 2016 produserte han den italienske bluesartisten Zucchero Fornaciaris sitt album Black Cat. I 2016 produserte T Bone Jupiter Calling med the Corrs, en plate som fikk blandede anmeldelser. I 2018 produserte han Sara Bareilles sitt album Amidst the Chaos i Los Angeles og i 2019 Ilse DeLange Gravel & Dust.[21][22][23]

Burnett spilte elektrisk gitar på og produserte seks Bob Dylan nyinnspillinger fra midten av 2021 av «Blowin' in the Wind», «Masters of War», «The Times They Are A-Changin», «Simple Twist of Fate», «Gotta Serve Somebody» og «Not Dark Yet». De Ionic Original-innspillinger ble kun laget i et eksemplar av hver og auksjonert hos Christie's. «Blowin' in the Wind» ble auksjonert i 2022 for nesten 1,8 millioner dollar, de andre ble solgt senere.[24]

I 2021 produserte Burnett nok et album for Robert Plant og Alison Krauss, Raise the Roof, som fikk meget god omtale av musikkritikere, ble nummer en på Billboards Independent Albums liste og nummer 3 på VG-lista.

Dette er kun et lite utvalg av alt musikkprodusent arbeidet han har utført for artister og filmer.

Code

[rediger | rediger kilde]

Code eller ΧΟΔΕ er et merkenavn for high-fidelity audio DVD-Video disc utviklet av Burnett i 2008. Han var lei av all konverteringen mellom lydformater og den dårlige kvaliteten på MP3, iTunes sin Advanced Audio Coding (AAC) og CD-formater. Med Code ønsket han å gjøre for musikk det THX gjorde for kinolyd, sette standarder som sikrer best mulig kvalitet.[25][26]

I motsetninger til andre formater krever ikke en Code-disc noe spesielt utstyr, bare en DVD-spiller eller en DVD-ROM-stasjon - og platene inkluderer også iPod-klare digitale nedlastinger i en rekke filstørrelser og formater.[25]

Det første albumet produsert med Code var Life, Death, Love and Freedom (2008) av John Mellencamp. Albumet kom som en vanlig CD men det fulgte med en gratis Code DVD-disc.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Grammy Awards

  • Producer of the Year, Non-Classical (2001)
  • Album of the Year: O Brother, Where Art Thou? (2001)
  • Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: O Brother, Where Art Thou? (2001)
  • Best Traditional Folk Album: Down from the Mountain (2001)
  • Producer of the Year, Non-Classical (2004)
  • Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Cold Mountain (2004)
  • Best Traditional Pop Vocal Album: A Wonderful World (2004)
  • Best Song Written for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: «The Scarlet Tide» (2004)
  • Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Walk the Line (2006)
  • Record of the Year: «Please Read the Letter» (2008)
  • Album of the Year: Raising Sand (2008)
  • Best Contemporary Folk/Americana Album: Raising Sand (2008)
  • Best Traditional Blues Album: One Kind Favor (2008)
  • Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Crazy Heart (2010)
  • Best Song Written for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: «The Weary Kind» (2010)
  • Best Song Written for Visual Media: «Safe & Sound» (2012)

Andre priser og utmerkelser

I 2010 vant Burnett flere priser for filmen Crazy Heart. Han og Ryan Bingham delte Oscar-prisen for beste originale sang og Golden Globe-prisen for beste sang for «The Weary Kind». Sangen vant også en Critics' Choice Award og vant Burnett en Satellite Award fra International Press Academy. Burnett og Stephen Bruton vant en pris for beste partitur fra Los Angeles Film Critics Association og Burnett vant Frederick Loewe prisen. Han delte prisen for "Best First Feature" på Independent Spirit Awards med produsentene (Robert Duvall, Rob Carliner og Judy Cairo) og regissør Scott Cooper. Han ble tildelt en æresdoktorgrad i scenekunst fra University of North Carolina at Chapel Hill i 2019.

Album

[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1972 – The B-52 Band & the Fabulous Skylarks
  • 1980 – Truth Decay
  • 1982 – Trap Door
  • 1983 – Proof Through the Night
  • 1986 – T Bone Burnett
  • 1988 – The Talking Animals
  • 1992 – The Criminal Under My Own Hat
  • 2006 – The True False Identity
  • 2008 – Tooth of Crime
  • 2011 – T-Bone Burnett Presents The Speaking Clock Revue: Live from the Beacon Theatre
  • 2013 – A Place at the Table
  • 2019 – The Invisible Light: Acoustic Space
  • 2019 – The Invisible Light: Acoustic Space (Instrumentals)
  • 2022 – The Invisible Light: Spells
  • 2024 – The Other Side

Album med The Alpha Band

[rediger | rediger kilde]
  • 1976 – The Alpha Band
  • 1977 – Spark in the Dark
  • 1978 – The Statue Makers of Hollywood

Film- og TV-diskografi

[rediger | rediger kilde]
År Prosjekt Medium Kredittert
2017 Music from The American Epic Sessions TV Musikkprodusent
2014 True Detective TV Musikkprodusent
2013 Another Day, Another Time: Celebrating the Music of Inside Llewyn Davis TV Musikkprodusent
2013 Inside Llewyn Davis Film Executive musikkprodusent
2012–2013 Nashville TV Executive musikkprodusent
2012 The Hunger Games film score Film Executive musikkprodusent
2010 Tough Trade TV Executive musikkprodusent, komponist
2009 Crazy Heart Film Musikkprodusent, låtskriver, komponist
2007 Across The Universe Film Musikkprodusent
2006 All the King's Men Film Executive musikkprodusent
2005 Walk the Line Film Executive musikkprodusent, komponist
2005 Don't Come Knocking Film Executive musikkprodusent, komponist
2004 The Ladykillers Film Executive musikkprodusent
2003 Cold Mountain Film Executive musikkprodusent
2002 The Divine Secrets of the Ya-Ya Sisterhood Film Komponist
2000 O Brother, Where Art Thou? Film Musikkprodusent, Original musikk
1998 The Big Lebowski Film Musikkarkivar
1989 Great Balls of Fire! Film Musikkprodusent, komponist
1988 Roy Orbison and Friends: A Black and White Night TV Musikalsk leder
1980 Heaven's Gate Film Heaven's Gate Band (som T-Bone Burnett)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som T Bone Burnett, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/T-Bone-Burnett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID af7cc01585ee4a809cd926aa253c6845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som T Bone Burnett, SNAC Ark-ID w6wz1n34, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0122439, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.hollywoodreporter.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Melody maker: T-Bone Burnett». 
  7. ^ «The B-52 Band & the Fabulous Skylarks - T-Bone... | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  8. ^ «Alpha Band Songs, Albums, Reviews, Bio & More ...». AllMusic (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  9. ^ «T-Bone Burnett- Proof Through The Night & The Complete Trap Door - Press Release». web.archive.org. 13. februar 2009. Besøkt 29. august 2024. 
  10. ^ a b c d e «Home». The Official Website of T Bone Burnett (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  11. ^ «Proof Through the Night - T-Bone Burnett | Album | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  12. ^ «The Talking Animals - T-Bone Burnett | Album | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  13. ^ «The Criminal Under My Own Hat - T-Bone Burnett... | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  14. ^ «The True False Identity - T-Bone Burnett | Album | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  15. ^ «Tooth of Crime - T-Bone Burnett | Album | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  16. ^ Bonner, Michael (28. februar 2024). «Hear T Bone Burnett's new track, "Waiting For You"». UNCUT (engelsk). Besøkt 27. august 2024. 
  17. ^ «The Invisible Light: Acoustic Space - T-Bone B... | AllMusic» (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  18. ^ a b c d «T-Bone Burnett - Discography». web.archive.org. 21. august 2006. Besøkt 28. august 2024. 
  19. ^ «T Bone Burnett». 
  20. ^ Light, Alan (14. januar 2011). «A New Start And a Gumbo Of Old Sounds». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. august 2024. 
  21. ^ Light, Alan (14. januar 2011). «A New Start And a Gumbo Of Old Sounds». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. august 2024. 
  22. ^ «Nonesuch Records Official Website». Nonesuch Records Official Website (engelsk). Besøkt 28. august 2024. 
  23. ^ «Jupiter Calling by The Corrs» (engelsk). Besøkt 28. august 2024. 
  24. ^ published, Mary Stone (8. juli 2022). «The first and only Ionic Original recording of Bob Dylan sells for nearly £1.5 million». whathifi (engelsk). Besøkt 28. august 2024. 
  25. ^ a b Greenwald, David (30. august 2008). «A sound that just might quiet the fury». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 28. august 2024. 
  26. ^ Hiatt, Brian (29. mai 2008). «Artists Fight for New Hi-Fi Formats». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=T_Bone_Burnett&oldid=24647613»