TRIZ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

TRIZ er en systematisk fremgangsmåte for å generere løsninger på tekniske problemer utviklet av russeren Genrich Altshuller (1926-1998) og introdusert i 1946. Målet med TRIZ er at løsningen skal være «ekte» og «genial» i motsetning til et kompromiss. Metoden inneholder flere støtteelementer som det kan suppleres med avhengig av hvilke typer problemer man ønsker å løse, inkludert en sammenstilling av alle de fysiske og kjemiske effektene man kjenner til. Typisk for metoden er at den bidrar til løsninger på motstridende ønsker.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

TRIZ skal gi en systematisk tilnærming til problemløsning til utvikling og forbedring av produkter og teknologier. I en annen beskrivelse angis TRIZ som et problemløsnings-, analyse- og prognoseverktøy avledet fra studiet av oppfinnelsesmønstre i den globale patentlitteraturen. Ifølge Altshullers skal teorien ha utviklet seg på grunnlag av omfattende forskning av hundretusenvis av oppfinnelser på tvers av mange forskjellige fagfelt for å produsere en teori som definerer generaliserbare mønstre av naturen til oppfinnsomme løsninger og de karakteristiske egenskapene til problemene som disse oppfinnelsene har overvunnet.[1]

En viktig del av teorien har vært viet til å avsløre evolusjonsmønstre, og et av målene til ledende utøvere av TRIZ har vært å utviklinge algoritmiske tilnærminger til oppfinnelsen av nye systemer og forfining av eksisterende.

Praktisk bruk[rediger | rediger kilde]

TRIZ inkluderer en praktisk metode, et verktøysett, en kunnskapsbase og modellbasert teknologi for å generere innovative løsninger for problemløsning. Det er nyttig for problemformulering, systemanalyse, feilanalyse og mønstre i systemutvikling. TRIZ har noen generelle likheter med formålene og metodene til feltet mønsterspråk, et tverrfaglig felt hvor man eksplisitt beskriver og deler hollistiske designmønstre.

Forskningen rundt TRIZ har så langt produsert følgende tre hovedfunn:

  1. Problemer og løsninger gjentas på tvers av bransjer og vitenskaper
  2. Mønstre av teknisk utvikling gjentas også på tvers av bransjer og vitenskaper
  3. Innovasjonene brukte vitenskapelige effekter fra utenfor fagfeltet hvor de ble utviklet

TRIZ-utøvere søker å bruke alle disse funnene for å skape og forbedre produkter, tjenester og systemer.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet TRIZ er et akronym for russisk: теория решения изобретательских задач (teoriya resheniya izobretatelskikh zadatch), som kan oversettes til norsk som «teori om oppfinnsom problemløsning» eller «teori for innovativ problemløsning».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vidal, Rosario; Salmeron, Jose L.; Mena, Angel; Chulvi, Vicente (2015). «Fuzzy Cognitive Map-based selection of TRIZ (Theory of Inventive Problem Solving) trends for eco-innovation of ceramic industry products». Journal of Cleaner Production. 107: 202–214. doi:10.1016/j.jclepro.2015.04.131. 
  2. ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 23. november 2011.