Tønne Huitfeldt (1925–2007)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tønne Huitfeldt
Født6. april 1925
Død17. mars 2007 (81 år)
Far Carl HuitfeldtRediger på Wikidata
Søsken Claus HuitfeldtRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedaljeRediger på Wikidata

Tønne Huitfeldt (født 6. april 1925 i Oslo, død 17. mars 2007 samme sted) var en norsk offiser (generalløytnant) i Hæren. Han hadde en rekke sentrale lederposisjoner i Forsvaret og i NATO.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig kom Huitfeldt seg over til Storbritannia via Sveits.[1] Han tjenestegjorde i den norske brigaden i Skottland og ble, bare 17 år gammel, i 1942 opptatt ved den norske Krigsskolen i London.[1] I 1944 ble han beordret til tjeneste i 2. bergkompani, der han var troppssjef, og deltok med dette i frigjøringen av Finnmark.[1][2]

Militær karriere i Norge og NATO[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Huitfeldt i Forsvaret og fikk etter hvert sentrale lederoppgaver.

Huitfeldt var i Tysklandsbrigaden 1948 til 1949.[3] Han tok 1954–1955 videre militær utdannelse ved U.S. Army Command and General Staff College. Etter Suezkrisen i 1956 var han sjef for det norske geværkompaniet i FN-styrken i Gaza. Huitfeldt ble i 1960 utnevnt til sjef for Garnisonen i Sør-Varanger. Han var deretter i generalstaben før han i 1964 ble sjef for Krigsskolen. I 1970 studerte han ved Royal College of Defence Studies i Storbritannia.

Huitfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1977. Fra 1977 til 1981 øverstkommanderende i Nord-Norge.[3] Deretter fikk Huitfeldt en sentral stilling i Brussel, som direktør for NATOs internasjonale militære stab.[1] Huitfeldt satt i denne stillingen fra 1981 til 1985.

Fra 1984 til 1996 var Huitfeldt redaktør for Norsk Militært Tidsskrift. Huitfeldt var en aktiv deltager i den offentlige debatt om forvarsspørsmål.

Familie[rediger | rediger kilde]

Tønne Huitfeldt var sønn av Anine With og Carl Huitfeldt. Hans far var redaktør og eier av Bladkompaniet. I 1940 var hans mor og far i Paris der faren var presseattache ved den norske ambassaden. Huitfeldt og hans bror ble med hjelp av det Internasjonale Røde kors sendt til Sveits der han bodde sammen med sin mor fram til 1941 før de flyttet til Storbritannia.[4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Huitfeldt var tildelt en rekke utmerkelser.[5] For sin innsats under andre verdenskrig mottok han Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt de britiske utmerkelsene France and Germany Star og Defence Medal. For tjenesten i UNEF I mottok han FNs ekspedisjonskorpsmedalje. Huitfeldt var kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden, av Republikken Italias fortjenstorden og av Jugoslavias stjernes orden.

Huitfeldt ble i forbindelse med Krigsskolens 250-års jubileum utnevnt til æreskadett for sin mangeårige innsats for å bevare den gamle krigsskole i Tollbugata 10 i Oslo.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Mellom barken og veden i Brussel», Aftenposten, 11. mai 1985, s. 31.
  2. ^ «Tønne Huitfeldt - 2». Norsk biografisk leksikon (norsk). 28. september 2014. 
  3. ^ a b Hvem er Hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 240.
  4. ^ Arnesen, Finn (1932-) (1990). Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo: 75 års folkelesning fra Bladkompaniet A.S ; [bilderedaksjon ved forfatteren]. [Oslo]: Bladkompaniet. s. 83. ISBN 8250924762. 
  5. ^ Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 292-293.
  6. ^ «For parykk og sabel : om Tollbugaten 10 : Krigsskolens residens siden 1802 - Nasjonalbiblioteket».