Søren Onsager
| Søren Onsager | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1878[1][2][3][4] Holmestrand | ||
| Død | 28. nov. 1946[5][4][6][7] (68 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Ektefelle | Ingeborg Kaurin (1915–ukjent)[8] | ||
| Parti | Nasjonal Samling (–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kulturtinget[9] | ||
Søren Onsager (født 6. oktober 1878 i Holmestrand, død 28. november 1946 i Oslo) var en norsk maler.
Søren Onsager var elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Han var inspirert av Edvard Munch og fransk kunst, og er blitt karakterisert som ny-impresjonist og raffinert kolorist med flere akt- og landskapsbilder.
Onsager var påvirket av de franske impresjonistene, f.eks. Auguste Renoir, Alfred Sisley og Edgar Degas. Dette kan man se i penselstrøk og fargebruk i Badestranden ved Son (antagelig 1912). Unge jenter på ulikt vis var hans yndlingsmotiv i unge år, noe man kan se i f.eks. Dobbelakt (1908-se foto) Onsager solgte godt utover på 1900-tallet, bl.a. ved hjelp av galleri og auskjonsfirma Blomquist. Seinere malte han også interiørbilder, f.eks. Systue (1917-se foto)
I 1940 meldte Onsager seg inn i Qusilings tyskvennlige Nasjonal Samling (NS). NS-myndighetene utnevnte ham til professor ved Kunstakademiet under andre verdenskrig og til "direktør" ved Nasjonalgalleriet etter Jens Thiis i 1941. Som galleridirektør arrangerte han blant annet utstillinga «Kunst og ukunst» i 1942 der han etter tysk forbilde forsøkte å latterliggjøre kommunistisk og ekspresjonistisk kunst og løfte fram den «riktige», «nasjonale» kunsttradisjonen. Han mistet posisjonene ved krigens slutt våren 1945.
Etter krigen ble Onsager tiltalt for landssvik. Han døde i fengsel i 1946 etter lengre tids sykdom før saken hans kom opp.
-
Fra åpninga av «Kunst og ukunst», en utstilling av «passende» og «upassende» kunst i Nasjonalgalleriet i Oslo 1942. Fra venstre sees NS' kulturminister Fuglesang, billedhoggeren Wilhelm Rasmussen, propagandaminister Lunde, Ministeraldirektor Berndt og direktør Søren Onsager (med bart). -
![Søren Onsager (nummer tre fra høyre) ved siden av Vidkun Quisling, «føreren» i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), under et NS-arrangement under krigen, «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[10][11] Foto: Riksarkivet](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Vidkun_Quisling_m.fl._%288612408877%29_cropped.jpg/200px-Vidkun_Quisling_m.fl._%288612408877%29_cropped.jpg)
Søren Onsager (nummer tre fra høyre) ved siden av Vidkun Quisling, «føreren» i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), under et NS-arrangement under krigen, «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[10][11] -
«Systue» fra 1917. Olje på lerret. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
![Søren Onsager (nummer tre fra høyre) ved siden av Vidkun Quisling, «føreren» i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), under et NS-arrangement under krigen, «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[10][11] Foto: Riksarkivet](/wiki/Fil:Vidkun_Quisling_m.fl._(8612408877)_cropped.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ RKDartists, «Sí¸ren Onsager», RKD kunstner-ID 211308[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00092227[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Sören Önsager, Benezit-ID B00133120, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Søren_Onsager, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Søren_Onsager[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID b1a51841-11e7-4c75-bed2-de5d9847ce9e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Søren_Onsager, besøkt 6. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
- ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag