Synnøve
| Synnøve | |||
|---|---|---|---|
| Betydning | «sol» og «gave» | ||
| Opprinnelse | Norrøn variant av gammelengelske Sunngifu | ||
| Navnedag | 8. juli (Norge) | ||
| Utbredelse | |||
| Mye brukt i: |  Norge | ||
| Varianter og popularitet i Norge (2020) | |||
| Synnøve: | 5884 kvinner. Rangert som nr. 111. | ||
| Synøve: | 488 kvinner. Rangert som nr. 588. | ||
| Synneve: | <200 kvinner. | ||
| Andre relaterte navn | |||
| Kortformer | Synne | ||
| Se også | |||
| Relaterte artikler: | Sunniva | ||
| Artikler som starter med | Synnøve, Synøve, Synneve | ||
| Eksterne lenker | |||
Synnøve eller Synøve er et kvinnenavn som kommer av navnet Sunniva, etter St. Sunniva som levde i Irland ca. år 960. Sunniva er en norrøn variant av den angelsaksiske Sunngifu som har elementene sunne i betydningen «sol» og giefu i betyningen «gave» (se likheten i de engelske ordene sun og gift). Den norske navnedagen til Synnøve er 8. juli. Synøve har ingen egen navnedag.
Synnøve-striden[rediger | rediger kilde]
I januar 1949 fikk en del skribenter, blant andre Andre Bjerke og Francis Bull som hadde utenlandske fornavn, tilsendt et stensilert skriv fra Austmannalaget, undertegnet av Eivind Vågslid som var lektor i norsk ved Eidsvoll landsgymnas. Her stod blant annet:
«Austmannalaget vil bede alle norske yrkjarar og bladskrivarar om å nytta rette og gode norske døypenamn og etternamn på alle tenkte menn og kvinner dei skriv om, og like eins høvelege og norske namn på alle tenkte stader, hus, husdyr, båtar, lag og anna som har sernamn i det røynlege livet. Boknemne og bladnamn bør sjølvsagt òg vera norske. – Det er ein velkjent røyndom at mange menne, stader og ting har fengi namn etter tilsvarande tenkte ting i bøker og blad. Tenk berre på kor mange det er som er oppkalla etter Solveig i Peer Gynt eller Gerd i Brand. Med desse og andre slike namn har Henrik Ibsen gjort veldig mykje til å styrkja norsk namnesed og venja folk til å nytta norske døypenamn, like eins som Bjørnstjerne Bjørnson har narra folk til å kalla småjentene sine etter Synnøve Solbakken og gjeva dei det unorske namnet Synnøve.(...) Dette er ei stor og mykje viktig norskdomssak.»
Uken etter svarte Francis Bull på dette i et foredrag han holdt i Oslo:
«Synnøve er oppkalt efter den hellige Sunniva – navnet har levd i Norge siden kristendommen kom hit. Skal ikke tusen års norsk tradisjon være godt nok?»
Han fikk svar fra Eivind Vågslid:
«Nei, 1 000 års tradisjon er ikkje nok, når han er vrang og uhøveleg i norsk mål. 1 000 års vanskipnad er verre enn 10 års, og 1 000 års bruk av eit uhøveleg unorsk ord gjer det ikkje betre enn eit høveleg nytt norsk ord. Døypenamnet Johannes har òg komi til Noreg med kristendommen, og det vert nytta i si opphavlege skriftform den dag i dag. Men namnet er like unorsk og kjennes like unorsk for det, og har aldri høvt i norsk talemål.(...)Den striden som no er reist om Synnøve, har gjort at det no er mange 100 fleire menne her i landet som veit at det er unorsk, og det kjem i framtida til å føre med seg at det vert tilsvarande mange som ikkje kjem til å nytta det.»
André Bjerke konkluderte med at Eivind Vågslid ikke godkjente det som er skjedd i norsk historie etter slaget ved Svolder.[1]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Synnøve og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.[2][3][4][5][6][7][8][9][10]
| Land | Navneform | Antall kvinner |
Andel kvinner |
Rangering kvinner |
Antall jentebarn |
Andel jentebarn |
Rangering jentebarn |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge [11]
|
Synnøve | 7 204 (2006) | 0,3 % | 82. | 26 (2006) | 0,09 % | 194. |
 Finland [12]
|
Synnöve | 1 373 (2013) | 0,05 % | ca. 279. | |||
| Norge [11]
|
Synøve | 646 (2006) | 0,02 % | 408. | |||
 Sverige [13][14]
|
Synnöve | (2011) | ca. 0,02 % | 511. |
Formen Synneve var populær som navn på jentebarn født i Norge på 1700-tallet. Formen Synnøve var populær på 1920-, 1930- og 1940-tallet.
 |
| Historisk utvikling av populariteten til navnene Synneve og Synnøve i Norge.[11][15] |
[rediger | rediger kilde]
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
- Wenche Synnøve Myhre (f. 1947), norsk sanger
- Synnøve Persen (f. 1950), samisk samtidskunstner
- Ingeborg Synøve Midttømme (f. 1961), norsk teolog
- Synnøve Svabø (f. 1968), norsk journalist og programleder
- Synnøve Skarbø (f. 1970), norsk programleder
- Synnøve S. Bjørset (f. 1979), norsk folkemusiker
- Synneve Sundby, norsk oversetter
- Synnøve Macody Lund (f. 1976), norsk filmanmelder
- Synnøve Rognlien, norsk sanger og komponist
- Synnøve Sletten, norsk musiker
- Synnøve Aabrekk, norsk forretningskvinne
- Synøve Dreyer, norsk fotograf
[rediger | rediger kilde]
- Synnøve Solbakken, en fortelling fra 1857 av Bjørnstjerne Bjørnson
- Synnøve Finden, et norsk næringsmiddelselskap
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ André Bjerke: «Ei stor norskdomssak», Frisprog – mer enn ord, Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0
- ^ «Member Directory». Linkedin. Uoffisiell statistikk basert på Linkedin-medlemmer. Erstatt landskoden først i lenken med ønsket land.
- ^ «Danskernes Navne». Københavns universitet. Uoffisiell statistikk basert på antall boende i Danmark.
- ^ «Top 100 popular first names». locatemyname.com. Uoffisiell statistikk.
- ^ «Meaning of names». meaningofname.org. Uoffisiell statistikk.
- ^ «SPARQL Query». DBpedia. Uoffisiell statistikk basert på antall forekomster av navnet i biografier på engelsk Wikipedia.
- ^ «Top Most Popular Baby Names». top-most-popular-baby-names.com. Uoffisiell statistikk.
- ^ «Students of the World - Statistics». studentsoftheworld.info. Uoffisiell statistikk.
- ^ «Prénoms du monde». meilleursprenoms.com. Uoffisiell statistikk.
- ^ «Human name search engine and statistics». nejms.com. Uoffisiell statistikk.
- ^ a b c «Navnestatistikk». Statistisk sentralbyrå. Statistikk for navn i Norge