Symfoni nr. 2 (Beethoven)

Symfoni nr. 2
Op. 36 Symfoni av Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 2 i d-dur
Periode		Wienerklassisismen
Komponert		1801-1802
Publisert		1802
Typisk lengde		33 minutter
Satser/akter		4

Symfoni nr. 2 i d-dur op. 36 er den 2. symfonien til Ludwig van Beethoven. Sammenliknet med oppfølgeren, og særlig Skjebnesymfonien, framtstår den som roligere og mindre dramatisk, of sammenliknes ofte med Symfoni nr. 4 og Pastoralesymfonien. Omstendighetene til Beethoven da han skrev 2. symfonien er spesielle; han var i ferd med å bli døv, og det er derfor interessant at han valgte en i utgangspunktet så lett og udramatisk symfoni i denne sammenhengen.

Inndeling

Den andre symfonien består av fire satser:

1. Adagio molto 3/4 – Allegro vivace con brio, 4/4 D-dur
2. Larghetto, 3/8 - A-dur
3. Scherzo Allegro 3/4 (D-dur)
4. Allegro molto, {2/2 (D-dur)

Verket varer i ca. 33 minutter.

Den første satsen har en lengre adagio enn i den foregående symfonien, og den introduserer også komplekse rytmeendringer. Den andre satsen, Larghetto, inneholder karakteristisk ornamentering. Larghettoen er også lengre enn vanlig, og følger en form for sonatesatsform, noe som ofte er forbeholdt førstedelen.

Tredjesatsen er muligens inspirert av Haydns scherzo-lek med menuetter.

Finalen, fjerdesatsen, er også spøkefull og munter, og også denne viser spor av Haydn. Også denne er skrevet i en form for sonatesatsform.