Syllabus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Syllabus (flertalll Syllabi) er et pseudo-latinsk (opprinnelig gresk, fra συλλαμβάνω, ‚jeg tar‘, ‚sammenstille‘) uttrykk for register, fortegnelse, opptelling, utdrag, sammenfatning.

Kirke[rediger | rediger kilde]

Syllabus ble benyyttet som begrep av pave Pius IX og i 1907 av pave Pius X, om en publisering den 8. desember 1864 av en sammenfatning av teologiske avstandtagender[1]; nemlig dokumentene Syllabus errorum og Lamentabili.

Akademisk dannelse[rediger | rediger kilde]

Syllabus benyttes i moderne tiders «akademia» om en sammenfatning av eller oversikt over et kurs, en foranstaltning eller en studiemodul. Hertig hører navnpå den undervisnde, på tutor, en kort beskrivelse ab foranstaltningen, læringsmålene, litteraturen, gjennomføringsmetoden, terminer, språk, og så videre. En syllabus beskriver da de organisatoriske rammebetingelser for foranstaltningen.

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

I rettsspråket er uttrykket på noen språk en samengattende fremstilling av tilfellet, og er anbrakt foran selve den rettslige avgjørelse eller lignende. Den skildrer saksforholdene med fakta, partenes standpunkter, og en knapp nevnelse av de beslytninger som er truffet.

Hvilken rettslig betydning som tilkommer en syllabus vil variere mellom de forskjellige lands rettstradisjoner. I Tyskland kan kjennelser overprøvd ved å påpeker feil i syllabus. I USA spiller syllabi rettslig sett som regel ingen rolle. Et unntak er i delstaten Ohio, der retten plikter å skrive en syllabus, og den inngår som bestanddel av det rettslige beslutningsgrunnlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oskar Panizza: Deutsche Thesen gegen den Papst und seine Dunkelmänner. [1894] Mit einem Geleitwort von M. G. Conrad. Neuausgabe (Auswahl aus den „666 Thesen und Zitaten“). Nordland-Verlag, Berlin 1940, s. 12 f., 190, 193 og 212.