Sykkeltrikk

Sykkeltrikk er elektriskdrevne sporveikjøretøyer for lokaltrafikk som gatesporvei, forstadsbane og metro med ekstra kapasitet for transport av syklister med disses sykler. Noen ganger har disse en tilhengervogn for syklene.

Trikker og T-bane med rommelige vestibyler der partiet med inngangsdørene står, har vært i stand til å muliggjøre frakt av enkelte sykler mot ekstra takst i T-banen i Oslo, så synet av sykler i T-banetog er ikke uvanlig i den norske hovedstaden. I eldre tid, da man ennå hadde forstadsbane til Kolsås, Smestad, Frognerseteren og Sognsvann var store rommelige forstadsbanekjøretøyer utstyrt med store vestibyler, men enkelte var tatt ut for lettere ombygging av interiøret for ekstra plass for sykler. Disse skilt seg ut fra resten av kjøretøyparken og beskrives som sykkeltrikk siden 1979.^[1] Den meste kjente sykkeltrikken fra 1981 til 1987 som nå er bevart i Sporveismuseet hvor den kan sees i Vognhall 5, er Holmenkolbanen nr. 110 av typen Hkb 31-43 & 101-110, bygd i 1930, ombygd til gjennomstrømningsvogn i 1964.^[2]

Det er en uklar grense mellom sykkeltrikken og sykkeltoget ettersom rommelige vestibyler hvor man kan ha sykkelfeste eller stativ for flere sykler, er en selvfølgelighet for å ha mange syklister om bord. Forstadsbanetrikk, mellombytrikk, bybanevogn, metrotog, skinnebuss og lett motorvogntog faller i denne kategorien. Men det finnes originale løsninger på plasskravet når man skulle frakte mange sykler, i Stuttgart, Tyskland er en tannstangbane åpnet mellom Marienplatz i Stuttgart sentrum og Degerloch på høyere terreng siden 1884. Siden starten fungerte tannstangbanen som en populær rute for daglige utreise ute på landsbygda eller på høyere terreng for byens innbyggerne. Syklistene som vil bruke trikken til Degerloch, må sette fra seg sine sykler på en tilhengervogn foran selve trikkekjøretøyet.

Det har etter hvert oppstått interesse om å ha ekte sykkeltrikk for flere sykler enn normalt, og den tyrkiske byen Konya i 2020 hadde gått til det uvanlige skrittet med å tømme interiøret i utrangerte leddtrikk slik at man kan ha et stort antall horisontale sykkelstativer på den ene siden og sitteplasser på den andre siden. Der i Tyrkia hadde det oppstått sterk interesse for sykling med nye sykkelveger og bedre kjøretilstander for syklister som kan deretter finne ekstraplass i buss og andre lokale transportmidler.^[3]

Den samme utviklingen er også sett innenfor metro/T-bane som i København. Der hadde man tømte endepartiene for faste sitteplasser i S-banetog så det bli mulig å ta med sykler og barnevogner i de såkalte «flexrum». Dette fulgt til at ti millioner reisende tar med sine sykler hver år når de skal benytte S-togtjenesten i Storkøbenhavn.^[4]