Sykepleiediagnose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En sykepleiediagnose er en sammenfatning av innsamlede data om en pasients tilstand som angir retning for sykepleietiltak, på samme måte som en medisinsk diagnose. En pasient kan ha flere ulike sykepleiediagnoser.

Sykepleiediagnoser bygger på spesifikke tegn som er dokumentert gjennom forskning eller erfaringsbasert praksis. Data som leder fram til en sykepleiediagnose skal dokumenteres sammen med diagnosen, slik at en annen sykepleier kan komme fram til den samme diagnosen.

Kriterier[rediger | rediger kilde]

Det er tre hovedkriterier for en sykepleiediagnose:

  • Problemet eller behovet kan avhjelpes ved sykepleie
  • Problemet eller behovet baseres på dokumenterte innsamlede data
  • Sykepleiediagnosen utvikles i samarbeid med eller bekreftes av pasienten hvis mulig

Sykepleiediagnoser kan være en del av en pleieplan. De kan utformes i fritekst, eller utvikles ved hjelp av eller hentes fra et klassifikasjonssystem for sykepleie, for eksempel ICNP eller NANDA.

Sykepleiediagnosen skal helst formuleres slik at både symptom, problem og årsak kommer frem, for eksempel «Søvnproblemer i forbindelse med kreftdiagnose fører til trøtthet.».

Bruk[rediger | rediger kilde]

Begrepet sykepleiediagnose er forholdsvis nylig tatt i bruk i Norge. Begrepet har fått en del kritikk, blant annet på at det kan lede tanken bort fra sykepleie og over på medisinsk språkbruk, og at det kan virke statisk og reduksjonistisk. Tross dette har begrepet fått fotfeste både i Norge og internasjonalt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]