Swindons historie og statistikk
Swindons historie og statistikk gir en historisk oversikt for liga og cup, delt inn i tiår, for Swindon Town FC
1879-1990: Den spede begynnelse[1][2][rediger | rediger kilde]
1879 ble klubben stiftet av pastor William Pitt og ble kalt Swindon Association Football Club. Den første registrerte kampen 29. november 1879 endte i tap mot Rovers 0-4. Sent i 1880 eller tidlig 1881 ble klubben slått sammen med Spartans Cricket Club og navnet Spartans ble brukt. Etter en kamp mot St. Mark’s Young Mens’ Friendly Society i november 1881, ble klubbene enige i å slå seg sammen og kalle seg The Swindon Football Club. Klubben spilte på banen J.E.G. Bradford’s Field som lå rett ved et steinbrudd, noe som gjorde at mange baller forsvant under kamper. Men da en ung tilskuer falt ned i steinbruddet i 1883, flyttet klubben til Globe Field. Året etter flyttet de igjen til The Croft og ble værende der i elleve år. 1887 vant klubben sitt første trofé; Wiltshire Cup[3]. De var også med i FA Cupen for første gang og kom til andre runde. 1887-88 vant de igjen Wiltshire Cup, men røk ut i første runde av FA Cupen. 1888-89 tok de hjem Wiltshire Cup for tredje år på rad og røk ut i kvalifiseringen til FA-cupen. 1889-90 ble en gjentagelse av forrige år med seier i Wiltshire Cup og ut av FA-cupens kvalifisering
1890-årene: Spill i regional liga og flytting til County Ground[4][rediger | rediger kilde]
De neste 4 årene skjer det samme med seire i Wiltshire Cup og tap i kvalifiseringen til FA-cupen. 1884-95 er Swindon med å stifte Southern League. De kommer på sisteplass og taper kvalifiseringen for neste års plass i ligaen, men blir reddet av at den utvides til ti lag. Året etter flytter laget til County Ground. I 1896 får klubben et lån fra Thomas Arkell, eier av Arkell’s Brewery, for å bygge en tribuneseksjon og flytter banen hundre meter til hvor de spiller nå. Denne seksjonen har blitt revet, men navnet har blitt beholdt; Arkell’s Stand. I 1897 vedtok styret å endre draktene til grønne og meldte laget på Western League samtidig som de spilte i Southern League. I 1999, blir laget blir rammet av en tragedie da kapteinen Jimmy Munro blir rammet av hjernehinnebetennelse og dør etter kort tids sykdom. På tross av tapet, vinner laget sin første ligatittel i Western League[5].
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1894/95 | Southern League div 1 | Nr. 9/9 | Kvalik | 4500 |
| 1895/96 | Southern League div 1 | Nr. 7/10 | Kvalik | 2688 |
| 1896/97 | Southern League div 1 | Nr. 6/12 | Kvalik | 3286 |
| 1897/98 | Southern League div 1 | Nr. 10/12 | Kvalik | 3236 |
| 1897/98 | Western League | Nr. 2/8 | - | - |
| 1898/99 | Southern League div 1 | Nr. 9/14 | Kvalik | 3917 |
| 1898/99 | Western League | Nr. 1/5 | - | - |
| 1899/00 | Southern League div 1 | Nr. 5/17 | Kvalik | 2643 |
| 1899/00 | Western League | Nr. 3/4 | - | - |
1900-årene: Rød draktfarge blir introdusert; etterhvert sportslig suksess[6][rediger | rediger kilde]
Det nye århundret starter dårlig med elendige resultater i ligaene. De må spille kvalifisering i Southern League mot Brentford på Readings bane og har igjen flaks. Det står 0-0 etter full tid, men siden mørket senket seg og kampen ikke kunne fortsette, får begge lag lov til å delta neste sesong. I 1901 sliter klubben med å skaffe seg den rette grønnfargen for å farge draktene og går derfor over til røde drakter. De havner sist i både Western League og Southern League, men vinner kvalifiseringen mot Fulham i Southern League. De velger å trekke seg fra Western League. I 1905 blir de med i United League og spiller mot blant annet Watford, Luton og Brighton and Hove Albion (som alle er med i begge ligaene). Det ble med det ene året i United League siden Southern League blir utvidet til 20 lag. I årene 1907-1909 blir flere spillere hentet inn og det gir resultater i ligaen. Klubblegenden og storskåreren Harold Fleming debuterer i 1907. 1909-10 kvalifiserer klubben seg første gang til FA Cupen og går hele veien til semifinalen hvor de taper på White Hart Lane mot Newcastle. På veien slo de ut Manchester City, Tottenham og Burnley. De blir invitert til å spille i Dubonnet Cup mot Barnsley som tapte finalen mot Newcastle og vinner den 2-1 i en kamp som spilles 5. mai 1910 i Paris[7].
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1900/01 | Southern League div 1 | Nr. 15/16 | Kvalik | 2320 |
| 1900/01 | Western League | Nr. 9/9 | - | - |
| 1901/02 | Southern League div 1 | Nr. 16/16 | Kvalik | 1936 |
| 1901/02 | Western League | Nr. 9/9 | - | - |
| 1902/03 | Southern League div 1 | Nr. 12/16 | Kvalik | 4563 |
| 1903/04 | Southern League div 1 | Nr. 10/18 | Kvalik | 3727 |
| 1904/05 | Southern League div 1 | Nr. 16/18 | Kvalik | 4482 |
| 1905/06 | Southern League div 1 | Nr. 15/18 | 1. runde | 3453 |
| 1906/07 | Southern League div 1 | Nr. 17/20 | Kvalik | 4750 |
| 1907/08 | Southern League div 1 | Nr. 5/20 | 3. runde | 5167 |
| 1908/09 | Southern League div 1 | Nr. 2/21 | 1. runde | 5895 |
| 1909/10 | Southern League div 1 | Nr. 2/22 | Semifinale | 4875 |
1910-årene: Suksess i serie og cup[8][rediger | rediger kilde]
Swindon vinner Southern League i 1910[9]. I FA-cupen kommer de til kvartfinalen og ryker ut mot Chelsea foran 78.000 tilskuere på Stamford Bridge. De vinner ”The double” etter å ha beseiret Brighton i Southern Charity Cup etter å måtte spille 4 kamper mot Queens Park Rangers i semifinalen (den tredje kampen ble avbrutt i ekstraomganger på grunn av manglende lys). Som vinner av Southern League, møter de vinneren av Football League; Manchester United i Charity Shield på Wembley. De taper 4-8 i den mest målrike Charity Shield noen sinne. De kommer til semifinalen i FA-cupen, men taper mot et hardtspillende Brighton. Toppskårer Fleming blir skadd og er ute i 10 måneder. Sommeren 1912 reiser laget til Argentina for sesongoppkjøring og vinner seks av åtte kamper. 1913-14 vinner de igjen Southern League på målforskjell, over Crystal Palace, som hadde like mange poeng[9]. På tross av at første verdenskrig brøt ut, ble ligaen spile i 1914-15. Archie Brown skåret alle seks målene i 6-0 seieren over Watford, en klubbrekord som fortsatt står. Ligaen starter opp igjen i 1919, men uten spissen Freddy Wheatcroft som ble drept som soldat under krigen
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1910/11 | Southern League div 1 | Nr. 1/20 | Kvartfinale | 5714 |
| 1911/12 | Southern League div 1 | Nr. 4/20 | Semifinale | 5682 |
| 1912/13 | Southern League div 1 | Nr. 2/20 | 3. runde | 5643 |
| 1913/14 | Southern League div 1 | Nr. 1/20 | 3. runde | 7079 |
| 1914/15 | Southern League div 1 | Nr. 9/20 | 1. runde | 4300 |
| 1915/16 | Avlyst | pga | 1. verdenskrig | - |
| 1916/17 | Avlyst | pga | 1. verdenskrig | - |
| 1916/17 | Avlyst | pga | 1. verdenskrig | - |
| 1917/18 | Avlyst | pga | 1. verdenskrig | - |
| 1918/19 | Avlyst | pga | 1. verdenskrig | - |
| 1919/20 | Southern League div 1 | Nr. 13/22 | 2. runde | 8600 |
1920-årene: Stabilt topplag i tredje divisjon[10][rediger | rediger kilde]
I 1920 blir Southern League tatt med i Football League som en ny tredje divisjon. Swindon vinner sin første kamp 9-1 over Luton, noe som er fortsatt den største ligaseieren. Resten av tiåret kjemper laget på toppen av tabellen, men klarer ikke å rykke opp til andre divisjon. De skårer mange mål, men slipper også inn mange; 100-85 ble målforskjellen på 42 kamper i 1926-27. Det blir hevdet at Arsenals manager Herbert Chapman brukte en spiller som sweeper for første gang i historien i FA-cup kamp mot Swindon for å stoppe Swindons målfarlige spiss Harry Morris[11]. Swindon får sitt største tap mot noensinne da de taper 1-10 i for Manchester City i en omkamp i FA-cupen.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1920/21 | 3. divisjon | Nr. 4/22 | 2. runde | 5423 |
| 1921/22 | 3. divisjon (sør) | Nr. 6/22 | 2. runde | 7460 |
| 1922/23 | 3. divisjon (sør) | Nr. 9/22 | 1. runde | 6460 |
| 1923/24 | 3. divisjon (sør) | Nr. 6/22 | Kvartfinale | 6331 |
| 1924/25 | 3. divisjon (sør) | Nr. 4/22 | 1. runde | 7099 |
| 1925/26 | 3. divisjon (sør) | Nr. 6/22 | 4. runde | 6648 |
| 1926/27 | 3. divisjon (sør) | Nr. 5/22 | 1. runde | 8274 |
| 1927/28 | 3. divisjon (sør) | Nr. 6/22 | 4. runde | 6684 |
| 1928/29 | 3. divisjon (sør) | Nr. 10/22 | 5. runde | 5455 |
| 1929/30 | 3. divisjon (sør) | Nr. 14/22 | 2. runde | 5426 |
1930-årene: Stadion utvides, sportslig nedtur[12][rediger | rediger kilde]
Laget havner stadig lengre ned på tabellen havner sist i ligaen i 1932-33, men får beholde plassen ved avstemning i konkurranse med to andre lag. Sommeren 1933, kvitter de seg med klubbens toppskårer i sju sesonger på rad, Harry Morris (229 mål på 279 kamper, noe som er klubbrekord), fordi manager Sam Allen synes han var for gammel da han var 35 år. Han blir erstattet av Cecil Blackmoore som er 13 dager yngre. Sam Allen får sparken samme sommer og kun fire spillere blir med til neste sesong. Ted Vizard blir klubbens første manager i dagens betydning av stillingen. Sommeren 1938 blir en tribuneseksjon på kortenden åpnet og klubben stiller med nummer på drakten for første gang. 1939-40 sesongen blir bare 3 kamper lang da andre verdenskrig bryter ut.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1930/31 | 3. divisjon (sør) | Nr. 12/22 | 1. runde | 4929 |
| 1931/32 | 3. divisjon (sør) | Nr. 17/22 | 1. runde | 5031 |
| 1932/33 | 3. divisjon (sør) | Nr. 22/22 | 3. runde | 4893 |
| 1933/34 | 3. divisjon (sør) | Nr. 8/22 | 3. runde | 9117 |
| 1934/35 | 3. divisjon (sør) | Nr. 16/22 | 4. runde | 7304 |
| 1935/36 | 3. divisjon (sør) | Nr. 19/22 | 1. runde | 7101 |
| 1936/37 | 3. divisjon (sør) | Nr. 13/22 | 2. runde | 8455 |
| 1937/38 | 3. divisjon (sør) | Nr. 8/22 | 4. runde | 9640 |
| 1938/39 | 3. divisjon (sør) | Nr. 9/22 | 2. runde | 10511 |
| 1939/40 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
1940-årene: Krig og ujevne resultater etterpå[13][rediger | rediger kilde]
Det spilles noen kamper i Wartime South West Regional League med det som kan samles sammen av spillere og tidligere spillere, men County Ground blir rekvirert som fangeleir i 1940 og det spilles ikke flere kamper. Tre spillere, Alan Fowler, William Imre og Dennis Olney blir drept mens de tjenestegjorde under krigen. Manager Neil Harris dør i England bare 46 år gammel i 1940. Etter krigen er Swindon Town svært redusert og hele 50 spillere blir brukt i løpet av sesongen 1945-46. Da serien kommer ordentlig i gang i 1946-47, overrasker laget med en fjerdeplass, gode resultater i cupen året etterpå og nok en fjerdeplass sesongen etter det igjen.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1940/41 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
| 1941/42 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
| 1942/43 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
| 1943/44 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
| 1944/45 | avlyst | pga | 2. verdenskrig | - |
| 1945/46 | 3. divisjon (sør, amatørliga) | Nr. 9/22 | 1. runde | 10391 |
| 1946-47 | 3. divisjon (sør) | Nr. 4/22 | 2. runde | 15123 |
| 1947-48 | 3. divisjon (sør) | Nr. 16/22 | 5. runde | 15924 |
| 1948-49 | 3. divisjon (sør) | Nr. 4/22 | 3. runde | 16625 |
| 1949-50 | 3. divisjon (sør) | Nr. 14/22 | 2. runde | 14070 |
1950-årene: Elendige sportslige resultater[14][rediger | rediger kilde]
De første sju sesongene er en katastrofe sportslig sett med plasseringer på bunnen av tabellen. Flomlys blir installert på County Ground i 1950. 1951-52 setter Swindon klubbrekord med å tape 0-9 mot Torquay United. Da manager Maurice Lindley får sparken i april 1955, bestemmer styret å ikke skaffe ny manager, men tar ut laget selv helt fram til oktober 1956. Da ansettes Bert Head som blir værende i hele ni år; nest mest i klubbens historie.
Sommeren 1958 utvides seriesystemet til 4 divisjoner og de fleste regner med at laget må spille i fjerde divisjon basert på de siste års resultater, men de overrasker med en fjerdeplass og beholder plassen i divisjonen. Heads ungdomspolitikk bærer frukter og flere spillere kommer opp fra junioravdelingen. På våren 1960 taper Swindon 1-6 mot Port Vale og det viser seg at kampen er fikset og hele fire spillere fra Swindon er involvert. Jimmy Gauld, Jack Fountain, Bronco Layne og Walter Bingley får sparken i klubben og tre av dem får senere fengselsstraffer for forholdet.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|
| 1950-51 | 3. divisjon (sør) | Nr. 17/24 | 2. runde | 10690 |
| 1951-52 | 3. divisjon (sør) | Nr. 16/24 | 5. runde | 10557 |
| 1952-53 | 3. divisjon (sør) | Nr. 18/24 | 3. runde | 9746 |
| 1953-54 | 3. divisjon (sør) | Nr. 20/24 | 2. runde | 10753 |
| 1954-55 | 3. divisjon (sør) | Nr. 21/24 | 1. runde | 8243 |
| 1955-56 | 3. divisjon (sør) | Nr. 24/24 | 4. runde | 7379 |
| 1956-57 | 3. divisjon (sør) | Nr. 23/24 | 2. runde | 8736 |
| 1957-58 | 3. divisjon (sør) | Nr. 4/24 | 1. runde | 12004 |
| 1958-59 | 3. divisjon | Nr. 15/24 | 2. runde | 11351 |
| 1959-60 | 3. divisjon | Nr. 16/24 | 4. runde | 10233 |
1960-årene: Ungdomsdominans, Ligacup-seier og spill i Europa[15][rediger | rediger kilde]
Perioden på slutten av 60-tallet er en av de mest innholdsrike i klubbens historie. Etter at laget med juniorspillere slår laget bestående av etablerte spillere i to interne kamper, får stadig flere yngre spillere sjansen på førstelaget. Backene Terry Wollen og klubblegenden John Trollope, begge 17 år, er det yngste back-paret i fotballigaens historie da de spiller sammen i 1960-61. 1963 er en milepæl for klubben da den for første gang i klubbens historie rykker opp en divisjon etter andreplass i ligaen.
Første sesong i andre divisjon starter fantastisk med 7 seire og 2 uavgjorte på de 9 første kampene og de topper tabellen. Dessverre er fortsettelsen dårligere og etter neste sesong rykker klubben ned igjen. Stjernen Mike Summerbee blir solgt til Manchester City [16] hvor han senere vinner første divisjon, de engelske cupen og cup-vinner cupen. Klubblegenden John Trollope blir skadet og må stå over flere kamper etter å ha spilt 367 kamper på rad. Våren 1969 vinner klubben sin eneste større trofé da de mirakuløst vinner ligacupen over Arsenal på Wembley[17]. Det står 1-1 etter full tid og på en gjørmete og regntung bane skårer Don Rogers to mål på overtid. I serien går det også bra og de havner på andreplass bak Watford på målforskjell og rykker opp til andre divisjon. Manger Danny Williams sjokkerer klubben ved å gå til Crystal Palace sommeren 1969.
Siden klubben ikke spiller i øverste divisjon, nekter Fotballforbundet Swindon å delta i europacupen, men oppretter Anglo-Italian Cup med to kamper mot Roma som spilte i øverste divisjon og vant den italienske cupen[18]. Swindon sjokkerer og vinner 5-2 totalt og blir historiens første vinner av denne cupen. Laget overrasker i ligaen 1969-70 og havner på femteplass; den høyeste plasseringen den gangen.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1960-61 | 3. divisjon | Nr. 16/24 | 2. runde | 1. runde | 11043 |
| 1961-62 | 3. divisjon | Nr. 9/24 | 1. runde | 2. runde | 9692 |
| 1962-63 | 3. divisjon | Nr. 2/24 | 4. runde | 3. runde | 13530 |
| 1963-64 | 2. divisjon | Nr. 14/24 | 5. runde | 4. runde | 18277 |
| 1964-65 | 2. divisjon | Nr. 21/24 | 3. runde | 2. runde | 15081 |
| 1965-66 | 3. divisjon | Nr. 7/24 | 3. runde | 2. runde | 12937 |
| 1966-67 | 3. divisjon | Nr. 8/24 | 5. runde | 4. runde | 12297 |
| 1967-68 | 3. divisjon | Nr. 9/24 | 4. runde | 1. runde | 13456 |
| 1968-69 | 3. divisjon | Nr. 2/24 | 3. runde | Vinner | 17857 |
| 1969-70 | 2. divisjon | Nr. 5/22 | Kvartfinale | 3. runde | 19852 |
1970-årene: Seier i Europa og hyppige managerskifter[19][rediger | rediger kilde]
Sommeren 1970 arrangeres en utvidet Anglo-Italian Cup med 16 lag og Swindon blir med som regjerende mester. De overrasker nok en gang ved å slå Napoli og Juventus i gruppespillet. De møter Napoli i finalen som spilles i Napoli. Da Swindon leder 3-0, begynner hjemmesupporterne å kaste gjenstander på banen og kampen blir avblåst etter 79 minutter og Swindon vinner cupen for andre året på rad. Klubben har 3 managere på 4 sesonger før Danny Williams kommer tilbake igjen, men klarer ikke å redde klubben fra nedrykk sommeren 1974[20]. De neste sesongene klarer ikke klubben å slå tilbake og tilbringer årene i tredje divisjon. John Trollope legger opp i 1978 etter 816 kamper (756 i ligaen) for klubben og blir overrakt tittelen MBE[21].
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1970-71 | 2. divisjon | Nr. 12/22 | 4. runde | 4. runde | 15799 |
| 1971-72 | 2. divisjon | Nr. 11/22 | 3. runde | 2. runde | 13356 |
| 1972-73 | 2. divisjon | Nr. 16/22 | 4. runde | 2. runde | 10024 |
| 1973-74 | 2. divisjon | Nr. 22/22 | 3. runde | 2. runde | 7104 |
| 1974-75 | 3. divisjon | Nr. 4/24 | 4. runde | 1. runde | 8067 |
| 1975-76 | 3. divisjon | Nr. 19/24 | 3. runde | 2. runde | 7514 |
| 1976-77 | 3. divisjon | Nr. 11/24 | 4. runde | 1. runde | 7625 |
| 1977-78 | 3. divisjon | Nr. 10/24 | 3. runde | 4. runde | 7159 |
| 1978-79 | 3. divisjon | Nr. 5/24 | 4. runde | 3. runde | 7751 |
| 1979-80 | 3. divisjon | Nr. 10/24 | 4. runde | Semifinale | 8681 |
1980-årene: Nedtur, opptur og nedtur igjen; det mest innholdsrike tiåret for klubben[22][rediger | rediger kilde]
Etter en elendig start på 80-81 sesongen, gjør John Trollope comeback og spiller 14 kamper i ligaen og overtar da rekorden i England for flest kamper for ett lag med 770 ligakamper. Han legger opp da han overtar som manager, uten at det hjelper på resultatene. Klubben overlever nedrykk med ett poengs margin, men neste sesong rykker de ned i fjerde divisjon for første gang.
3 sesonger følger med middels plasseringer før klubben signerer en sponsoravtale med forsikringsselskapet Lowndes Lambert som insisterer på å ansette en profilert person som manager. Skotten Lou Macari med over 300 kamper for Man.Utd og 24 landskamper kommer inn som spillende manager og fikk umiddelbare resultater og de vinner ligaen suverent i 85/86[23]. Neste sesong rykker de opp igjen via playoff som blir introdusert. De slår ut Wigan i semifinalene og etter sammenlagt 2-2 over to finale-kamper mot Gillingham, vinner de 2-0 i tredje kamp som blir spilt på Selhurst Park[24]. Første sesong i andre divisjon ender på 12 plass, men et 0-5 tap mot Newcastle i cupen vil få følger for laget senere. 88-89 blir spissen Duncan Shearer kjøpt og laget klarer å komme til playoff igjen, men taper for Crystal Palace i semifinalene. Manager Lou Macari går til West Ham og VM-vinner Osvaldo ”Ossie” Ardiles fra Argentina tar over.
Sommeren 1989 slår den første bomben ned da avisen The People avslører at klubbformann Brian Hillier hadde veddet på at laget vant serien i 1987 som en forsikring for å kunne betale bonuser til spillerne ved opprykk. Laget sliter i starten av sesongen med Ardiles’ nye taktikk som innebærer mye pasningsspill. Så kommer et nytt sjokk: Hillier hadde også satt penger på at laget tapte mot Newcastle i cupen forrige sesong. Laget begynner å få til den nye taktikken og klatrer på tabellen. Så kommer enda et sjokk: Pengene som Hillier vant, ble betalt svart til spillerne. Swindon kommer på fjerdeplass i serien og vinner playoff-finalen mot Sunderland og skal for første gang spille i øverste divisjon[25]. 10 dager etter avgjør fotballigaen at Swindon Town blir degradert to divisjoner etter det kommer fram at klubben innrømmer 36 brudd på regelverket hvorav 35 gjelder ulovlige utbetalinger. Klubben anker avgjørelsen og det blir tatt til følge slik at klubben kan spille i nest øverste divisjon.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1980-81 | 3. divisjon | Nr. 17/24 | 2. runde | 3. runde | 6694 |
| 1981-82 | 3. divisjon | Nr. 22/24 | 3. runde | 1. runde | 5560 |
| 1982-83 | 4. divisjon | Nr. 8/24 | 4. runde | 1. runde | 4018 |
| 1983-84 | 4. divisjon | Nr. 17/24 | 4. runde | 1. runde | 3154 |
| 1984-85 | 4. divisjon | Nr. 8/24 | 1. runde | 1. runde | 2994 |
| 1985-86 | 4. divisjon | Nr. 1/24 | 1. runde | 4. runde | 6457 |
| 1986-87 | 3. divisjon | Nr. 3/24 | 4. runde | 2. runde | 7715 |
| 1987-88 | 2. divisjon | Nr. 12/23 | 4. runde | 3. runde | 9773 |
| 1988-89 | 2. divisjon | Nr. 6/24 | 4. runde | 2. runde | 8645 |
| 1989-90 | 2. divisjon | Nr. 4/24 | 3. runde | 4. runde | 9444 |
1990-tallet: Back where we belong og så jojo-lag[26][rediger | rediger kilde]
Den turbulente forrige sesong preger hele klubben; spillere blir solgt for å kunne betale bøtene og de unngår så vidt nedrykk. Nestor Lorenzo som spilte VM-finale for Argentina 1990 blir kjøpt for 400.000£, en ny klubbrekord. Ardiles går til Newcastle og Glenn Hoddle blir ny spillende manager. Han fortsetter taktikken med pasningsspill og laget kjemper om playoff, men klarer ikke sjetteplassen.
Neste sesong klaffer det meste og laget vinner en dramatisk playoff-finale mot Leicester 4-3[27]; Swindon ledet 3-0 ved pause, men Leicester kommer tilbake til 3-3 før Swindon får straffespark etter 85 minutter og vinner 4-3. Glenn Hoddle går videre til Tottenham og tar med seg midtstopper og kaptein Colin Calderwood og Hoddles assistent John Gorman overtar. Hans første signering er Jan Åge Fjørtoft. Forsvaret holder ikke høyt nok nivå til Premier League og selv om Fjørtoft skårer mye fra januar 1994, slipper laget inn 100 mål og ender på sisteplass. Gorman får sparken og Steve McMahon overtar. To av de beste spillerne, John Moncur og Nick Summerbee blir solgt sommeren 1994, men laget blir tippet topplassering, noe de ikke innfrir og rykker ned igjen. Laget vinner tredje divisjon 1995-96 og taper bare fire kamper[28].
De neste tre sesongene er laget veldig ustabilt og havner på nedre halvdel av tabellen. McMahon får sparken september 1998 og den tidligere spissen for Swindon, Jimmy Quinn, overtar. 99-00 sesongen er katastrofal, laget blir satt under administrasjon, 8 førstelagsspillere blir solgt og manageren på 40 år må spille. Laget havner på sisteplass og Quinn får sparken mens Colin Todd overtar.
Sesong for sesong
- Fra 1992/93 er Premier League øverste divisjon, nest øverste er 1. divisjon.
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1990-91 | 2. divisjon | Nr. 21/24 | 4. runde | 3. runde | 9439 |
| 1991-92 | 2. divisjon | Nr. 8/24 | 5. runde | 4. runde | 9654 |
| 1992-93 | 2. divisjon | Nr. 5/24 | 3. runde | 3. runde | 10576 |
| 1993-94 | Premier League | Nr. 22/22 | 3. runde | 3. runde | 15274 |
| 1994-95 | 1. divisjon | Nr. 21/24 | 4. runde | Semifinale | 9408 |
| 1995-96 | 2. divisjon | Nr. 1/24 | 5. runde | 2. runde | 10046 |
| 1996-97 | 2. divisjon | Nr. 19/24 | 3. runde | 3. runde | 9265 |
| 1997-98 | 2. divisjon | Nr. 18/24 | 3. runde | 1. runde | 9505 |
| 1998-99 | 2. divisjon | Nr. 17/24 | 3. runde | 1. runde | 8656 |
| 1999-00 | 2. divisjon | Nr. 24/24 | 3. runde | 2. runde | 6977 |
2000-tallet: økonomiske kriser, hyppige skifter av managere og nesten oppløsing av klubben[29][rediger | rediger kilde]
Et nytt konsortium ledet av Terry Brady overtar klubben og optimismen rår i det nye milleniet. Ni spillere forsvinner og 12 nye kommer til, men likevel unngår laget nedrykk med bare ett poeng. Colin Todd går til Derby County og hans assistent Andy King overtar. Klubbformann Brady trekker seg sommeren 2001 og den nye formannen, Danny Donegan sparker manager King og ansetter Roy Evans som manager med Neil Ruddock som assistent[30]. Det forrige styret får medhold i retten av Donegan ikke er lovlig innsatt som formann og får medhold[31]. Økonomien er kritisk og klubben blir satt under administrasjon for andre gang som det første laget i engelsk historie. Todd trekker seg og Andy King blir ansatt igjen[32][33], noe supporterne ikke liker og demonstrerer mot[34]. På tross av kaoset havner laget midt på tabellen.
Ting roer seg i 2002 og laget presterer stadig bedre, mye takket være spissen Sam Parkin som skårer hattrick i ligadebuten. Swindon kommer i playoff-semifinalene 2003-04 og er på stø vei mot finalen da motstander Brighton utlikner på overtid og vinner straffesparkkonkurransen.
Etter en middels sesong 04-05 blir Parkin (68 mål på 126 ligakamper) solgt og hans erstattere innfrir ikke. King får sparken for andre gang høsten 05 og tidligere Swindon-spiss Iffy Onuora overtar[35]. Laget rykker ned til fjerde divisjon. Klubben får sommeren 2006 tilført 500.000£ for å betale spillerlønninger og får dermed lov til å spille i ligaen. De nye investorene henter inn Dennis Wise blir ny manager med Gustavo Poyet som assistent. Etter 15 kamper og bare ett tap, går de til Leeds United etter en økonomisk kompensasjon blir avtalt. Paul Sturrock overtar. Swindon rykker opp med ett poengs margin[36].
Sommeren 2007 innledes forhandlinger om overtagelse av klubben med ett nytt konsortium, BEST Holdings, fra Portugal. Overtakelsen bryter sammen i oktober og manager Sturrock går til Plymouth. Desember 2007 er Swindon Town på randen av sammenbrudd og oppløsning når regninger og lån ikke blir betalt[37] og forhandlinger med et nytt konsortium bryter sammen. Tilslutt blir en avtale inngått med den lokale forretningsmannen Andrew Fitton[38]. Maurice Malpas blir ansatt som manager. På tross at krisene, klarer laget en trettendeplass.
Sommeren 2008 er lånene betalt og optimismen rår for første gang på lenge. Spissen Simon Cox signerer etter 4 måneder på lån og blir delt toppskårer i ligasystemet med 32 mål, men laget slipper inn mange mål og etter tap for Histon i FA-cupen i november 2008, ryker Malpas ut. Danny Wilson blir klubbens niende manager på åtte år. Sommeren 2009 blir Cox solgt til W.B.A. for 1,5 mill£ pluss 400.000£ ved x-antall spilte kamper[39]. Laget blir tippet i bunnstriden etter tapet av toppskåreren, men fra 8. divisjon kommer spissen Charlie Austin og blir en umiddelbar suksess (20 mål på 36 ligakamper) sammen med makker Billy Paynter (26 mål på 44 kamper) og laget spiller seg til playoff-finale. Der taper de 0-1 mot Millwall.
Sesong for sesong
- Fra 2004/05 er Championship nest øverste divisjon, tredje øverste er 1. divisjon.
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 2000-01 | 2. divisjon | Nr. 20/24 | 3. runde | 2. runde | 6186 |
| 2001-02 | 2. divisjon | Nr. 13/24 | 3. runde | 2. runde | 6362 |
| 2002-03 | 2. divisjon | Nr. 10/24 | 2. runde | 1. runde | 5462 |
| 2003-04 | 2. divisjon | Nr. 5/24 | 1. runde | 2. runde | 7839 |
| 2004-05 | 1. divisjon | Nr. 12/24 | 2. runde | 2. runde | 5835 |
| 2005-06 | 1. divisjon | Nr. 23/24 | 1. runde | 1. runde | 5951 |
| 2006-07 | 2. divisjon | Nr. 3/24 | 3. runde | 1. runde | 7419 |
| 2007-08 | 1. divisjon | Nr. 13/24 | 3. runde | 1. runde | 7170 |
| 2008-09 | 1. divisjon | Nr. 15/24 | 1. runde | 1. runde | 7499 |
| 2009-10 | 1. divisjon | Nr. 5/24 | 3. runde | 2. runde | 8389 |
2010-tallet[40][rediger | rediger kilde]
2010-11: Play-off bakrus og nedrykk[rediger | rediger kilde]
Billy Paynter takker nei til ny kontrakt og går gratis til Leeds United og midtstopper og kaptein Gordon Greer blir solgt til Brighton. Laget sliter med å skåre mål og da Charlie Austin blir solgt til Burnley januar 2011, faller laget nedover på tabellen. Manager Danny Wilson trekker seg i mars etter 19 kamper uten seier og Paul Hart overtar som manager, men trekker seg da nedrykket er et faktum to kamper før slutt. Juniortrener og Swindon-legende Paul Bodin overtar de siste kampene.
2011-12: Di Canio æraen starter[rediger | rediger kilde]
Etter å ha vurdert 8 kandidater, blir Paolo Di Canio ansatt som ny manager sommeren 2011[41]. Di Canio starter umiddelbart med å rydde stallen og 15 spillere forsvinner fra klubben og 18 kommer inn; mange fra utenlandske klubber. De vinner første kamp, men taper de påfølgende fire. Laget er ustabilt fram til oktober før de spiller 10 seriekamper uten tap og følger opp med 10 ligaseire på rad fra slutten av desember. Flere spillere kommer inn på lån eller blir signert og i de siste kampene var det bare tre spillere fra forrige sesong som spilte (Paul Caddis, Simon Ferry og Matt Ritchie). Laget kommer til finalen i Johnstone's Paint Trophy, men taper 0-2 på Wembley mot Chesterfield. I FA-cupen går det strålende og de står for en av de store sensasjonene da de slår ut Wigan som spiller i Premier League 2-1. Alle Swindons fire kamper i FA-cupen blir forøvrig vist på tv. Di Canio får en stor status blant supporterne i Swindon i løpet av sesongen selv om han skaper noen kontrovers i klubben. Spissen Leon Clarke ble bare ni dager i klubben etter at han og Di Canio kranglet høylytt i spillertunnelen etter en kamp mens tv-kameraene filmet alt som skjedde[42]. Di Canios intervjuer etter kamper blir også populære hvor han kommer med sitater som "You don't have to love me, you have to follow me" og "If he has a chihuahua caracter, I can't make a chihuahua into a rottweiler. He would make a proud chihuahua, but he remains a chihuahua"[43]. Laget vinner serien, mye takket være en solid hjemmestatistikk med 19 seire og bare ett tap (mot lokalrival Oxford)
2012-13: Nye eiere og ny manager igjen[rediger | rediger kilde]
Sesongen starter bra og laget slår ut Stoke i Liga-cupen. Utenfor banen er det problemer når eieren Andrew Black ønsker å selge klubben og blir i januar enige med et konsortium ledet av Jed McCrory og salg. Problemet er at ny kjøper skal godkjennes av administrasjonen til fotballigaen. Hverken gammel eller ny eier ønsker eller kan gi penger til klubben, så Matt Ritchie selges til Bournemouth for å få egenkapital for å betale lønninger. Ligaen avviser klubbens ønske om å låne tre spillere på grunn av usikkerheten om eierskap og økonomi. Di Canio trekker seg i protest og hans trenerstab leder laget hvor de slår Tranmere 3-1 og laget er på toppen av tabellen. To erfarne spillere leder laget i to kamper før ny manager, Kevin MacDonald er på plass. Swindon vinner bare 4 av de gjenstående 12 kampene og havner på playoff. I en høydramatisk kamp mot Brentford i andre semifinale, utligner Swindon til 3-3 fem minutter på overtid, men taper straffekonkurransen.
2013-14: Ny manager igjen og økonomiske kutt[rediger | rediger kilde]
Den nye eieren ansetter Lee Powers som sportsdirektør som har ansvaret for kjøp og salg av spillere. Kevin MacDonald trekker seg én uke før sesongstart og hans assistent Mark Cooper overtar. Swindon henter 13 spillere sommeren 2014[44] hvorav mange på lån ut sesongen. Mange spillere forsvinner for å kutte lønnsutgiftene. Laget blir tippet på nedrykksplass, men overrasker med å kjempe om playoff. En dårlig periode på vinteren gjør at de havner på 8.-plass. Massimo Luongo blir tatt med til VM for Australia, den tredje spilleren noensinne som representerer Swindon i et VM.
2014-15: Sportslig opptur på sparebluss[rediger | rediger kilde]
Sesongen 2014-15 starter i rettssalen med sportsdirektør Lee Power mot klubbeier Jed McCrory om hvem som eier klubben og Power blir erklært eier av klubben. Klubben legger om spillerstrategien og skal utvikle unge spillere, inkludert spillere på lån fra klubber lenger oppe i divisjonene, og ha ballbesittende spillestil. Laget som starter den første kampen har en snittalder på 21,3 år, den nest yngste i Swindons historie. Yaser Kasim blir med på landslaget til Irak og Luongo spiller fast for Australia. I tillegg er flere av spillerne på lån med i Englands U20 tropp. Både Luongo og Kasim deltar i Asiamesterskapet og Luongo blir kåret til mesterskapets beste spiller. Ved nyttår er laget på andreplass på tabellen, men dårlige resultater i februar og april gjør at de til slutt havner på fjerdeplass. De spiller play-off mot Sheffield United og vinner 2-1 på bortebane og spiller 5-5 på hjemmebane i en forrykende kamp hvor Swindon ledet 3-0 etter 18 minutter og 5-3 etter 87 minutter. Sheffield U har en sterk sluttspurt og skårer etter 88 og 90 minutter og får et mål annullert på overtid, men Swindon vinner 7-6 sammenlagt. Play-off finalen spilles mot Preston North End og får en verst tenkelig start. Preston skårer etter 3 minutter og kaptein Nathan Thompson må ut med skade. Swindon taper kampen 0-4.
Sommeren 2015 blir de beste spillerne solgt. Luongo og Ben Gladwin selges til QPR for en ukjent sum, men det antas at det er 3,5 mill pund for begge spillerne med en klausul prosenter ved videresalg. Nathan Byrne til Wolverhampton i slutten av august også for en ukjent sum, men media rapporterer at summen er 1 mill pund. Kontrakten til Wes Foderingham går ut og han går gratis til Glasgow Rangers. På laget som starter første kamp er det bare fire spillere igjen fra sesongåpningen i 2014.
Sesong for sesong
| Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | FA-Cupen | Ligacupen | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 2010-11 | 1. divisjon | Nr. 24/24 | 2. runde | 1. runde | 8458 |
| 2011-12 | 2. divisjon | Nr. 1/24 | 4. runde | 2. runde | 8411 |
| 2012-13 | 1. divisjon | Nr. 6/24 | 1. runde | 4. runde | 8528 |
| 2013-14 | 1. divisjon | Nr. 8/24 | 1. runde | 3. runde | 8130 |
| 2014-15 | 1. divisjon | Nr. 4/24 | 1. runde | 2. runde | 7940 |
| 2015-16 | 1. divisjon | Nr. 16/24 | 1. runde | 1. runde | 7378 |
| 2016-17 | 1. divisjon | Nr. 22/24 | 1. runde | 1. runde | 6935 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=InTheBeginning
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1880
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2011. Besøkt 29. oktober 2011.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1890
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 26. august 2013.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1900
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=1910_DC
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1910
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 26. august 2013.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1920
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2015. Besøkt 26. august 2013.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1930
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1940
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1950
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1960
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Person.asp?PersonID=SUMMERBM
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 26. august 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2013. Besøkt 23. august 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2013. Besøkt 23. august 2013.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1970
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Person.asp?PersonID=TROLLOPJ
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1980
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 23. august 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2013. Besøkt 26. august 2013.
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=1990_PO
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=1990
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=1993_PO
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=1996_LGE
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=2000
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2001/08/04/7374275.Evans_can_t_wait_/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2006/12/22/1088608.SWINDON_TOWN___Trust_s_bid_is_utter_nonsense_/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2001/12/20/7362724.Going__going_gone_/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2001/12/22/7362562.Back_at_last/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2001/12/27/7362429.King_hurt_but_refuses_to_quit/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/archive/2005/09/27/7412477.Over_to_you_Iffy_/[død lenke]
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Text.asp?Page=2007_LGE
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/news/1890863.Little___Inland_Revenue_may_run_out_of_patience_/[død lenke]
- ^ http://www.thisisswindontownfc.co.uk/news/4868749.Transforming_Town/[død lenke]
- ^ http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/teams/w/west_bromwich_albion/8124817.stm
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Seasons.asp?Decade=2010
- ^ http://www.bbc.co.uk/sport/0/football/13466915
- ^ http://www.bbc.co.uk/sport/0/football/14731158
- ^ http://www.bbc.co.uk/sport/0/football/21496692
- ^ http://www.swindon-town-fc.co.uk/Transfers.asp?Season=2013-2014