Sveveslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sveveslekten)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sveveslekta
H. murorum, en ekte sveve i skogsvevegruppa
H. murorum, en ekte sveve i skogsvevegruppa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hieracium
L., 1753
Norsk(e) navn: sveveslekta
sveveslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Underklasse: Tofrøbladete planter
Orden: Kurvplanteordenen
Familie: Kurvplantefamilien
Underfamilie: Cichorioideae
Tribus: Cichorieae
Antall arter: 8-9000 småarter
Utbredelse: Amerika, Europa, Nordasia og New Zealand
Habitat: terrestrisk
Arter:
  • skjermsveve
    (Hieracium umbellatum)
  • En rekke andre arter
    som er oppdelt i seksjoner

Sveveslekta er en slekt i kurvblomstfamilien, som har 8110 sikre arter.[1] Men det er også beskrevet 1007 arter, som vitenskapsfolk ikke er helt enig er arter eller ikke.[2] Men ikke alle biologer er ikke like enig i grunnlaget, for å beskrive så mange arter i sveveslekta,[3] som bl.a. den norske botanikeren Simon Oskar Fredrik Omang (1867–1953) gjorde. De fleste beskrevne artene i sveveslekta, som du finner i Norge, er apomiktiske.[4] Altså de kan sette frø uten seksuell formering.

Så flere floraer deler ikke de fleste i sveveslekta opp i arter, men i underslekter og seksjoner, hvis er undergrupper av slekt.

Liste over seksjoner og arter[rediger | rediger kilde]

Disse seksjonene har gjerne flere undergrupper.

  • hårsveveslekta (Pilosella) som tidligere var en underslekt av sveveslekta, men er nå satt som en egen slekt.
  • sveveunderslekta (Hieracium)
    • skjermsveveseksjonen (Hieracioides) dette er også den eneste seksjonen, som har seksuell formering og har kun én enkelt norsk art[5]
    • bladsveveseksjonen (Foliosa)[5]
      • H. crocatum-gruppen[5]
      • H. inuloides-gruppen[5]
    • stivsveveseksjonen (Tridentata)[5]
      • H. laevigatum-gruppen[6]
    • Sabauda[6]
      • H. sabaudum-gruppen[6]
    • bergsveveseksjonen (Oreadea)[6]
      • H. subfarinaceum-gruppen[6]
      • H. onosmoides-gruppen[6]
      • H. saxifragum-gruppen[6]
      • H. schmidtii-gruppen[6]
      • H. hypochoeroides-gruppen[7]
      • H. sommerfeltii-gruppen[7]
      • H. lindebergii-gruppen[7]
      • H. rosulatum-gruppen[7]
      • H. angustatum-gruppen[7]
    • nordsjøsveveseksjonen (Cerinthoidea)[7]
      • H. alatum-gruppen[7]
    • kjertelsveveseksjonen (Amplexicaulia)[7]
      • H. amplexicaule-gruppen[7]
    • salatsveveseksjonen (Prenanthoidea)[7]
      • H. penanthoides-gruppen[7]
      • H. juranum-gruppen[8]
      • H. umbrosum-gruppen[8]
      • H. pedatifolium-gruppen[8]
    • dovresveveseksjonen (Dovrensia)[8]
      • H. dovrense-gruppen[8]
      • H. plicatum-gruppen[8]
      • H. truncatum-gruppen[8]
      • H. epimedium-gruppen[8]
      • H. carpathicum-gruppen[9]
    • fjellsveveseksjonen (Alpina)[9]
      • H. alpinum-gruppen[9]
      • H. nigrescens-gruppen[9]
    • svartsveveseksjonen (Subalpina)[9]
      • H. atratum-gruppen[9]
      • H. rhoacsense-gruppen[9]
    • skogsveveseksjonen (Hieracium)[9]
      • H. murorum-gruppen[9]
      • H. bifidum-gruppen[10]
      • H. fuscocinereum-gruppen[10]
    • beitesveveseksjonen (Vulgata)[10]
      • H. vulgatum-gruppen[10]
      • H. argillaceum-gruppen[10]
      • H. diaphanum-gruppen[10]
      • H. subrigidum-gruppen[10]
      • H. smolandicum-gruppen[10]
    • blåsveveseksjonen (Caesia)[10]
      • H. caesium-gruppen[11]
      • H. ramosum-gruppen[11]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det greske ordet hierax betegner en hauk,[12] plantenavnet kommer antakelig fra formen på de fjæraktige blomsterbladene. Dette navnet ble brukt på en plante i korgplantefamilien av Dioskorides og Plinius den eldre ca. år 70 e.kr.[12] Det norske navnet sveve kommer fra svevn eller søvn – blomstene lukker seg når det blir mørkt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.