Sverre Kokkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sverre Kokkin
Født29. mai 1925Rediger på Wikidata
Oslo
Død27. apr. 2021[1]Rediger på Wikidata (95 år)
BeskjeftigelseMotstandskjemper Rediger på Wikidata
SøskenVeslemøy Kokkin
BarnKirsten Kokkin
NasjonalitetNorge
Medlem avPelle-gruppen

Sverre Kokkin (født 29. mai 1925 i Oslo, død 27. april 2021[2]) var en norsk motstandsmann som var med i den kommunistledede Pelle-gruppen under den andre verdenskrig.[3][4][5]

Under krigen deltok Kokkin blant i ranet av de to tonn dynamitt fra en byggeplass utenfor Hønefoss og i ranet av Sporveiens lønningskontor i Oslo hvor midlene ble brukt til å finansiere Pelle-gruppens aksjoner.[6] Han deltok også i sprengningssabotasjen mot Foss slipeskivefabrikk i Fet den 4. august 1944. Ladningen gikk av for tidlig og 26 år gamle Sverre Steen omkom inne i en av ovnene. Kokkin overlevde, men ble begravet i bygnigsskrot etter eksplosjonen. Senere klarte han å ta seg tilbake til Oslo på sykkel. Resultatet av aksjonen ble begrenset da de tre andre ovnene ikke ble sprengt på grunn av uhellet. Samme natt ble også Norsk slipeskivefabrikk i Sandakerveien sabotert av Pelle-gruppen.

Kokkin rømte senere til Sverige og ble tatt opp som flygeraspirant. Ved krigens slutt var han ved flyverskolen i Sør-England. Etter krigen utdannet han seg til rørlegger.

Sverre Kokkin var gjennom flere år talsmann for Pelle-gruppen og bidro til å skape økt oppmerksomhet rundt kommunistiske mostandsgruppers innsats under krigen.[7][8] [9] [10] I 2013 ble det reist et minnesmerke over Pelle-gruppen på Aker Brygge.[11] Minnesmerket er utformet av kunstneren Kirsten Kokkin som er Sverre Kokkins datter.[12]

Kokkin var ingeniør og rørleggermester av utdannelse og drev eget rørleggerfirma etter krigen. Han var også far til Janne Kokkin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dødsannonse, Aftenposten, 30. april 2021.
  3. ^ Barstad, Tor Arne (1987). Pelle-gruppa: sabotører på Østlandet 1944-45. [Oslo]: Cappelen. s. 49. ISBN 8202107016. 
  4. ^ Morten Conradi. «Ved veis ende» (7. mai 2021) Klassekampen. s. 37
  5. ^ Øystein Rakkenes: En av de siste bautane blant norske krigsveteraner - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021
  6. ^ – Viktigare enn kampen om tungtvatnet, Uniforum.no - Nettavis for UiO, 9. april 2015.
  7. ^ 95 års omtale i Aftenposten 29. mai 2020
  8. ^ - De gjorde jobben. Max Manus fikk æren, Dagbladet 7. juni 2015.
  9. ^ Yngvil Mortensen: De glemte sabotørene Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine., Fri Fagbevegelse 25. april 2014.
  10. ^ «Sverre Kokkin (88) håper på en takk fra kongen». Dagbladet. 9. juni 2013. 
  11. ^ -Endelig har jeg gjort jobben min, Dagsavisen, 23. november 2013.
  12. ^ «Krigsheltene har fått sin hyllest». www.aftenposten.no. 22. november 2013. Besøkt 7. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]