Svensker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svinesundbroen kan stå som et uttrykk for den tette kontakten mellom nabolandene

Svensker i Norge, det vil si innvandrere som er født i Sverige, er den fjerde største innvandrergruppen i Norge. Pr 1. januar 2019 var det 38 770 svenskfødte personer som var folkeregistrert i Norge.[1]

Til forskjell fra mye annen innvandring til Norge, slik som innvandring fra for eksempel Polen skjer det også en stor utvandring til Sverige fra Norge (både av svenskfødte som flytter tilbake igjen, og av norskfødte som flytter til Sverige), slik at flyttestrømmen kan svinge i begge lands favør. Migrasjonen mellom Norge og Sverige er svært konjunkturfølsom og avhenger av arbeidsmarkedet i begge landene.[2]

Hva og hvor[rediger | rediger kilde]

Det er forholdsvis få svenske immigranter til Norge som tar norsk statsborgerskap. Det kan skyldes at mange svensker i Norge forestiller seg at oppholdet skal vare ganske kort tid, for eksempel ved midlertidig sesongmigrasjon. Men det kan også skyldes at nordiske statsborgere har så store rettigheter i Norge at behovet for statsborgerskifte ikke er til stede. Mange av de svenske innvandrerne er unge, og oppholder seg forholdsvis kort tid i Norge. Det er få av de svenske innvandrerne som er andre generasjons innvandrere[3]; det kan skyldes at svenske innvandrere i de fleste tilfeller er gift med og får barn med nordmenn, slik at disse barna ikke regnes som innvandrere; eller at de i langt større grad flytter tilbake til Sverige når de etablerer seg.

De fleste svenskene i Norge bor i Østfold, Akershus (i Viken), Oslo og Vestfold (i Vestfold og Telemark).[4] Det henger trolig sammen med at grensetraktene alltid har størst naboinnvandring, og at dette er den tettest befolkede delen av grensetraktene. Historisk sett har de fleste svensker arbeidet i jordbruk, skogbruk og industri. I dag er det stort innslag av unge svensker i tjenesteytende næringer, men også mange i bygge- og anleggsbransjen.[5]

Historisk[rediger | rediger kilde]

Det kan dokumenteres at svensker fra 1700-tallet til tidlig 1900-tall har kommet til Norge både i sesongarbeid og som mer permanente tilflyttere. Svenskene har arbeidet som grøftegravere (særlig i Østfold), som anleggsarbeidere (rallarer) og som andre typer spesialister.[6]

Svenskene utmerker seg blant andre migrantgrupper ved at de gjennom det meste av Norges historie har vært såpass mange at man har kunnet finne dem i alle samfunnslag og yrker.[7] I 1865 var innvandrere fra Sverige den klart største gruppen utenlandskfødte i Norge, med 15 784 personer av totalt 21 247 (74%).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn SSB, hentet 13. juli 2015
  2. ^ ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: Økonomiske analyser, 1/2007
  3. ^ For en definisjon av andre generasjons innvandrere, se Innvandrere_i_Norge#Definisjon
  4. ^ SSB-Magasinet Ragnhild Rein Bore: Et folkebytte over Kjølen?
  5. ^ http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2004-04-15-01.html
  6. ^ Tolgensbakk 2014:27
  7. ^ Myhre, Eivind 2003: «Mulighetenes land - arbeid i Norge mot slutten av det 19. århundret». I Norsk innvandringshistorie. I nasjonalstatens tid 1814-1940, redigert av Knut Kjeldstadli. Oslo: Pax.

Litteratur[rediger | rediger kilde]