Svensker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svinesundbroen kan stå som et uttrykk for den tette kontakten mellom nabolandene

Svensker i Norge, det vil si innvandrere som er født i Sverige, er en av de største innvandrergruppene i Norge. Pr 1. januar 2015 var det 36 887 svenskfødte personer som var folkeregistrert i Norge.[1]

Til forskjell fra mye annen innvandring til Norge,[hvilken?] skjer det også en stor utvandring til Sverige fra Norge (både av svenskfødte som flytter tilbake igjen, og av norskfødte som flytter til Sverige) , slik at flyttestrømmen kan svinge i begge lands favør. Migrasjonen mellom Norge og Sverige er svært konjunkturfølsom og avhenger av arbeidsmarkedet i begge landene.[2]

Hva og hvor[rediger | rediger kilde]

Det er forholdsvis få svenske migranter til Norge som tar norsk statsborgerskap. Det kan skyldes at mange svensker i Norge forestiller seg at oppholdet skal vare ganske kort tid, for eksempel ved midlertidig sesongmigrasjon. Men det kan også skyldes at nordiske statsborgere har så store rettigheter i Norge at behovet for statsborgerskifte ikke er til stede. Mange av de svenske innvandrerne er unge, og oppholder seg forholdsvis kort tid i Norge. Det er få av de svenske innvandrerne som er andre generasjons innvandrere[3]; det kan skyldes at svenske innvandrere i de fleste tilfeller er gift med og får barn med nordmenn, slik at disse barna ikke regnes som innvandrere; eller at de i langt større grad flytter tilbake til Sverige når de etablerer seg.

De fleste svenskene i Norge bor i Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold.[4] Det henger trolig sammen med at grensetraktene alltid har størst naboinnvandring, og at dette er den tettest befolkede delen av grensetraktene. Historisk sett har de fleste svensker arbeidet i jordbruk, skogbruk og industri. I dag er det stort innslag av unge svensker i tjenesteytende næringer, men også mange i bygge- og anleggsbransjen.[5]

Historisk[rediger | rediger kilde]

Det kan dokumenteres at svensker fra 1700-tallet til tidlig 1900-tall har kommet til Norge både i sesongarbeid og som mer permanente tilflyttere. Svenskene har arbeidet som grøftegravere (særlig i Østfold), som anleggsarbeidere (rallarer) og som andre typer spesialister.[6]

Svenskene utmerker seg blant andre migrantgrupper ved at de gjennom det meste av Norges historie har vært såpass mange at man har kunnet finne dem i alle samfunnslag og yrker.[7] I 1865 var innvandrere fra Sverige den klart største gruppen utenlandskfødte i Norge, med 15 784 personer av totalt 21 247 (74%).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn SSB, hentet 13. juli 2015
  2. ^ ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: Økonomiske analyser, 1/2007
  3. ^ For en definisjon av andre generasjons innvandrere, se Innvandrere_i_Norge#Definisjon
  4. ^ SSB-Magasinet Ragnhild Rein Bore: Et folkebytte over Kjølen?
  5. ^ http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2004-04-15-01.html
  6. ^ Tolgensbakk 2014:27
  7. ^ Myhre, Eivind 2003: «Mulighetenes land - arbeid i Norge mot slutten av det 19. århundret». I Norsk innvandringshistorie. I nasjonalstatens tid 1814-1940, redigert av Knut Kjeldstadli. Oslo: Pax.

Litteratur[rediger | rediger kilde]