Svenska Karosseriverkstäderna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svenska Karosseriverkstäderna AB (SKV) i Katrineholm var en industribedrift som blant annet produserte busskarosseri. SKV ble kjøpt av Scania i 1966,[1] og nedlagt i 2001.[2] SKV er kjent for sine unike «Boxer»-busser, som var meget populære i etterkrigstiden og som vakte internasjonal oppsikt ved å være bygget som selvbærende busskarosseri - i limt tre. Boxer-karosseriet var reist på busschassis fra Scania-Vabis og Volvo.

Boxer[rediger | rediger kilde]

Scania-Vabis B63 fra april 1953 som karosseri nr. 3399, nå bevart.

Begynnelsen på den meget unike bussen, som har en boksliknende konstruksjon av kryssfiner limt sammen med trebjelker, var i det svenske flyvåpenet. SKV sendte snekkerpersonell til flyvåpenet for å reparere fly som hadde fått flyforbud fordi vingekonstruksjonen med limt tre måtte utbedres. Under arbeidet ble verkstedsjefen fra Katrineholm kjent med den selvbærende konstruksjonen i avanserte fly, og innså at man kunne bruke det samme prinsippet på et busskarosseri. I 1944 ble den første bussen bygget som en selvbærende buss med drivaksling, aksler og hjul kjøpt fra Volvo, den første serien besto av 20 busser. Tilnavnet «Boxer», boks på norsk skyldes selve konstruksjonen hvor trepaneler var brukt for å skape et bokseliknende karosseri, og under testingen viste det seg å ha stor styrke og sterk holdbarhet. Etter krigen valgte SKV å bygge den selvbærende konstruksjonen som karosseri for å kunne bruke eksisterende busschassis. Ettersom Scania-Vabis og Volvo gikk inn for nye enhetschassis var løse chassisdeler ikke lenger tilgjengelig.[3]

I tjue år var Boxer-bussen svært populær ettersom den var reist i tre hvor innsiden var betydelig mer elegant enn utsiden, og den var en storselger på det svenske bussmarkedet. I 1953 kom en ny variant kalt Sköldboxern, hvor det ble satt inn et slags «skjold» i form av en aluminiumplate langs karosserisiden på innsiden og stålplate på fronten for å ha større kollisjonsstyrke.[4] Det var først i 1957 SKV valgte å gå over til lettmetall, men de stoppet ikke produksjonen av trekarosseriet før i 1963. Man hadde også solgt lisensrettigheter til Oy Haldin AB i Vasa i Finland i 1949, og produksjonen av finskbygde Boxer-busser fortsatte fram til 1975. Stundom opplevde finnene at svenske busskunder ville kjøpe fra dem etter SKV gikk over til lettmetall.

Mindre busser med Boxer-karosseri ble også bygget, såkalte «Boxervalper» basert på snutekjøretøyet Volvo L342. I moderne tid er omtrent 15 busser blitt bevart, blant annet to «skvadrer» (kombibuss) - samtidig av Sköldboxertypen.[5]

Internasjonalt var Boxer-bussen oppsiktsvekkende som en selvbærende buss av tre, i en tid da trekarosseriet var blitt noe som hørte fortiden til. De svenske bussflåtekundene hadde en sterk forkjærlighet for trevirke i busskjøretøyer, og Hägglund & Söner i Örnsköldsvik hadde brukt trevirke i sine busser med stålskjelett. Denne populariteten skyldtes at trevirke til vedlikehold og utskifting av skadede deler var lett tilgjengelig for busselskapet fra lokal industri.[6] Bussene med Boxer-karosseri var blant annet populære som turistbusser, og mange busser ble derfor bygget som «halvturistbuss» som kunne brukes både som rutebuss og turbuss. Flere av de bevarte Boxer-bussene er av denne typen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1966: Bus production transferred to Katrineholm[død lenke]
  2. ^ Den svarta dagen i Katrineholm
  3. ^ Gunnarsson, 17
  4. ^ Gunnarson, s. 19
  5. ^ Gunnarson, s. 20
  6. ^ Buses, s. 125

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klassiska Lastbilar nr. 4, 2018, artikkel Folkkär buss från Katrineholm av Jan Gunnarsson, ISSN 2000-6306
  • Alan Thomas, Buses Hamlyn 1982, ISBN 0-600-35004-5