Hopp til innhold

Svarthalsgjeterfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svarthalsgjeterfugl
Nomenklatur
Chauna chavaria
(Linnaeus, 1766)
Synonymi
Parra chavaria
Populærnavn
svarthalsgjeterfugl,
nordlige gjeterfugl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieGjeterfugler
SlektChauna
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: Colombia, Venezuela

Svarthalsgjeterfugl (Chauna chavaria) er en er en art av fugl i slekten Chauna, som er én av to slekter i familien av gjeterfugler (Anhimidae). Arten er monotypisk og endemisk for det nordvestre Sør-Amerika. Dette inkluderer landområder i det nordlige Colombia (fra Atratodalen og østover til basen av Sierra Nevada de Santa Marta og sørover til den midte delen av Magdalenadalen) og det nordvestre Venezuela (rundt Maracaibosjøen).

Svarthalsgjeterfugl har evnen til å vagle seg og trives i buskass

Svarthalsgjeterfugl er en stor fugl som måler cirka 76–91 cm, men den er både lettere og slankere enn kragegjeterfugl (C. torquata), selv om de to artene er ganske like. Kjønnene er dessuten også like. Fjærdrakten er hovedsakelig tofarget grå. Stålgrå i brystet og buken, men noe mørkere grå på oversiden og vingene. Fuglen karakteriseres av et svært lite hode i forhold til resten av kroppen. Hodet har en prominent fjærkam i bakhodet (oksipitalt plassert), med bakoverpekende smale og opp mot 70 mm lange fjær. Kronen er grå, men kinnene og strupen bærer et bredt hvitt bånd. Halsen er noe lenger enn hos kragegjeterfugl og nærmest sort. Nebbet er skiftende grålig (mørkest ytterst), kraftig, kort og krummet (nærmest falkelignende) og har to avlange pusteåpninger som er plassert langs sidene, slik at det er tydelig åpning tvers igjennom nebbet. Mellom nebbet og de store mørke øynene har den bar rødrosa hud. De undere ekstremitetene er rødlig oransjefargede, halvlange og svært kraftige, og føttene har lange kraftige tær med korte mørke klør.[2]

Arten er nært knyttet til tropiske og subtropiske våtmarksområder, noe som inkluderer innsjøer, laguner, myrområder, sakteflytende elver og områder som regelmessig oversvømmes (spesielt llanosen). Arten beiter som andre andefugler, av og til i løselige flokker. Den er planteeter (herbivor) og eter typisk de grønne delene av sukkulenter og akvatiske planter, som skudd, frø, løv og røtter.[2]

Arten hekker året rundt, men de fleste eggene legges i oktobernovember. Parene hekker solitært og er territoriale. Redet er en stor konstruksjon av plantemateriale og annet egnet rask som fuglene finner, og begge deltar trolig i byggingen. Hunnen legger normalt 2–7 egg, typisk 3–5. Hvert egg veier i snitt 184 g. Inkubasjonstiden tar cirka 42–46 dager og begge foreldrene bidrar med rugingen. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 8–10 uker, og ungene blir uavhengige etter cirka 12–14 uker.[2]

Svarthalsgjeterfugl er trolig standfugler; det eksisterer ikke beviser for lange trekk.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den finnes i det nordlige Colombia og nordvestlige Venezuela.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International 2012. Chauna chavaria. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.<www.iucnredlist.org>. Hentet ut 7. september 2013.
  2. ^ a b c d Carboneras, C., Boesman, P., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2018). Northern Screamer (Chauna chavaria). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52792 on 15 May 2018).
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Screamers (Anhimidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52209 on 21 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]