Svante Pääbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svante Pääbo Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Født20. apr. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Oscars församling (Stockholm)[2]
Stockholm[5]
BeskjeftigelseGenetiker, biolog, evolusjonsbiolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleLinda Vigilant
FarSune K. Bergström[6][7]
MorKarin Pääbo[6]
NasjonalitetSverige[2]
Medlem av
10 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (2004–) (ordinær medlem)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (2001–)
Kungliga Vetenskapsakademien
National Academy of Sciences (2004–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften
Det franske vitenskapsakademiet
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Academia Europaea (1998–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[8]
Royal Society (2016–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[9]
Utmerkelser
31 oppføringer
Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1992)
Honorary doctor of the University of Zurich (1994)[10]
Max Delbrück Medal (1998)
Carus-prisen (1999)
Æresdoktor ved universitetet i Helsinki (2000)[10]
Ernst Schering Prize (2003)[11]
Leipziger Science Award (2003)
Louis-Jeantet Prize for Medicine (2005)[12]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2008)
Æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan (2008)[10]
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009)
Kistler Prize (2009)
Æresdoktor ved Karolinska Institutet (2012)[13]
Gruber Prize in Genetics (2013)
Sven Berggrens pris (2013)[14]
Lomonosov-gullmedaljen (2014)[15]
Keio-prisen i medisin (2016)[16]
Breakthrough Prize in Life Sciences (2016)[17]
Utenlandsk medlem av Royal Society (2016)[18][19]
Dan David Prize (2017)
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2018)[20]
Japanprisen (2020)
Nierenberg Prize (2018)
Newcomb Cleveland Prize
Kongens medalje
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Pour le Mérite
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2022)[21][22][4]
2022 Nobel Prize in Physiology or Medicine
Massry-prisen (2021)[23]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (2024)[24]
ArbeidsstedLudwig-Maximilians-Universität München
Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi[4]
Okinawa Institute of Science and Technology[4]
FagfeltPaleogenetikk, evolusjonær antropologi,[25] human evolusjonsgenetikk, genetikk, evolusjonsbiologi,[25] evolusjonsgenetikk[25]
Svante Pääbo på Commons

Svante Pääbo (født 1955) er en svensk biolog og forsker med evolusjonær genetikk som spesialområde. Han har særlig vært opptatt av menneskets forhold til neandertalerne og regnes som en av grunnleggerne av fagdisiplinen paleogenetikk.

Pääbo har siden 1997 vært ansatt ved instituttet for evolusjonær genetikk ved Max Planck-instituttet i Leipzig.

Han vakte i sin tid betydelig oppsikt med sine genetiske analyser av Homo neanderthalensis, og har siden vært en av frontfigurene i arbeidet med å sekvensere sjimpansens arvestoff. I 1997 presenterte han DNA-dokumentasjon for at menneskene er neandertaleres søskenbarn - ikke deres etterkommere.[26] Han regnes som en av verdens fremste på sitt fagområde.

I 2008 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. I 2012 mottok han H.M. Konungens medalj i 12. størrelse i høyblått bånd «för framstående insatser inom paleogenetiken».[27] I 2018 ble han tildelt Fyrstinnen av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi.[28] Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2022.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 126792062, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c People of Sweden database, 1980 compilation, oppført som Pääbo, Svante Erik, besøkt 3. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Nobel Laureate API ID 1011, besøkt 3. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20221164076, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Sleeping with the Enemy», verkets språk engelsk, utgitt 8. august 2011, besøkt 3. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kate Connolly, «Svante Pääbo: ‘It’s maybe time to rethink our idea of Neanderthals’», publisert i The Guardian, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 12. januar 2023, besøkt 12. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Directory of Fellows of the Royal Society, Fellow of the Royal Society ID 12888[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c www.eva.mpg.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ scheringstiftung.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.jeantet.ch[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ news.cision.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Mottagare av Sällskapets medaljer och priser[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.ms-fund.keio.ac.jp[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ breakthroughprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ royalsociety.org, besøkt 2. mai 2022, «the 50 new Fellows and 10 new Foreign Members announced by the Royal Society today (29 April 2016).»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Directory of Fellows of the Royal Society, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.fpa.es, besøkt 19. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Announcement of the 2022 Nobel Prize in Physiology or Medicine», YouTube-videoidentifikator 6oPR9xWymnY, besøkt 3. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Svante Pääbo: “There were almost always other types of humans around”», YouTube-videoidentifikator gAxhRTpSgVM, besøkt 3. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ keck.usc.edu[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «H.M. Konungen har beslutat om ordens­förläningar för exceptionella insatser», verkets språk svensk, besøkt 8. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20221164076, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  26. ^ «Har kartlagt neandertaler-genene». www.aftenposten.no. 2009. Besøkt 2. juli 2021. 
  27. ^ «Medaljförläningar 28 januari 2012» Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine., Sveriges kongehus.
  28. ^ «Svante Pääbo, Princess of Asturias Award for Technical and Scientific Research - Communication - The Princess of Asturias Foundation». The Princess of Asturias Foundation (engelsk). 6. juni 2018. Besøkt 7. juni 2018. 
  29. ^ Ekot (3. oktober 2022). «Hör Vetenskapsradion på plats: Svante Pääbo tilldelas Nobelpriset i medicin». Sveriges Radio (svensk). Besøkt 3. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svante_Pääbo&oldid=23423358»