Svangerskapsdepresjon

Svangerskapsdepresjon er en type depresjon som rammer kvinner under graviditeten. Depresjon under svangerskapet kan være skadelig for både mor og barn. Ubehandlet svangerskapsdepresjon er ofte forbundet med høyere risiko for spontanabort, lav vekt hos den nyfødte og prematur fødsel. Svangerskapsdepresjon er et relativt vanlig problem hos gravide kvinner. Dette kan være svært vanskelig å diagnostisere . Rundt 10-16% av norske kvinner anslås å oppleve depressive symptomer under graviditeten. Dette utgjør om lag 6000-9000 norske kvinner årlig.. Det skal likevel poengteres at det å føle seg nede og kanskje til tider svak eller sliten er en helt vanlig del av svangerskapet som mange gravide opplever.

Ubehandlet svangerskapsdepresjon er også en stor risikofaktor for depresjon etter fødsel .

Risikofaktorer

En av de viktigste årsakene til depresjon under svangerskapet er tidligere sykehistorie med depresjon.

Andre faktorer som øker risikoen for svangerskapsdepresjon er blant annet;

• depresjon innad i familien/bipolar lidelse,
• mishandling i barndommen,
• eneomsorg for det kommende barnet,
• røyking,
• dårlig økonomi,
• rusproblemer,
• misnøye i parforholdet,
• alder under 20 år,
• utilstrekkelig sosial støtte,
• det å få flere enn tre barn..

Samfunnets økende krav til at kvinner skal prestere både i jobb og på hjemmebane, og frykt for at kroppen skal forandre seg i negativ retning, er faktorer som er oppgitt å være faktorer som kan bidra til økt stress under svangerskapet.

Symptomer

• Vedvarende tristhet
• Konsentrasjonsvansker
• Søvnplager, for mye eller for lite søvn
• Miste interessen for gjøremål som tidligere har vært lystbetonet
• Gjentatte tanker om død, selvmord og håpløshet
• Angst
• Skyldfølelse og dårlig selvbilde
• Forandringer i spisevaner
• Irritabilitet
• Humørsvingninger
• Ukarakteristisk adferd
• Tanker om selvskading

Diagnostikk

Norsk helsepersonell blir anbefalt å benytte seg av en internasjonal screeningmetode kalt EPDS (Edinburgh postnatal depresjonsskår) for å avdekke depresjon hos gravide. Dette er en undersøkelse bestående av ti spørsmål som omhandler kvinners daglige psykiske helse. Denne kan være med på å avdekke om en skal iverksette behandlingstiltak. For å kvalitetssikre behandlingen er det viktig å avklare om dette dreier seg om klinisk depresjon, depressive symptomer eller er nedstemt. Denne metoden er i dag tatt i bruk i flere norske kommuner.

Behandling

Svangerskapsdepresjon behandles på samme måte som andre depresjoner. Her står støttesamtaler, det å bedre sosialt nettverk og psykoterapi sentralt. En ønsker så langt det går å prøve å unngå bruk av legemidler, da dette kan være skadelig for fosteret. Likevel kan det i visse tilfeller anbefales legemiddelbruk. En nøye evaluering bør foretas for å minske risiko for skader på fosteret.

Forebygging

Depresjon og angst er begge biokjemiske forhold, det er derfor ikke mulig å unngå dem hvis man først er disponert. Men det å ta vare på seg selv følelsesmessig kan bidra til å lette symptomene og holde motet oppe.

• Det å ta det med ro og unngå å presse inn så mange gjøremål som mulig før babyen kommer. Mange føler kanskje de må gjøre klart barnerommet, vaske huset, eller jobbe så mye man kan før en går ut i fødselspermisjon, men dette er ikke nødvendig. Det å ta godt vare på seg selv er en viktig del av å ta vare på babyen.
• Bånd med partneren. Sørg for å bruke mye tid på hverandre og på å pleie forholdet. Det å skape et godt forhold med partneren danner grunnlaget for et trygt og kjærlighetsfylt hjem for den nyfødte.
• Snakk ut om følelser. Del din frykt og bekymringer for fremtiden med din partner, venner og familie.
• Håndter stress. Ikke la frustrasjon bygge seg opp over tid. Ta pauser, få nok søvn, mosjon og spis godt.