Suzanne Brøgger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Suzanne Brøgger
Suzanne Brøgger Helsingør Hovedbibliotek.jpg
Født18. november 1944[1][1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Ektefelle Keld Zeruneith (1991–)[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skuespiller, lyriker, forfatter, journalist, skribent, essayist, sanger, manusforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Utmerkelser Tagea Brandts Rejselegat (1985), Søren Gyldendal-prisen (1999), Dansk Litteraturpris for Kvinner (2006), De Gyldne Laurbær (1981), Rungstedlundprisen (2005)[5]Rediger på Wikidata

Suzanne Preis Brøgger Zeruneith (født 18. november 1944 i København) er en dansk forfatter som debuterte i 1973 med essaysamlingen Fri os fra kærligheden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var direktør Ove Preis (1920–69) og Lilian Henius (1921–93). Hun vokste opp i ColomboSri Lanka, Bangkok og Silkeborg.

Brøgger tok eksamen ved Silkeborg gymnasium i 1964 og studerte russisk ved Københavns Universitet. Under studiene livnærte hun seg med jobber som fotomodell og innenfor film og teater.[trenger referanse]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hun startet i 1960-årene som journalist med reportasjer fra Midtøsten, Vietnam og Sovjetunionen som sine første oppgaver som profesjonell skribent.

Debuten kom i 1973 med Fri os fra kærligheden, som er en blanding av essay og fiksjon. Boken førte til en storm i mediene og virker nesten like frisk og provoserende idag som dengang den ble utgitt.[trenger referanse] De neste knappe 20 år utgjør en kjærlighetsmessig og erotisk odyssé, som er sammenfallende med slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene og den politiske, filosofiske og seksuelle frigjøring som finner sted i den perioden.[trenger referanse] Brøggers forfatterskap endte med å bli en inspirasjon for en hel generasjons eksperimenter med kjærlighet og sex.[trenger referanse]

Det egentlige gjennombruddet var første del av roman-«føljetongen» Creme Fraiche, som ble oversatt til ca. 20 språk.[trenger referanse] Da boken kom ut i 1979 var Brøgger 35 år gammel og i full gang med å realisere en myte om seg selv, som både gjør henne berømt og beryktet i dansk offentlighet – ja internasjonalt.[trenger referanse] Senere har hun gitt ut essaysamlinger, dikt, skuespill, og i 1997 kom slektssagaen Jadekatten.

I Transparence fra 1993 vender hun for første gang ryggen til den myten som er blitt skapt om henne, og ansiktet mot en mystisk verdensanskuelse i tett forbindelse med hverdagen.[trenger referanse] Året før, i skuespillet Efter Orgiet (1992), stiller hun 48 år gammel spørsmålet om den seksuelle frigjøring, hvor nødvendig den enn har vært, også har ført til frihet.

Brøggers liv og forfatterskap utgjør en reise fra oppgjøret med den psykisk invalidiserende kjærlighetsbyrde i hennes biologiske familie - til friheten ved å vie seg til kjærlighetens livsbekreftende oppgave i den familien hun endte med å velge selv.[trenger referanse] I et tidlig dagboksnotat står det: «Anti-kjærlighet. Det er mitt tema».[trenger referanse] Underveis gjør hun opp med kjærligheten og kjønnets foreldede og undertrykkende former i samtidens samfunn. Typiske uttrykk fra hennes penn er: «Fra kjernefamilie til kjernevåpen» og «ekteskapet er en moderne form for kannibalisme.»[trenger referanse]

Men det er aldri kjærligheten som sådan Brøgger gjør opprør mot, men dens foreldede institusjoner.[trenger referanse] Personlig får frigørelsesodysséen den konsekvens for henne, at hun blir i stand til å gjøre opp med den måte monogamiet og ekteskapet hadde utfoldet seg på i hennes opphavsfamilie, ikke minst i morens liv.[trenger referanse]

Brøggers bøker har bidratt til å frigjøre henne selv og hjelpe andre til å gjøre det samme.[trenger referanse] Som hun sier:

«Selv om alle generasjoner er nødt til å erobre deres egen integritet, deres egen frihet og undersøke deres egne muligheter, så mener jeg det må ha betydd enormt, at der har vært noen før, som har vist, at man kan gå mange veier. At tilværelsen ikke bare er en slik autostrada, hvor alle bare skal gjøre det samme, men at livet også er et eventyr. At man også kan få et rikere liv ved å risikere noe.»[trenger referanse]

På eiendommen i landsbyen Løve ved Knudstrup fant den 25-årige Brøgger en ro hun har båret med seg siden – og som hun i et dagboksnotat beskriver som en zen-aktig ekstase ved de dagligdags ting.[trenger referanse] Landskapet og miljøet omkring Løve krysser på en måte morens planer for henne, og gjør det i orden å være ganske alminnelig.[trenger referanse] Brøggers livsvei har paradoksalt nok muliggjort det tilvalg av kjærlighetens oppgave og ansvar som var tilstede i hennes personlighet like fra begynnelsen.[trenger referanse] Det er derfor ikke overraskende, når hun, spurt om frihet svarer: «Frihet er å erkjenne nødvendigheter.»[trenger referanse]

Brøgger har siden 1997 vært medlem av Det Danske Akademi.[6]I 2020 forlot hun, sammen med Astrid Saalbach, Ida Jessen og Jens Smærup Sørensen, akademiet i protest mot akademimedlem Marianne Stidsens holdninger i Me too-debatten.[7]

I 2006 kom hun ut med jazzplaten Blå biografi.

Brøgger er gift med Keld Zeruneith og sammen har de et barn.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1973 – Fri os fra kærligheden
  • 1975 – Kærlighedens veje & vildveje
  • 1978 – Creme fraiche
  • 1979 – En gris som har været oppe at slås kan man ikke stege
  • 1980 – Brøg
  • 1981 – Tone
  • 1984 – JA
  • 1986 – Den pebrede susen
  • 1988 – Livsformer – essay "Om at kysse hesten"
  • 1988 – Edvard og Elvira
  • 1990 – Min verden i en nøddeskal
  • 1991 – Efter Orgiet
  • 1993 – Paradisets Mave
  • 1993 – Transparence
  • 1995 – Løvespor
  • 1997 – Jadekatten
  • 1998 – Et frit og muntert lig
  • 1999 – Lotusøje
  • 2000 – Sejd
  • 2001 – Linda Evangelista Olsen
  • 2006 – Sølve
  • 2007 – Inanna
  • 2008 – Sløret

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Priser Kommentarer
2006 Dansk Litteraturpris for Kvinner
2005 Rungstedlundprisen
2002 Adam Oehlenschläger Legatet
2001 Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
1999 Søren Gyldendal Prisen
1996 Dansk Kvindesamfunds Mathildepris
1985 Statens Kunstfond (dansk) Livsvarig ydelse
Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat
1982 De Gyldne Laurbær
1980 Weekendavisens Litteraturpris
1975 PH-prisen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Suzanne Brøgger, Suzanne_Brøgger
  2. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Suzanne Brøgger, 4413
  3. ^ Internet Movie Database, 13. okt. 2015, nm0117641
  4. ^ http://www.litteraturpriser.dk/aut/BSuzanneBroegger.htm, 29. des. 2017
  5. ^ http://blixen.dk/stuerne-bygningen/rungstedlundfonden/, 29. sep. 2017
  6. ^ «Suzanne Brøgger (1997)» (dansk). Det Danske Akademi. Besøkt 3. mai 2020. 
  7. ^ Bjerge, Rikke (17. april 2020). «Forfattere smækker med døren hos Det Danske Akademi: 'Jeg har aldrig set noget lignende'» (dansk). DR. Besøkt 3. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Suzanne Brøgger – sitater