Super Bowl XXV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Super Bowl XXV
Buffalo Bills (1)
(AFC)
(13–3) 		New York Giants (2)
(NFC)
(13–3)
19 20
Hovedtrener:
Marv Levy		 Hovedtrener:
Bill Parcells
1 2 3 4 Totalt
BUF 3 9 0 7 19
NYG 3 7 7 3 20
Dato 27. januar 1991
Stadion Tampa Stadium, Tampa, Florida
MVP Ottis Anderson, running back
Dommere Jerry Seeman
Tilskuere 73 813[1]
Hall of Famere
Bills: Ralph Wilson (eier), Bill Polian (general manager), Marv Levy (hovedtrener), Jim Kelly, James Lofton, Andre Reed, Bruce Smith, Thurman Thomas
Giants: Wellington Mara (eier/administrator), George Young (general manager), Bill Parcells (hovedtrener), Lawrence Taylor
Seremonier
Nasjonalsang Whitney Houston
med Florida Orchestra
Myntkast Pete Rozelle
Halftime-show New Kids on the Block
TV/Radio
TV-kanal (USA) ABC
Radiokanal (USA) CBS Radio
Kommentatorer (radio) Jack Buck and Hank Stram
 < XXIV Super Bowl XXV XXVI > 

Super Bowl XXV var en amerikansk fotballkamp mellom Buffalo Bills, vinnerne av American Football Conference (AFC), og vinnerne av National Football Conference (NFC) New York Giants, som avgjorde ligamestrene for National Football League (NFL) for 1990-sesongen. Giants slo Bills 20–19, og sikret dermed sin andre Super Bowl-tittel.

Kampen ble utspilt i Tampa Stadium i Tampa i Florida 27. januar 1991, midt under Gulfkrigen. Før kampen hadde Whitney Houston en minneverdig fremføring av «The Star-Spangled Banner».[2] American Broadcasting Company (ABC), som stod for dekning av kampen i USA, viste ikke halftime-showet (med gruppen New Kids on the Block) direkte. De valgte heller å sende en spesialrapport fra ABC News med Peter Jennings med dekning fra krigen, og viste heller halftime-showet etter kampen.

Bills og deres eksplosive no-huddle angrep nådde sitt første Super Bowl etter å ha avsluttet seriespillet 13–3, og ledet ligaen i poeng totalt med 428. På vei til sitt andre Super Bowl hadde Giants også avsluttet seriespillet 13–3, men med et angrep som fokuserte på ballkontroll og et forsvar som kun tillot 211 poeng, færrest i ligaen. Super Bowl XXV ble det første hvor to lag fra samme delstat møttes, selv om Giants teknisk sett spilte i New Jersey.

Kampen er kjent for Bills' placekicker Scott Norwoods forsøk på et field goal helt mot slutten av kampen, som gikk wide right for målstengene, og som startet en fire kamper lang nederlagsrekke i Super Bowl for Bills. Det var det eneste Super Bowl med en poengforskjell på kun ett poeng, og det første hvor ingen av lagene hadde en turnover. Giants satte en Super Bowl-rekord for ballinnehav med 40 minutter og 33 sekunder. De kom også tilbake fra å ligge under 12–3 i andre kvarter og hadde et 75-yard touchdown drive som satte en Super Bowl-rekord på 9 minutter og 29 sekunder.[3] Giants' running back Ottis Anderson, som hadde 21 løp for 102 yards og en touchdown, ble utpekt til Super Bowl MVP. Han var den første til å bli tildelt det nylige navngitte Pete Rozelle-troféet (oppkalt etter NFLs tidligere kommissær, Pete Rozelle).[4] Anderson tok også imot en pasning for syv yards. På NFLs 100 Greatest Games-serie ble kampen rangert som #10.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

NFLs eiere stemte for å tildele Super Bowl XXV til Tampa under et møte 20. mai 1987 i Coronado i California. Det var den andre gangen byen var vert for kampen; Super Bowl XVIII ble arrangert i Tampa 22. januar 1984.

Bills og Giants hadde nådd kampen med veldig forskjellig spillestil: Bills ledet ligaen i poeng totalt (428), mens Giants ledet ligaen i færrest poeng tillatt (211).

Lagene hadde møttes tidligere i sesongen. I en kamp 15. desember vant Bills 17–13 over Giants i Giants Stadium.

New York Giants[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New York Giants i NFL-sesongen 1990

Giants' hovedtrener Bill Parcells hadde bygget opp laget i henhold til sine krav for «power football»: et forsvar og et angrep med fokus på lange drives. Giants' forsvar var nummer to i ligaen for færrest yards tillatt totalt (4 392) og nummer en i ligaen for færrest poeng tillatt, og hadde tre Pro Bowlere: defensive tackle Erik Howard, og linebackerne Pepper Johnson og Lawrence Taylor. Giants' secondary var ledet av defensive back Everson Walls plukket opp fra Dallas Cowboys i offseason, med seks interceptions og safety Greg Jackson med fem interceptions og fire sacks. Giants' angrep var ikke særlig spektakulært; de var rangert som #17 i ligaen i yards og #13 i poeng. Til tross for det slet de ut motspillernes forsvar med ekstremt lange drives, og hindret dermed motspillernes angrep å komme seg på banen for å score. Giants satte også en NFL-rekord med å kun gi opp 14 turnovers i et seriespill på 16 kamper. En viktig årsak for lagets suksess på angrep kom fra blokkeringer fra linemen Bart Oates og William Roberts, de eneste to Pro Bowlerne på angrepet. Ottis Anderson ledet laget på løp med 784 yards og 11 touchdowns, og tok også imot 18 pasninger for 139 yards. Kick returner Dave Meggett ledet NFL i punt return yards (467), og hadde også 492 yards på kickoff returns, 164 yards på løp og 410 yards fra 39 mottakelser.

New York begynte seriespillet med seier i sine ti første kamper før prestasjonsnivået sank og de tapte tre av sine neste fire. En uke etter å ha tapt 31–13 mot divisjonsrivalene Philadelphia Eagles tapte Giants, da 10–1, 7–3 i en defensiv kamp under Monday Night Football mot San Francisco 49ers, som da hadde vunnet de to siste Super Bowls og skulle avslutte seriespillet denne sesongen 14–2. Da New York tapte 17–13 mot Bills pådro startende quarterback Phil Simms, som da hadde kastet for 2 284 yards og 15 touchdowns med kun 4 interceptions, seg et brudd i foten som plasserte ham på benken ut året.

Simms' erstatning Jeff Hostetler hadde kun stilt til start to ganger i sine syv år som reserve for Giants. I løpet av sin begrensede spilletid i seriespillet fikk han derimot vist seg frem som treffsikker og lett på foten, med kun én interception og ingen fumbles. Under Hostetler vant Giants sine to siste kamper og avsluttet seriespillet 13–3, som skulle være godt nok for divisjonstittelen i NFC East og andre seed i sluttspillet.

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Buffalo Bills i NFL-sesongen 1990

Bills' spillerstall var full av talent, med blant annet ni Pro Bowlere. Forsvaret var ledet av defensive end Bruce Smith, som hadde 19 sacks, forårsaket fire fumbles, og vant NFL Defensive Player of the Year Award. Bak ham ble tre av Bills' startende linebackere, Darryl Talley, Shane Conlan og Cornelius Bennett, utvalgt til Pro Bowl. Defensive back Kirby Jackson ledet laget i interceptions med 3. På special teams var Pro Bowler Steve Tasker en stor trussel med harde taklinger, blokkeringer av spark, og flere fumbles forårsaket.

Til tross for det solide forsvaret var det Bills' angrep som tiltrakk seg størsteparten av oppmerksomheten. Ulikt Giants brukte Bills ofte en no-huddle-taktikk med den hensikt å storme ned banen og score poeng kjapt. Istedenfor å gå inn i en huddle etter hvert play sendte quarterback Jim Kelly angrepet rett til scrimmagelinjen og tok avgjørelser der etter å ha lest forsvaret. Strategien hindret motspillerne fra å lese Bills' oppstilling, bytte ut spillere, eller generelt sett fått en liten pause.

Bills' no-huddle K-Gun angrep var effektivt nok til at Kelly avsluttet seriespillet som ligaleder i passer rating (101,2), med 2 829 yards, 24 touchdowns og kun ni interceptions. En av grunnene for hans suksess var to utmerkede wide receivere: fremtidig Hall of Famer Andre Reed, hvis spesialitet var å krysse midten på slants og kryssende løperuter, tok imot 71 pasninger for 945 yards og åtte touchdowns, og fremtidig Hall of Famer James Lofton, med 35 mottakelser for 712 yards (i snitt 20,3 yards per pasninger). Tight end Keith McKeller tok imot 34 pasninger for 464 yards og fem touchdowns. Pro Bowl running back Thurman Thomas ledet AFC med 1 297 yards på løp, tok imot 49 pasninger for 532 yards, og scoret 13 touchdowns. Thomas ledet ogs NFL i yards fra scrimmage for andre år på rad. Bills' angrep hadde ikke vært vellykket om ikke for den solide blokkeringen fra lagets angrepsrekke, ledet av All-Pro center Kent Hull og Pro Bowl left tackle Will Wolford.

Til tross for at Kelly gikk glipp av sesongens to siste kamper med en kneskade, pådratt i samme uke som Giants mistet Simms, fullførte Bills seriespillet 13–3.

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Se også: NFL-sluttspillet i 1990–91

Giants begynte sluttspillet med en enkel seier over Chicago Bears, 31–3. Hostetler kastet kun 17 pasninger, men to av dem var for touchdowns og han hadde ingen interceptions. Han styrte også laget på bakken hvor de sanket 194 yards hvorav 43 (og en touchdown) kom fra Hostetler. Kampen var en forhåndsvisning for Super Bowl XXV, da Giants scoret på drives som gikk for 75, 80, 49 og 51 yards, over henholdsvis ni, 11, 11 og 16 plays. Samlet hadde New York et ballinnehav på 38 minutter og 22 sekunder, sammenlignet med Chicagos 21 minutter og 38 sekunder. New York mistet derimot nok en viktig spiller da running back Rodney Hampton, lagets nest beste på løp i seriespillet med 455 yards, knakk foten.

Søndagen etter overrasket Giants med en 15–13 seier over San Francisco 49ers i NFC Championship Game. 49ers, som ledet NFL med et seriespillresultat på 14–2 og som hadde vunnet de to siste Super Bowls, var klare favoritter før avspark. Forsvaret deres var ledet av fremtidig Hall of Fame defensive back Ronnie Lott og linebacker Charles Haley, som ledet NFC i sacks. San Franciscos angrep ble sett på som det beste i NFC, med fremtidig Hall of Fame quarterback Joe Montana og wide receiver Jerry Rice. Sett bort fra en 61-yard touchdownpasning fra Montana til wide receiver John Taylor begrenset Giants 49ers' angrep bra. En sack av Giants defensive end Leonard Marshall tidlig i fjerde kvarter slo Montana ut av kampen. Til tross for sitt solide forsvar lå Giants under 13–9 halvveis i fjerde kvarter, før et 30-yard løp av linebacker Gary Reasons på et falskt punt dekket bordet for kicker Matt Bahrs fjerde field goal, som kuttet ledelsen til 13–12. 49ers (nå under Steve Young) prøvde å sløse resten av tiden på sin neste possession, men running back Roger Craig fikk ballen slått bort av nose tackle Erik Howard, og Lawrence Taylor plukket ballen ut av luften med 2:36 igjen av kampen. Fem plays senere sparket Bahr sitt femte field goal, fra 41 yards, idet tiden løp ut, som gav New York seieren.

Jim Kelly returnerte etter skaden og ledet Buffalo til en 44–34 seier over Miami Dolphins. Bills tok en tidlig 20–3 ledelse, men Miamis quarterback Dan Marino ledet laget tilbake og kuttet Buffalos ledelse til 30–27 på vei inn i fjerde kvarter. Buffalo scoret deretter en touchdown på første drive i kvarteret med et 5-yard løp av Thurman Thomas. Kicker Scott Norwood plukket så opp et fumble fra Miami på det påfølgende avsparket, som lot Bills sikre seieren med Kellys 26-yard touchdownpasning til Andre Reed. Kelly avsluttet kampen med 336 pasningsyards, tre touchdowns og 37 yards på løp. Reed spilte også en viktig rolle, da han tok imot 123 yards og to touchdownpasninger. James Lofton tok imot syv pasninger for 149 yards og en touchdown. Thomas ledet Bills på bakken med 32 løp for 117 yards og to touchdowns, og tok også imot tre pasninger for 38 yards.

Buffalo knuste deretter Los Angeles Raiders 51–3, som var det mest ensidige resultatet i AFC Championship Games historie. Bills' forsvar dominerte Raiders' angrep, som hadde mistet running back Bo Jackson til en karriereavsluttende skadet mot Cincinnati Bengals uken før. Raiders fikk kun et field goal tidlig i kampen, og quarterback Jay Schroeder kastet fem interceptions. Bills' angrep samlet opp 502 yards, og sikret både poeng og yards så kjapt at kampen allerede var over innen slutten av første halvdel. Kelly fullførte 17 av 23 pasninger for 300 yards, og to touchdowns til Lofton. Thomas hadde 138 yards på løp og 61 fra mottakelser, og reserven hans Kenneth Davis tangerte en sluttspillrekord med tre touchdowns.

Merknader før kampen[rediger | rediger kilde]

Bills var klare favoritter før Super Bowl XXV. De fleste ekspertene mente at Giants' forsvar ikke kom til å klare seg mot Bills' no-huddle-angrep, som hadde scoret 95 poeng på to sluttspillkamper. Mange stilte også spørsmål ved hvor effektivt Giants' angrep kom til å være etter at de ikke hadde scoret en eneste touchdown i NFC Championship Game. I tillegg hadde Bills allerede slått Giants i seriespillet, 17–13, i uke 15.

Ettersom at Gulfkrigen hadde begynt ti dager før kampens avspark 27. januar hadde det gått rykter om en mulig utsettelse eller kansellering av enten tittelkampen for conferencene eller Super Bowl. NFL svarte tidlig med å erklære at kampene kom til å spilles ut som planlagt.[6]

Mediedekning[rediger | rediger kilde]

I USA ble kampen dekket av American Broadcasting Company (ABC), med Monday Night Footballs hovedkommentator Al Michaels og ekspertkommentatorene Frank Gifford og Dan Dierdorf. Brent Musburger var vert for alle arrangementene med hjelp fra daværende eksperter for ABC Sports Bob Griese og Dick Vermeil, som var Musburgers ekspertkommentator under ABCs dekninger av college football. Sponsorene Coca-Cola og Diet Pepsi ble nødt til å trekke planlagte konkurranser og reklamer på grunn av situasjonen i Gulfen. PepsiCos konkurranse, en giveaway på $3 millioner gikk ut på at seere kunne ringe et gratisnummer i de tre første kvarterene; innringerne fikk en kupong for Diet Pepsi og en sjanse til å vinne en av tre premier verdt $1 millioner per. Konkurransen ble avlyst etter at FCC og kongressen uttrykte usikkerhet for hvorvidt telefonsystemet i USA kunne bli overveldet av antallet innringere.[7]

I lgaenes lokale markedet sendte ABC-stasjoner kampen i New York by og Buffalo (WABC-TV 7 i New York by og WKBW-TV 7 i Buffalo).

CBS stod for nasjonal dekning på radio. Jack Buck var hovedkommentator med Hank Stram som ekspertkommentator. I lagenes lokale markeder ble kampen sendte på WNEW-AM i New York by, med Jim Gordon, Dick Lynch og Karl Nelson, og WGR i Buffalo med Van Miller, Ed Rutkowski og Pete Weber.

I Storbritannia ble kampen sendt på Channel 4, i Mexico på Canal de las Estrellas, i Canada på CTV og i Venezuela på Venevisión. På grunn av Gulfkrigen var dette den første gangen kampen ble sendt i flere land verden rundt. Utenfor Nord-Amerika og England var dette den første gang kampen ble sendt i land som Australia og Russland.

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Før kampen[rediger | rediger kilde]

Whitney Houston fremførte «The Star-Spangled Banner» før Super Bowl XXV sammen med Florida Orchestra under Jahja Ling. Ettersom at Amerika var involvert i Gulfkrigen[8] ble sangen møtt med overveldende positiv respons; Houstons utgave ble senere utgitt som en single og fikk egen musikkvideo. Den nådde #20 på Billboard Hot 100 – som gjorde henne til den eneste som hadde gjort nasjonalsangen til en hit på det nivå noensinne.[9][10]

Houstons tolkning av sangen ble vel mottatt av kritikere og er sett på som en av de beste presentasjonene av den amerikanske nasjonalsangen noensinne.[11][12][13] Sangen er inkludert på albumet Whitney: The Greatest Hits. Etter terrorangrepet 11. september ble singelen gitt ut på ny gjennom Arista Records, og nådde da sjette plass på Hot 100 og ble sertifisert platinaalbum av RIAA.[14]

Pete Rozelle tidligere kommissær for NFL, deltok i myntkastseremonien.

Halftime[rediger | rediger kilde]

Halftime-showet fikk tittelen «A Small World Salute to 25 Years of the Super Bowl». Den var produsert av Disney og inkluderte over 3 500 lokale barn fra forskjellige etniske bakgrunner samt en konsert med guttegruppen New Kids on the Block, med spesiell gjest Warren Moon.

ABC valgte å ikke sendte halftime-showet direkte. De sendte istedenfor et spesialinnslag fra ABC News med ankermann Peter Jennings som dekket Gulfkrigen. Showet ble sendt etter kampen, rundt klokken 22:40 EST. De fleste av ABCs affiliates sendte første episode av Davis Rules like etter kampen.

Kampreferat[rediger | rediger kilde]

Giants valgte å gå med en konservativ spillestil på begge sider av ballen i et forsøk på å motstå Bills' no-huddle-angrep. På angrep var planen å bruke Ottis Anderson på løp i kombinasjon med quarterback rollouts, bootlegs og play-action fakes. Som tight end Mark Bavaro senere sa, «We came out with three tight ends, fat slobs picking you up and moving you and letting you tackle O.J. [Anderson], if you could.» Dette gjorde det mulig for dem å hale ut tiden og begrense hvor mye tid Buffalo fikk med ballen.

På forsvar ville New York være fysiske med Buffalos wideouts, og spilte med ekstra defensive backs for å fokusere på å stanse Bills' pasningsspill samtidig som de skiftet fokuset sitt bort fra Buffalos løp. I boken The Education of a Coach skrev David Halberstam en av defensive coordinator Bill Belichicks spesifikke planer for å bekjempe Bills involverte å overbevise hans forsvar (som hadde vært det mest solide mot løp i hele NFL den sesongen) at de kom til å vinne kampen dersom Thurman Thomas løp for mer enn 100 yards. Belichick følte også at Jim Kelly ikke var like flink til å lese forsvar som andre av de beste quarterbacks i ligaen (som for eksempel Joe Montana, og at Kelly hadde for vane å bruke det han så på et play på det neste, som betydde at Giants kunne være et skritt foran ham dersom de byttet sine coverplaner fra drive til drive.

Første kvarter[rediger | rediger kilde]

Kontrasten mellom lagenes strategier var åpenbare allerede i første kvarter. Etter å ha tvunget frem en punt fra Bills på kampens første drive brukte Giants 6:15 på å flytte ballen 58 yards over 10 plays før de scoret et 28-yard field goal fra Matt Bahr. I det drivet kjørte New York fem løp og fem pasningsspill. Bills slo tilbake umiddelbart etter med et drive på fem plays over 66 yards og 1:23, inkludert en 61-yard pasning fra Kelly til wide receiver James Lofton som gjorde det mulig for Scott Norwood å utligne til 3–3 med et 23-yard field goal.

Etter å ha tvunget Giants til å punte på sitt neste drive begynte Bills' angrepsstrategi å funger som forventet. Kelly ledet Bills over 80-yards på 12 yards i løpet av 4 minutter og 27 sekunder, og var så effektiv at de ikke hadde en eneste tredje down. Han fullførte seks pasninger på rad (fire til Andre Reed) for 62 yards, og running back Don Smith avsluttet drivet med en 1-yard touchdown på løp som gav Buffalo en 10–3 ledelse tidlig i andre kvarter. Smiths touchdown var hans eneste løp i kampen, og skulle bli den siste i hans karriere. Reeds fem mottakelser i første kvarter satte en Super Bowl-rekord.

Andre kvarter[rediger | rediger kilde]

Etter å ha byttet punts fikk Giants ballen på egen 7-yardlinje. På adnre down hadde defensive end Bruce Smith en sack på quarterback Jeff Hostetler i målsonen for en safety, som økte Bills' ledelse til 12–3. På playet hadde Smith muligheten til å forårsake en fumble etter som at Hostetler kun holdt ballen med kastearmen sin. Hostetler klarte derimot å holde ballen borte fra Smith, som sørget for at han kun gav opp to poeng.

Senere tok Giants ballen på egen 13-yardlinje med 3:43 igjen av andre kvarter. New York droppet da strategien om å hale ut tiden og valgte å gå for en høyhastighetsstrategi. Hostetler ledet Giants 87 yards ned banen og scoret med en 14-yard touchdownpasning til wide receiver Stephen Baker med kun 25 sekunder igjen av halvdelen, og utlignet til 12–10.

Tredje kvarter[rediger | rediger kilde]

Giants åpnet tredje kvarter og fortsatte med sin originale strategi med et drive på 14 plays som flyttet ballen 75 yards og ble avsluttet med en 1-yard touchdown på løp av Ottis Anderson for en 17–12 ledelse. En ny Super Bowl-rekord ble satt underveis da drivet brukte opp ni minutter og 29 sekunder (siden slått av Giants i Super Bowl XLII), og Giants klarte å konvertere fire tredje downs i løpet av det. Høydepunktet var en 14-yard pasning til wide receiver Mark Ingram på 3rd-and-13. Ingram tok imot en kort pasning og brøt seg løs fra fem taklinger for å sikre en første down. Det hadde da gått rundt 2 timer siden Buffalos angrep sist var på banen.

Etter å ha tvunget frem en punt fra Buffalo flyttet New York ballen til Bills' 35-yard linje. På 4th-and-2 taklet Smith Anderson for et tap på to yards.

Fjerde kvarter[rediger | rediger kilde]

Buffalo tok over og stormet ned banen, 64 yards på fire plays, og scoret på et 31-yard løp fra running back Thurman Thomas på første play i fjerde kvarter, som sikret Buffalo en ny ledelse, 19–17. Thomas' touchdown var markerte også 1 000 poeng i Super Bowls historie. Før Bills' forsvarere hadde fått en skikkelig pustepause var de tilbake på banen for nok et langt drive. Denne gangen flyttet Giants ballen 74 yards over 14 plays, hvor halvparten kom fra pasninger mellom Hostetler og tight end Mark Bavaro. Drivet brukte opp 7 minutter og 32 sekunder. Bills klarte å stanse Giants på sin egen 3-yard linje da linebacker Cornelius Bennett forsvarte Hostetlers pasning på tredje down, men Bahr scoret sitt andre field goal og gav New York en 20–19 ledelse. På Bills' neste possession klarte de kun å nå sin egen 41-yard linje før de måtte punte, som gjorde det mulig for Giants å bruke opp enda mer dyrebar tid. Bills tvang eventuelt frem en punt fra New York og fikk ballen på egen 10-yard linje etter Sean Landetas 38-yard punt, med 2:16 igjen av kampen.

På Bills' siste possession ledet Kelly laget ned banen med en blanding av scrambles, korte pasninger og løp fra Thomas, og endte opp på Giants' 29-yard linje med åtte skunder igjen av kampen. Norwood forsøkte et kampvinnende field goal fra 47 yards. Norwoods spark gikk til høyre, under en yard fra målstengene. Etter bommen lot Giants kampklokken treffe null.

Spillere på begge lag presterte imponerende bra i løpet av kampen. Jim Kelly fullførte 18 av 30 pasninger for 212 yards uten interceptions, og hadde 23 yards på seks løp. Jeff Hostetler fullførte 20 av 32 pasninger for 222 yards og en touchdown, og hadde ti yards på løp. Dave Meggett hadde 129 yards totalt (48 på løp, 18 fra pasninger, 37 på punt returns og 26 på kickoff returns). Kampens beste prestasjoner kom derimot fra begge lagenes running backs. Ottis Anderson løp for 102 yards, tok imot en pasning for syv yards, og scoret en touchdown. Thurman Thomas scoret en touchdown, løp for 135 yards og tok imot fem pasninger for 55 yards, som gav ham totalt 190 yards fra scrimmage. Thomas' 135 yards er det høyeste antallet yards på løp for en spiller på et tapende lag. Dette var også kun det andre Super Bowl til å ha to spillere med over 100 yards på løp.[15]

Etterdønninger[rediger | rediger kilde]

Giants' kampplan for forsvaret, skrevet av daværende defensive coordinator Bill Belichick, har blitt inkludert i Pro Football Hall of Fame. Giants' trium hjalp Belichick og wide receivers coach Tom Coughlin å bli kjent, og ledet eventuelt til at de ble ansatt som hovedtrenere for henholdsvis Cleveland Browns og Boston College. Belichick var hovedtrener for New England Patriots, og Coughlin gikk fra Boston College til å bli Jacksonville Jaguars' første hovedtrener. Han tilbragte så 12 sesonger som hovedtrener for New York Giants før han trakk seg fra stillingen i 2016. Giants' hovedtrener Bill Parcells pensjonerte seg ikke lenge etter å ha vunnet sitt andre Super Bowl med Giants, men skulle ende opp med å være trener for tre andre lag: New England Patriots (som han hjalp på vei til Super Bowl XXXI) fra 1993–96, New York Jets fra 1997–99 og Dallas Cowboys fra 2003–06. Både Coughlin og Belichick har gått videre til å vinne Super Bowls som hovedtrenere: Belichick med Patriots i Super Bowls XXXVI, XXXVIII, XXXIX, XLIX, LI og LIII; Coughlin med Giants i Super Bowls XLII og XLVI, tilfeldigvis begge ganger mot Belichicks Patriots.

Det var det første Super Bowl hvor ingen av lagene hadde en turnover.[16] Det eneste andre Super Bowl uten en turnover er Super Bowl XXXIV hvor St. Louis Rams slo Tennessee Titans 23–16. På grunn av Thomas' effektivitet var det noen sportsjournalister, som Sports Illustrateds Paul Zimmerman, som mente at han burde ha blitt utpekt til MVP til tross for at laget hans tapte, som var tilfellet med Chuck Howley i Super Bowl V.[17]

Box score[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XXV: New York Giants 20, Buffalo Bills 19
1 2 34Totalt
Bills (AFC) 3 9 0719
Giants (NFC) 3 7 7320

i Tampa Stadium, Tampa, Florida

  • Dato: 27. januar 1991
  • Vær: 71 °F (22 °C) og skyfritt[18]
Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI BUF NYG
1 7:14 11 58 6:15 NYG 28-yard field goal av Matt Bahr 0 3
1 5:51 6 66 1:23 BUF 23-yard field goal av Scott Norwood 3 3
2 12:30 12 80 4:27 BUF Don Smith 1-yard touchdown på løp, Norwood spark – scoring 10 3
2 8:27 3 –7 1:11 BUF Jeff Hostetler taklet i målsonen for en safety av Bruce Smith 12 3
2 0:25 10 87 3:24 NYG Stephen Baker 14-yard touchdownpasning fra Hostetler, Bahr spark – scoring 12 10
3 5:31 14 75 9:29 NYG Ottis Anderson 1-yard touchdown på løp, Bahr spark – scoring 12 17
4 14:52 4 63 1:27 BUF Thurman Thomas 31-yard touchdown på løp, Norwood spark – scoring 19 17
4 7:20 14 74 7:32 NYG 21-yard field goal av Bahr 19 20
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 19 20

Kampstatistikker[rediger | rediger kilde]

Kilder: Super Bowl XXV Play Finder NYG, Super Bowl XXV Play Finder BUF

Statistikksammenligninger[rediger | rediger kilde]

Buffalo Bills New York Giants
Første downs 18 24
Første downs på løp 8 10
Første downs fra pasninger 9 13
Første downs fra straffer 1 1
Effektivitet på tredje down 1/8 9/16
Effektivitet på fjerde down 0/0 0/1
Yards på løp 166 172
Forsøk på løp 25 39
Yards per løp 6,6 4,4
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 18/30 20/32
Sacks–yards mistet 1–7 2–8
Interceptions kastet 0 0
Yards fra pasninger 205 214
Yards samlet 371 386
Punt returns–yards totalt 0–0 2–37
Kickoff returns–yards totalt 6–114 3–48
Interceptions–yards fra return 0–0 0–0
Punts–yards i snitt 6–38,8 4–43,8
Fumbles-mistet 1–0 0–0
Straffer–yards 6–35 5–31
Ballinnehav 19:27 40:33
Turnovers 0 0

Individuelle statistikker[rediger | rediger kilde]

Bills pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Jim Kelly 18/30 212 0 0 81,5
Bills på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Thurman Thomas 15 135 1 31 9,00
Jim Kelly 6 23 0 9 3,83
Kenneth Davis 2 4 0 3 2,00
Jamie Mueller 1 3 0 3 3,00
Don Smith 1 1 1 1 1,00
Bills mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Andre Reed 8 62 0 20 12
Thurman Thomas 5 55 0 15 6
Kenneth Davis 2 23 0 19 2
Keith McKeller 2 11 0 6 5
James Lofton 1 61 0 61 2
Al Edwards 0 0 0 0 2
Giants pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Jeff Hostetler 20/32 222 1 0 93,5
Giants på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Ottis Anderson 21 102 1 24 4,86
Dave Meggett 9 48 0 17 5,33
Maurice Carthon 3 12 0 5 4,00
Jeff Hostetler 6 10 0 5 1,67
Giants mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Mark Ingram 5 74 0 22 7
Mark Bavaro 5 50 0 19 6
Howard Cross 4 39 0 13 5
Stephen Baker 2 31 1 17 4
Dave Meggett 2 18 0 11 3
Ottis Anderson 1 7 0 7 1
Maurice Carthon 1 3 0 3 2
Troy Kyles 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XXV var det første Super Bowl hvor ingen nye spillerrekorder ble satt. Tre spiller tangerte en rekord. Én lagrekord ble slått ifølge NFL.coms boxscore[19] 2016 NFL Record & Fact Book[20] og kampreferatet på Pro-Football-Reference.com.[21]

Nye rekorder [21]
Minste seiersmargin 1 poeng Giants
Rekorder tangert
Flest safeties, kamp 1 Bruce Smith
Flest fair catches, kamp 3 Al Edwards
(Buffalo)
David Meggett
(New York)
Flest safeties, kamp 1 Bills
Færrest touchdownpasninger 0
Færrest punt returns, kamp 0
Færrest turnovers, kamp 0 Bills
Giants

Turnovers er definert som antallet ganger et lag mister ballen på grunn av interceptions og fumbles.

Nye rekorder, begge lag kombinert [21]
Total Bills Giants
Færrest ganger intercepted 0 0 0
Færrest turnovers 0 0 0
Rekorder tangert, begge lag kombinert
Færrest fumbles mistet 0 0 0
Færrest punt returns, kamp 2 0 2

Kampstartere[rediger | rediger kilde]

Kilde:[22][23]

Hall of Fame‡

Buffalo Posisjon Posisjon New York
Angrep
James Lofton‡ WR Mark Ingram
Will Wolford LT Jumbo Elliott
Jim Ritcher LG William Roberts
Kent Hull C Bart Oates
John Davis RG Eric Moore
Howard Ballard RT Doug Riesenberg
Keith McKeller TE Mark Bavaro
Andre Reed‡ WR Stephen Baker
Jim Kelly‡ QB Jeff Hostetler
Thurman Thomas‡ RB Ottis Anderson
Jamie Mueller FB Maurice Carthon
Forsvar
Leon Seals LE Eric Dorsey
Jeff Wright NT Erik Howard
Bruce Smith‡ RE Leonard Marshall
Cornelius Bennett LOLB Carl Banks
Shane Conlan LILB Gary Reasons
Ray Bentley RILB Pepper Johnson
Darryl Talley ROLB Lawrence Taylor‡
Kirby Jackson LCB Mark Collins
Nate Odomes RCB Everson Walls
Leonard Smith SS Greg Jackson
Mark Kelso FS Myron Guyton

Dommere[rediger | rediger kilde]

  • Referee: Jerry Seeman #70 andre Super Bowl (XXIII); alternate for XIV
  • Umpire: Art Demmas #78 tredje Super Bowl (XIII, XVII)
  • Head Linesman: Sid Semon #109 første Super Bowl
  • Line Judge: Dick McKenzie #41 første Super Bowl
  • Back Judge: Banks Williams #99 første Super Bowl
  • Side Judge: Larry Nemmers #20 første Super Bowl
  • Field Judge: Jack Vaughan #93 andre Super Bowl (XX)
  • Alternate Referee: Red Cashion #43 dommer for Super Bowl XX
  • Alternate Umpire: Al Conway #27 umpire for Super Bowls IX, XIV, XVI
  • Dette var Jerry Seemans siste kamp som banedommer; sesongen etter erstattet han Art McNally i stillingen som Director of Officiating etter at McNally gikk av med pensjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Super Bowl Winners». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 14. juli 2017. Besøkt 26. juni 2020. 
  2. ^ Smith, Danyel (1. februar 2016). «The story of Whitney Houston's epic national anthem performance at 1991 Super Bowl». ESPN The Magazine (engelsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  3. ^ «Super Bowl XXV Game Recap». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 28. januar 1991. Arkivert fra originalen 17. oktober 2007. Besøkt 8. juli 2020. 
  4. ^ «Sports People: Pro Football; The Rozelle Trophy». The New York Times (engelsk). 10. oktober 1990. Besøkt 8. juli 2020. 
  5. ^ «'NFL 100 Greatest' Games, No. 10: Bills-Giants in Super Bowl XXV». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 8. juli 2020. 
  6. ^ «War Takes Toll on Network Advertising Load» (PDF). American Radio History (engelsk). Broadcasting Magazine. 21. januar 1991. s. 26. Besøkt 8. juli 2020. 
  7. ^ «Pepsi Promotion Fizzles Out» (PDF). American Radio History (engelsk). Broadcasting Magazine. 28. januar 1991. s. 26. Besøkt 8. juli 2020. 
  8. ^ Pareles, Jon (24. februar 1991). «Pop View; Caution: Now Entering The War Zone». The New York Times (engelsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  9. ^ «Whitney Houston's Star Spangled Banner To Be Released On Cassette». Jet (engelsk): 31. 18. februar 1991. ISSN 0021-5996. Besøkt 8. juli 2020. 
  10. ^ Otfinoski, Steven (1. april 2010). African Americans in the performing arts (engelsk). Infobase Publishing. s. 116–. ISBN 978-0-8160-7838-7. Besøkt 8. juli 2020. 
  11. ^ «Jennifer Hudson delivers on Super Bowl stage». The Washington Times (engelsk). News World Media Development. 2. februar 2009. Besøkt 8. juli 2020. 
  12. ^ «100 Greatest Moments That Rocked TV (20–1)» (engelsk). VH1. Arkivert fra originalen 29. mai 2008. Besøkt 8. juli 2020. 
  13. ^ «Bill Clinton, Michael Jackson and The Beatles Hit the Top Slots on VH1 and TV Guide's '100 Moments That Rocked TV' Countdown» (engelsk). VH1. 9. januar 2003. Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 8. juli 2020. 
  14. ^ «Whitney Houston Gold & Platinum Awards» (engelsk). Recording Industry Association of America. Besøkt 8. juli 2020. 
  15. ^ I Super Bowl III hadde New York Jets running back Matt Snell 121 yards på løp Baltimore Colts running back Tom Matte hadde 116.
  16. ^ Stuart, Chase (28. mars 2011). «Super Bowl XXV: Correcting the Narrative». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  17. ^ Zimmerman, Paul (4. februar 1991). «High and Mighty». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  18. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. juli 2020. 
  19. ^ «Super Bowl XXV boxscore». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 1. februar 2008. Besøkt 9. juli 2020. 
  20. ^ «2016 Official NFL Record and Fact Book» (PDF). NFL Communications (engelsk). NFL Enterprises. s. 654–666. Besøkt 9. juli 2020. 
  21. ^ a b c «Super Bowl XXV - New York Giants vs. Buffalo Bills - January 27th, 1991». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  22. ^ «Super Bowl XXV–National Football League Game Summary» (PDF). NFLGSIS.com (engelsk). NFL Enterprises. 27. januar 1991. Besøkt 9. juli 2020. 
  23. ^ Neft, David S.; Cohen, Richard M.; Korch, Rick (1994). The Complete History of Professional Football from 1892 to the Present. St. Martin's Press. ISBN 0-312-11435-4. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XXV&oldid=24197502»