Sumerologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Byer i Sumer
Viktige byer og bystater i Sumer. De i Lagasj er i rødt. Kystlinjen er feil - nedre del av de store elvers nåværende utløp var den gang fremdeles havet.

Sumerologi er et delområde under assyriologien. Den beskjeftiger seg med det metopotamiske folket sumerernes språk, historie, litteratur, religion, mytologi og kultur.

Selv om det sumeriske språk var det eldste av de vestasiatiske kileskriftspråkene, ble gammelpersisk og akkadisk - med hoveddialektene babylonsk og assyrisk dechiffrert langt tidligere. Vel ble det nokså tidlig funnet tospråklige ordbøker i Ninive, men deres betydning ble lenge omstridt før de ble forstått. Jules Oppert forstod i 1869 at det dreide seg om et eget språk, og det var han som kalte det sumerisk. Det skulle imidlertid gå tyve år til før språkets - og folkets - eksistens ble bevist.

Fra 1877 oppdaget Ernest de Sarzec og Léon Heuzey i utgravningene av residensbyen Girsu i den sumeriske staten Lagasj, diverse sumeriske skriftvitnesbyrd. I 1909 klarte François Thureau-Dangin å dechiffrere det sumeriske språk, og dermed legge det faste fundament for sumerologien som vitenskap.

Moderne innsikt (oppsummert)[rediger | rediger kilde]

Sumer var et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og er en av de eldste kulturene som er kjent. Selv om de tidligste historiske nedtegnelsene i regionen ikke går lengre tilbake enn til rundt 2500 f.Kr., har moderne historikere forsikret at Sumer ble først gang bosatt en gang mellom rundt 4500 og 4000 f.Kr. av et ikkesemittisk folk som muligens ikke snakket sumerisk språk (stedsnavn på byer, elver, basisord og lignende som bevis).[1] Dette første, førhistoriske folket er i dag kalt for «ureufratere» eller «ubaidere», og det er teoretisert at de har utviklet seg fra Samarrakulturen i nordlige Mesopotamia.[2][3][4][5] Dette urfolket var den første siviliserte eller kultiverte makten i Sumer. De drenerte myrene for jordbruk, utviklet handel, og etablerte industrier, inkludert veving, lærarbeid, metallarbeid, murerhåndverk, og keramikk.[6]

Den sumerske sivilisasjonen tok form i Urukperioden (3000-tallet f.Kr.), fortsatte inn i Jemdat Nasr og de tidlige dynastiske periodene. Kulturen ble erobret av semittisktalende konger fra Det akkadiske rike en gang rundt 2270 f.Kr. (kort kronologi). Innfødt sumersk styre oppsto på nytt for rundt et århundre i Urs tredje dynasti på 2000- til 1900-tallet f.Kr. Byene i Sumer var de første sivilisasjonene som praktiserte intensivt jordbruk året rundt, kanskje allerede fra rundt 5000 f.Kr. som viser tegn på bruk av grunnleggende jordbruksteknikker, inkludert omfattende kultivering av land i stor skala, monoavling,[7] organisert irrigasjon (vanning), og bruk av spesialisert arbeidskraft. Overskuddet av lagret mat skapt av denne økonomien førte til at befolkningen ble boende på et sted framfor å migrere etter avlingen og beitemarker. Det gjorde det også mulig å opprettholde en større befolkningstetthet. Sumer var også stedet for tidlig utvikling av skriftsystem, progresjonen fra et stadium av en form for urskrift på midten av 3000-tallet f.Kr. til et reelt utviklet skriftsystem på 2000-tallet f.Kr. (Jemdet Nasr-perioden).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helmut Uhlig: Die Sumerer. Ein Volk am Anfang der Geschichte. Lübbe, Bergisch Gladbach 1992. (3. Aufl. 2002). ISBN 3-404-64117-5.
  • Hans J. Nissen: Geschichte Altvorderasiens. Oldenbourg, München 1999. Oldenbourg Grundriss der Geschichte, Bd 25. ISBN 3-486-56373-4.
  • Gebhard Selz: Summerer und Akkader. Geschichte, Gesellschaft, Kultur. C.H.Beck Wissen, München 2005. ISBN 3-406-50874-X.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bertman, Stephen (2003): Handbook to life in ancient Mesopotamia. Facts on File. ISBN 978-0816043460. s. 143
  2. ^ Kleniewski, Nancy; Thomas, Alexander R (2010): Cities, Change, and Conflict: A Political Economy of Urban Life. ISBN 9780495812227.
  3. ^ Maisels, Charles Keith (1993): The Near East: Archaeology in the "Cradle of Civilization". ISBN 9780415047425.
  4. ^ Maisels, Charles Keith (2001): Early Civilizations of the Old World: The Formative Histories of Egypt, the Levant, Mesopotamia, India and China. ISBN 9780415109765.
  5. ^ Shaw, Ian; Jameson, Robert (2002): A dictionary of archaeology. ISBN 9780631235835.
  6. ^ En del forskere, blant annet Piotr Michalowski og Gerd Steiner, har bestridt forestillingen om et ureufratisk språk eller et substratspråk.
  7. ^ Tag Archives: monocropping: «The Importance of Soil Diversity to Health and The Environment», Agriculture Society
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sumerologi&oldid=21837621»