Sultne spøkelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sulte spøkelser er noe enkelte buddhister, taoister, hinduer og sikher tror på.[1] Ifølge troen deres kan dårlig karma medføre at en kan bli gjenfødt som et sultent spøkelse som straff for syndene sine. Sultne spøkelser er menneskelignende skapninger med hoven mage, tynne lemmer og ofte avbildet med en påfallende liten munn.[1]

Spøkelsene er konstant sultne og tørste. Det finnes ulike typer av sultne spøkelser og karmaen påvirker hvilken type en kan bli. For enkelte er det vanskelig å finne mat, men de er i stand til å spise. En annen type kan lett finne mat, men har en veldig liten munn og er ikke i stand til å svelge. For andre spøkelser forsvinner maten når de skal spise den. Maten blir til flammer eller råtner bort foran dem.[1][2]

Illustrasjon av sultne spøkelser

I Kina kan spøkelser også være døde forfedre som besøker den levende verden hver syvende måned ifølge kinesisk kalender. Slike spøkelser kan spise alminnelig mat. På spøkelsesfestivaler legger folk ut kaker, frukt, ris og annen type mat som de kan spise.[3][4][5][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c {}. «Hungry Ghosts: their History and Origin - Kashgar Tribal Artifacts - Life for the Modern Nomad | Handmade Jewellery, ethnic handicrafts, antique furniture». www.kashgar.com.au. Besøkt 19. juni 2016. 
  2. ^ «The Wheel of Life: The Realm of Hungry Ghosts». About.com Religion & Spirituality. Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 19. juni 2016. 
  3. ^ «Hva er Feast of Hungry Ghosts?». www.evisdom.com. Besøkt 19. juni 2016. 
  4. ^ «Hva er festen for Hungry Ghosts? - kunnskap - notmywar.com». www.notmywar.com. Arkivert fra originalen 11. august 2016. Besøkt 19. juni 2016. 
  5. ^ «Taiwan Mid-Summer Ghost Festival». www.chinatownconnection.com. Arkivert fra originalen 18. januar 2011. Besøkt 19. juni 2016. 
  6. ^ «Hungry Ghost Festival - An traditional festival from China». www.chinese-culture.net. Arkivert fra originalen 3. februar 2009. Besøkt 19. juni 2016.