Sultanens rute
Sultanens rute er en oppmerket gangsti som går fra Wien til Istanbul. Den er tilsammen 2400 km lang. Stien går gjennom Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Romania, Bulgaria, Øst-Makedonia og Trakia i det nordlige Hellas og Tyrkia.
Sultanens rute er inspirert av Suleiman den store av Det osmanske riket, som ledet osmanske styrker for å erobre Beograd og det meste av Ungarn før invasjonen hans ble stoppet ved beleiringen av Wien. Hovedstien følger Suleiman den stores rute på vei til Wien. Han startet 10. mai 1529 fra Istanbul og kom frem til Wien 23. september 1529, etter 141 dager[1]. Det skulle bli Det osmanske rikets mest ambisiøse ekspedisjon i vest, men den østerrikske garnisonen påførte Suleiman et vesentlig nederlag. Hans andre forsøk på å erobre Wien mislyktes i 1532. I 1566, i en alder av 60 år, ledet sultanen sin hær mot Wien for siste gang; han døde nær Szigetvár i Ungarn.
I motsetning til sin fortid er sultanens rute i dag en fredens sti, et møtested for folk fra alle trosretninger og kulturer. Løypa starter ved Stefansdomen i Wien sentrum. Klokkene i denne kirken er laget av smeltet jern fra osmanske kanoner. Ruten ender ved graven til sultan Suleiman i Istanbul. Sultanens rute er utviklet av frivillige fra den Nederlandskbaserte frivillige organisasjonen «Sultans Trail - A European Cultural Route»[2][3].
Bortsett fra de rumenske og bulgarske fjellene, kan stien gås hele året. De fleste deler av ruten har rikelig med overnattingsmuligheter, som hoteller, pensjonater eller rom i privatboliger. I deler av Ungarn og Bulgaria er det nødvendig med telt[4].
Steder langs ruten[rediger | rediger kilde]
Hovedruten i Østerrike[rediger | rediger kilde]
Wien-Simmering, Schwechat, Rauchenwarth, Trautmannsdorf an der Leitha, Wilfleinsdorf, Bruck an der Leitha, Rohrau, Petronell-Carnuntum, Hainburg an der Donau, Wolfsthal.
Alternativ rute om Purbach[rediger | rediger kilde]
Wien-Simmering, Schwechat, Rauchenwarth, Trautmannsdorf an der Leitha, Sommerein, Breitenbrunn am Neusiedler See, Purbach am Neusiedler See, Donnerskirchen, Eisenstadt, St. Margarethen im Burgenland, Mörbisch am See. I Ungarn: Fertőrákos, Sopron, Brennbergbánya. Tilbake i Østerrike: Ritzing, Lackenbach, Weppersdorf, St.Martin, Kaisersdorf, Drassmarkt, Weingraben, Karl, Oberrabnitz, Piringsdorf, Mannersdorf an der Rabnitz, Klostermarienberg.
Hovedruten gjennom Slovakia[rediger | rediger kilde]
Devín, Bratislava, Čunovo, Vojka nad Dunajom, Gabčíkovo, Malé Kosihy, Komárno, Iža, Radvan nad Dunajom-Žitava, Radvan nad Dunajom, Moča, Kravany nad Dunajom, Obid, Štúrovo.
Alternativ: Omar og Fatimas romantiske rute[rediger | rediger kilde]
Devín, Bratislava, Marianka, Modra, Harmónia, Častá Dobrá Voda, Prašník, Vrbové, Čachtice, Nové Mesto nad Váhom, Beckov, Trenčín, Topoľčany, Nitra, Nové Zámky, Kolárovo, Kameničná.
Hovedruten gjennom Ungarn[rediger | rediger kilde]
Halászi, Győr, Tata, Tatabánya, Annavölgy, Esztergom, Szentendre, Budakalász, Budapest, Százhalombatta, Székesfehérvár, Dunaföldvár, Szekszárd, Bátaszék, Mohács, Sátorhely, Udvar.
Alternativ rute om Balaton til Mohács[rediger | rediger kilde]
Sopron, Brennbergbánya, Ritzing, Lackenbach, Weppersdorf, St.Martin, Kaisersdorf, Drassmarkt, Weingraben, Karl, Oberrabnitz, Piringsdorf, Mannersdorf an der Rabnitz, Klostermarienberg, Köszeg, Sárvár, Sümeg, Keszthely, Szuliman, Csertő, Szigetvár, Pécs, Mohács.
Hovedruten gjennom Kroatia[rediger | rediger kilde]
Topolje, Draž, Podolje, Popovac, Beli Manastir, Karanac, Kneževi Vinogradi, Grabovac, Darda, Osijek, Đakovo, Vinkovci, Vukovar, Šarengrad, Opatovac, Ilok.
Hovedruten gjennom Serbia[rediger | rediger kilde]
Bačka Palanka, Morović, Sremska Mitrovica, Mačvanska Mitrovica, Jarak, Šabac, Beograd, Grocka, Smederevo, Smederevska Palanka, Svilajnac, Despotovac, Paraćin, Kruševac, Niš, Niška Banja, Bela Palanka, Pirot, Dimitrovgrad.
Alternativ rute til Beograd[rediger | rediger kilde]
Bački Breg, Bezdan, Bački Monoštor, Sombor, Apatin, Bač, Bačka Palanka, Novi Sad, Petrovaradin, Sremski Karlovci, Krušedol Selo, Šatrinci, Dobrodol, Ljukovo, Golubinci, Vojka, Novi Banovci, Zemun.
Hovedruten gjennom Romania[rediger | rediger kilde]
Timișoara, Hunedoara, Deva, Alba Iulia, Sibiu, Pitești, București, Giurgiu.
Hovedruten gjennom Bulgaria[rediger | rediger kilde]
Kalotina, Dragoman, Sofia, Novi Han, Ihtiman, Pazardzhik, Stamboliyski, Plovdiv, Sadovo, Parvomay, Mineralni Bani, Haskovo, Harmanli, Lyubimets, Svilengrad.
Alternativ rute etter Sofia[rediger | rediger kilde]
Vitosja, Samokov, Rila kloster, Rila, Velingrad, Borino, Trigrad, Mugla, Smoljan, Madan, Ardino, Kardzjali, Ivaylovgrad.
Hovedruten gjennom Hellas (Øst-Makedonia og Trakia)[rediger | rediger kilde]
Ormenio, Dikaia, Marasia, Kastanies.
Alternativ rute i Hellas[rediger | rediger kilde]
Kyprinos, Komara, Fylakio, Elaia, Plati, Arzos, Rizia, Kastanies.
Hovedruten i Tyrkia[rediger | rediger kilde]
Kapıkule, Kemalköy, Karabulut, Sarayakpınar, (Sırpsındığı), Avarız, Edirne, Kösençiftliği, Söğütlüdere, Hasköy, Hamzabey, Uluçınar, Ahmetbey, Karlı, Hallaçlı, İnceğiz, Çatalca, Dursunköy, Sazlıbosna, Hacımaşlı, Pirinçci, Eyüp Sultan-moskeen, Fatih og Süleymaniyemoskéen i Istanbul.
Alternativ rute etter Edirne[rediger | rediger kilde]
Hıdırağa, Karayusuf, Turkye, Karayusuf, Ortakça, Kavaklı, Yağcılı, Süloğlu, Büyük Gerdelli, Dolhan, Paşayeri, Koyunbaba, Kırklareli, Kızılcıkdere, Üsküpdere, Karıncak, Kaynarca, Pınarhisar, Erenler, Poyralı, Doğanca, Develi, Vize, Okçular, Evrenli, Çakıllı, Kavacik, Saray, Küçük Yoncali, Safaalan, Binkılıç, Aydınlar, Yaylacık, Gümüşpınar, İhsaniye, Akalan, Dağyenice, Boyalik, Dursunköy.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Suleiman den stores egen beretning om den første beleiringen av Wien (tysk).
- ^ «Offisiell hjemmeside for sultanens rute» (nederlandsk).
- ^ «From making war to promoting peace: The Sultans’ Trail» (engelsk). 11. juni 2010. Archived from the original on 3. mars 2016. Besøkt 21. april 2020.
- ^ «Sultan’s Trail − Follow the Sultans from Vienna to Istanbul» (engelsk).