Sulamitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maria og Sulamith
Maleri av Franz Pforr fra 1811.

Sulamitt er et bibelsk ord. Ordet finnes i uttrykk som «hele sulamitten», som betyr «alt sammen» eller «hele hurven».[1]

Uttrykket bygger på eldre kristen forståelse av Høysangen i Det gamle testamentet. Ordet sulammit opptrer i kapittel 6.13; det er da av de kristne sett som et bilde på hele den kristne menigheten som forberedte seg på et himmelsk møte med Kristus, den hellige kongen.

Også i jødisk tradisjon er diktet i Høysangen tolket allegorisk, som en sang om forholdet mellom Gud og folket hans. Litteraturgranskere[hvem?] har hevdet at denne tolkningen reddet Høysangen i det hebraiske kanon i og med det gjorde den til en del av Bibelen.[trenger referanse] De ser diktene i Høysangen som kjærlighetssanger som handler om erotisk tiltrekning mellom mann og kvinne.[trenger referanse]

I bibeloversettelsen av 1978 fra Det norske Bibelselskapet er jentenavnet «Sulammit» byttet ut med «Sjulam-jenta», og det er sammenlignet med fortellingen om den altfor vakre jenta Abisag fra Sjunem i Første Kongebok 1,3. Videre heter det at «Sjulam» kan være byen Sjunem (Solem) nær Jisre’el-sletta. Sulammit er også i nyere utgaver av bibelen endret til «pike fra Sjulam».[2]

Jentenavn[rediger | rediger kilde]

Som jentenavn er det hebraiske navnet Sjulammít (også stavet Schulamitt og Shulamith) oversatt til «den fredfulle», jamfør hebraisk «שולמית», en hunkjønnsform av navnet Salomo (hebraisk: שְׁלֹמֹה), beslektet med ordet «shalom» (שָׁלוֹם) som betyr «fred».[trenger referanse]

Kjente personer med navnet[rediger | rediger kilde]

La Sulamite (le Cantique des Cantiques) av Gustave Moreau

Sulammit i religiøs litteratur[rediger | rediger kilde]

I Studentmaallagets bibeloversettelse fra 1921 lyder kapittel 6,13 i Høysangen slik:

«Aa, snu deg, snu deg, du Sulammit!
Snu deg, snu deg, så vi deg ser.»
«Hva er det å se på Sulammit?»
«En dans som i Mahanajim.»
«Kor fagert din fot stiger paa skoen,
Du gjævings møy!»
[Koret]
«Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!
Snu deg, snu deg, så vi får se deg!»
[Han]
«Hvorfor vil dere se på jenten fra Sjulam
hvor hun danser mellom rekkene?»
«Så vakkert du stiger i sandaler,
du hovdingdotter!»

Sulammit i dikt[rediger | rediger kilde]

Høysangen har inspirert mange diktere. I sin avskjedsang til soknefolket brukte Petter Dass «Sulamith» som et bilde på folket:

O Gud, som har din Kirke
Grundfæst paa denne stæd!
Du selv alt got udvirke
Iblant din Meenighed!
---
Lad lykkes Jesu Navn,
At Sulamith maa tage
Sin Salomon i favn!

I pietismens salmedikting ble det ofte brukt bilde hentet fra Høgsongen for å illustrere Jesu kjærlighet til menneskene. Et slikt eksempel kan være H. A. Brorsønns salme Hvad est du dog skjøn (fra Svanesang, 1765), tonesatt etter en norsk folketone i 1906 av Edvard Grieg, som en del han siste arbeid, opus 74:

Hvad est du dog skjøn, ja skjøn,
Ja skjøn Du allerlifligste Guds Søn!
Du, min Sulamith, Sulamith. Ja mit,
Ja mit, alt, hvad jeg har er også dit.
Min Venn, du est min, ja min,
Ja min; saa lad mig altid være din!
Ja vist, evig vist, evig vist, ja vist,
Ja vist! Du min skal blive her og hist.
Men tænk, jeg er her, ja her,
Ja her iblandt så mange dragne Sværd!
Saa kom, Due! kom, Due! kom, ja kom!
Ja kom! I Klippens Rif er Ro og Rum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Adolph Brorsønn: Troens Rare Klenodier med Svanesang. Psalmer og aandelige sange, Kjøbenhavn 1865.
  • Petter Dass til sine sognefolk (mulighetsdikt)
  • Verdens litteraturhistorie b. 1, Bokklubben nye bøker 1979