Suir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suir
Suir ved Holycross
LandIrlands flagg Irland
Lengde185 km
StartDevil's Bit Mountain i Tipperary
MunningKeltersjøen ved Waterford
Kart
Suir
52°08′20″N 6°57′37″V

Suir (irsk: An tSiúir eller Abhainn na Siúire)[1] er en elv p i Irland som sammen med to andre elver kalles for »De tre søstre»; de andre to er Barrow og Nore. Suir flyter ut i Atlanterhavet gjennom byen Waterford eter en distanse på 185 km.[2] Etymologien til elvens navn, Suir eller An tSiúir, er uklar.[3]

Elvens løp[rediger | rediger kilde]

Woodstown Beach i Waterford, langs Suirs elvemunning

Elven Suir har sitt utspring i skråingene av fjellet Devil's Bit, like nord for Templemore i grevskapet Tipperary. Den renner så sørover gjennom Loughmore, Thurles, Holycross, Golden og Knockgraffon. Etter at elvene Aherlow og Tar har rent inn i den vender den mot øst ved Comeraghfjellene. Den markerer grensen mellom grevskapene Waterford og Kilkenny. Deretter renner den gjennom Cahir, Clonmel og Carrick-on-Suir før den når Waterford. Der møter den Barrow ved Cheekpoint og renner ut i en stor estuar hvor Waterfords havn ligger og som kan håndtere store skip på 2000 dødvekttonn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Suir er kjent på irsk som Siúr, og det antas at den nåværende stavemåten på engelsk med u og i omvendt skyldes en feil. Edmund Spenser (1552–1599), forfatter av The Fairie Queene, i hans skrifter under elisabethansk tid mens han var hjemmehørende i grevskapet Cork, referert til «gentle Shure», sannsynligvis fonetisk korrekte for perioden.[4]

Tidlig på 2000-tallet ble det avdekket levninger av en meget stor bosetning av norrøne nordboere, eller vikinger, ved en bue i elven ved bredden av Woodstown, 9 km oppstrøms for Waterford. De arkeologiske undesøkelsen har utviklet forståelsen av de eldste fasene av vikingangrep i Irland og etableringen av nordboere i faste handelsbosetninger på Irland.[5][6]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Oppsamlingsfeltet til Suir er 3 610 km2.[7] Dens langsiktige gjennomsnittlige strømningshastighet er 76,9 kubikkmeter per sekund (m3/s), omtrent dobbelt så mye som enten elven Barrow (37,4 m3/s) eller elven Nore (42,9 m3/s) før disse går sammen, men litt mindre enn Barrow-strømmen når den møter Suir 20 km nedstrøms (over 80 m3/s).[7]

Fiske[rediger | rediger kilde]

Elven er populær blant sportsfiskere, den har rikelige reserver av ørret og laks. Gjennomsnittlig størrelse på ørreten varierer fra rundt 340 g til 900 g i forskjellige områder, avhengig av habitatet. Levetiden deres er relativt kort og få ørreter overstiger 4 år.[8] Mens Suir har rekorden for en laks tatt fra en irsk elv (vekt 26 kg, tatt på flue i 1874), som tilfellet er i mange andre atlantiske elver, har laksebestanden vært i tilbakegang de siste årene.[9]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «An tSiúir / River Suir», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Suir Story, Tipperary Museum of Hidden History
  3. ^ «12 Name Meanings of Ireland’s Major Rivers», Brehon Academy 3. desember 2019
  4. ^ Joyce, J.W. (1866-1869): «On Spencer's Irish Rivers» (PDF), Proceedings of the Royal Irish Academy, 10, Royal Irish Academy; s. 1-13
  5. ^ «Woodstown a key site for understanding Vikings in 9th century Ireland», Irish Archaeology 8. april 2015
  6. ^ Roche, Barry (4. november 2014): Vikings settled near Waterford 50 years before city founded, Irish Times
  7. ^ a b South Eastern River Basin District Management System, Serbd.com s. 38. Arkivert fra originalen den 3. mars 2016
  8. ^ «River Suir», The Great Fishing Houses of Ireland 2016
  9. ^ Taverner, Eric; Moore, John (2006): The Angler's Weekend Book. Read Books. ISBN 978-1-4067-9791-6; s. 495

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]