Keiser Yang av Sui

Keiser Yang av Sui
Født		569 Chang'an
Død		11. apr. 618 Nanjing
Beskjeftigelse		Lyriker
Embete		Keiser av Kina (Sui-dynastiet, 604–618)
Ektefelle		13 oppføringer Xiao Princess Guangde Chen Nüchou Consort Xiao Lady of the fishies Ronghua Consort Yin Consort Zhang Consort Tang Consort Tian Consort Tian Wang 崔氏 (煬帝の側室)
Far		Keiser Wen av Sui
Mor		Dugu Qieluo
Søsken		9 oppføringer Yang Lihua Princess Xiangguo Princess Yifeng Princess Guangping Princess Lanling Yang Yong Yang Jun Yang Xiu Yang Liang
Barn		6 oppføringer Yang Zhao Yang Jian Yang Gao Princess Nanyang Consort Yang Princess Huainan
Nasjonalitet		Sui-dynastiet
Gravlagt		Jiangdu Tomb of Emperor Yang of Sui
Keiser Yang av Sui på Commons

Keiser Yang av Sui, eller Yangdi, eller Sui Yangdi (隋煬帝; pinyin: Suí Yángdì, født 569, drept 11. april 618 i Jiangdu), personlig navn Yang Guang (楊廣; Yáng Guǎng) var den nest eldste sønn og arvingen til keiser Wen av Sui, og så den annen keiser i Sui-dynastiet i Kina.

I hans regjeringsperiode gjennomførte man store kanalprosjekter (fra 604 til 610 ble Keiserkanalen bygd) og økonomien gjorde store framskritt. Han kommer fra det svært dårlig i kinesisk tradisjonell historieskrivning; til det må det imidlertid sier at han var reelt sett siste keiser av et dynasti, og historieskrivningen i slike tilfeller gjerne tilrettela for at ettertiden bedre skulle forstå hvorfor «himmelens mandat» forlot dynastiet og et annet dynasti kom til makt.

Han oppholdt seg i mange år i den sørligere del av Kina. Ifølge tradisjonell historieskrivning drepte han både sin far og en av sine brødre, og slik banet han veien for sin egen tronbestigelse i 604. Da han så var blitt keiser, videreførte han egentlig på de fleste områder sin far keiser Wendis politikk. Han flyttet hoffet fra Chang'an til den mer østlig beliggende by Luoyang, og dermed svekket han det nordvestlige Kinas aristokrati (som tildels var av tyrkisk herkomst) og lot tradisjonell konfucianisme (både denne filosofiens lærde og diktere) komme tilbake til heder og verdighet etter farens intense buddhifiseringspolitikk, men han beholdt samtidig sin støtte til buddhismereformatoren Zhiyi. Han begynte også på en storstilt utbygging av Jiangdu (i sør) med det for øye at denne byen senere skulle bli rikets hovedstad. Dette gav ham mange fiender blant den sinifiserte tyrkiske adel.

Sui-Kina ca. 610

Under Yangdi kom det til tre dårlig ledede felttog mot det nordkoreansk-mandsjuiske Goguryeo (612-614) og i 615 til et tap for de østlige gökturkene, og dette rystet og svekket dynastiet ytterligere. Samtidig var riket rammet av oversvømmelser og derav utløst hungersnød, noe som i 610 hadde utløst et bondeopprør.

Yangdi skjønte godt at han var kommet i en trengt situasjon, og etter en fornøyelsesreise i det sørlige Kina vendte han ikke tilbake til de nordlige landsdeler. Ikke lenge etter begynte det å rakne. I juli 617 gjorde en hans inntil da trofaste generaler, Li Yuan, opprør. Generalen allierte seg med øst-tyrkerkhanen Shibi (regj. 609-21) og erobret den 9. november 617 den formelle hovedstad Chang'an. Der innsatte han et mindreårig barnebarn av Yangdi, ved navn Yang Yu, til marionettkeiser. Li Yuan var ikke den eneste som gjorde opprør: I Luoyang for eksempel hadde en annen fra nordvest-aristokratiet, Li Mi, etablert seg, Det fantes videre to eller tre andre opprørsledere på hver sine steder.

Keiser Yangdi sendte sommeren 617 sin general Wang Shichong til Luoyang, for å gå imot Li Yuan. Men imens avgjorde hans egne rådgivere saken: Med begrunnelsen «Himmelen har forkastet Sui; la oss sørge for oss selv!» ble keiser Yangdi kvalt i hjel våren 618 i Jiangdu av rådgiverne under ledelse av en viss Yuwen Huaji.

Litteratur

• Denis C. Twitchett og John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China, Vol. 3, Sui and T'ang China, 589-906 AD, Cambridge 1979.
• Victor Cunrui Xiong: Emperor Yang of the Sui Dynasty: His Life, Times, and Legacy, Suny Press, 2006.
• Suishu

Forgjenger:  Wen

Keiser av Kina (Sui-dynastiet) (604–617)

Etterfølger:  Gongdi