Subsidium pallii

Subsidium pallii eller subventio pallii («palliehjelp») var i middelalderen en avgift en nyvalgt erkebiskop av Nidaros kunne pålegge i bispedømmene som sto under ham, og som skulle bidra til å dekke utgiftene han fikk ved utnevnelsen, da han måtte reise til paven for å motta palliet (pallium).

Historie

Da legaten Nicolaus Breakspear opprettet erkebispedømmet i Nidaros, ble det i 1154 bestemt at de framtidige erkebiskopene måtte reise til paven for å bli innviet og motta pallium, som var en del av embetsdrakten, og som ble ansett som selve symbolet for erkebiskopens myndighet. Ved overleveringen av palliet måtte erkebiskopen sverge lydighet mot paven. Kravet om at erkebiskopen selv måtte hente palliet var ikke vanlig på midten av 1100-tallet; tvert imot var det vanlig at erkebiskopene fikk det tilsendt.

Siden reisen til Italia (hvor paven pleide å oppholde seg) var svært kostbar, fikk erkebiskopene i Nidaros en gang før 1232 innført en engangs-avgift av underbiskopene sine, som besto av halvparten av fabrica-tienden (en fjerdedel av tienden som egentlig skulle gå til vedlikehold av kirkebygningene) for ett år, hver gang en ny erkebiskop ble valgt. Det er denne avgiften som kalles subsidium pallii. Innrømmelsen av dette privilegiet er ikke kjent fra noe pavebrev, slik at Arne Odd Johnsen mener det må ha blitt vedtatt på et lokalt kirkemøte.

Erkebiskopene gikk senere inn for at avgiften skulle betales i penger i stedet for in natura. På slutten av 1200- og 1300-tallet kom de opp i strid med underbiskopene på grunn av avgiften, siden biskopene mente erkebiskopen ikke hadde rett til å gjøre inngrep i tienden. Grunnen til striden var trolig at biskopene selv trengte penger fordi de måtte betale avgifter til paven når han skulle bekrefte utnevnelsene deres. Også bøndene klaget over at biskopene samlet inn fabrica-tienden, som egentlig skulle være til nytte for kirkebygningen. Kardinallegaten Vilhelm av Sabina forbød å gjøre inngrep i denne delen av tienden i 1247, uten at det satte en stopper for oppkrevningen av subsidium pallii.

Pallie-reisene til paven og subsidium pallii-avgiften holdt seg helt til den siste erkebiskopen i Nidaros, Olav Engelbrektsson.

Litteratur

• Arne Odd Johnsen: «Subsidium pallii», i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1972.