Suanpan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Suanpan
Omdiskutert detalj fra Qingmingrullen (Song-dynastiet): Er det en suanpan midt på bordet bak i urtehandlerens butikk?
Beskrivelse fra Ming-dynastiets tid

Suanpan (forenklet kinesisk: 算盘; tradisjonell kinesisk: 算盤; pinyin: Suànpán) er en abakus (kuleramme, regnebrett) av kinesisk opphav. Den eldste kjente beskrivelse er i en bok fra 190 f.Kr., Xu Yues Supplementære bemerkninger om tallenes kunst. Det er imidliertid ikke kjent fra den kilden nøyaktig hvordan disse første regnebrettene var utformet.[1]

En suanpan er vanligvis ca 20 cm høy men av varierende lengde alt etter bruksområde. Den har vanligvis mer enn syv staver. Det er to tellekuler på hver stav i dens øvre del, og fem i dens nedre. Denne konfigurasjonen kommer til nytte både for desimal og heksadesimal regning.

Suanpaner kan benyttes til mer enn ren telling. De kan benyttes til rask utføring av multiplikasjon, divisjon, addisjon, subtraksjon, kvadratrot- og kubikkrotberegning.

Bruken av suanpan har vært utbredt gjennom det meste av kinesisk historie. Det ble gitt undervisning til skolebarn i suanpanregning i Hongkong frem til slutten av 1960-årene og på Taiwan frem til 1990-årene. Men etterhvert som håndholdte kalkulatorer ble mer og mer utbredt, falt lærelysten dramatisk. I Fastlandskina var det frem til begynnelsen av 2000-årene vært krevd at revisorer og visse andre finansfolk bestod kvalifiseringseksamener i bruk av suanpan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peng Yoke Ho, s. 71

Litteratur[rediger | rediger kilde]