Hopp til innhold

Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler bygningen. For organisasjonen, se Studentersamfundet i Trondhjem.
Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)
1929-bygget, «det runde, røde», med hovedinngang
LandNorge
StedTrondheim
Historiske fakta
FormålKulturhus
Eier(e)Studentersamfundet i Trondhjem
ArkitektEystein Michalsen
Michalsen & Michalsen (1929)
Eggen arkitekter (2024)
StilretningArt deco
Bygningsdata
Gulvarealcirka 11 000 kvadratmeter
Romcirka 300
Kart
Kart
Studentersamfundet
63°25′21″N 10°23′42″Ø

Bygningen Studentersamfundet, ofte forkortet Samfundet, internt også kalt Huset, i Elgeseter gate 1 i Trondheim, er lokalene til Studentersamfundet i Trondhjem. Bygningen består av to hoveddeler: Den runde, røde betongbygningen fra 1929 (ca. 6 000 m²) og «Nybygg» fra 2024 (ca. 5 000 m²). Bygningsdelene er forbundet med et innglasset mellombygg som har fått navnet «Origo».

Studentersamfundets formålsparagraf sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem», og huset har vært hjem for studentmiljøets kulturaktiviteter, samfunnsdebatt og sosiale arrangementer siden 1929. Studentene har hele tiden eid bygget selv og organisert virksomhet og arrangementer på frivillig basis, også for andre enn medlemmene. Virksomhetene omfatter blant annet kulturarrangementet UKA og Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFIT).

Samfundet har hatt ulike tilholdssteder fra foreningen ble stiftet i 1910 til huset i Elgeseter gate 1 sto ferdig i 1929. Da Huset var oppført var det rundt 690 studenter ved Norges tekniske høgskole (NTH), som på den tiden var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige navnet «Nybygg», var det omtrent 40 000  studenter i byen, og Samfundet hadde 18 500  medlemmer.

Forløpere

[rediger | rediger kilde]
Utsnitt av Festsalen, (den nåværende Rådsalen på NTNU).

24. september 1910 ble Samfundet stiftet, én uke etter immatrikuleringen ved den nye nasjonale tekniske høyskolen (NTH). For ikke å komme for nær opptil andre av samfunnets og skolens offisielle merkedager, ble 1. oktober satt som offisiell stiftelsesdato. På denne datoen ble det avholdt et møte i et av skolens store auditorier, Samfundet fikk sitt formelle navn, Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund, og det ble bestemt at det deretter skulle holdes møter hver lørdag.[1]

Festsalen

[rediger | rediger kilde]

Studentene fikk tillatelse til å avholde lørdagsmøtene i Festsalen (den nåværende Rådssalen) i skolens Hovedbygning.[2]

Festsalen egnet seg ikke til stort andre arrangementer enn møtevirksomhet, så studenterball, dameaftener og andre festligheter ble holdt i leide lokaler, blant annet i Frimurerlogen og Harmonien.[3]

Fra høstsemesteret 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal, og Samfundet måtte finne seg et nytt lokale. Samfundets formann Emil Melle la frem forslag om å kjøpe Cirkus, den gamle sirkusbygningen i Prinsens gate, like ved nåværende Prinsen kinosenter. Forslaget ble bifalt av de andre medlemmene.[4]

Cirkus

[rediger | rediger kilde]
Cirkus i Prinsens gate. Samfundets første selveide hus.

Etter forhandlinger skulle studentene få kjøpt Cirkus for 50 000 kroner. Dette var billig, men Samfundet hadde kun 2 000 kroner. Resten av beløpet måtte skaffes ved lån og donasjoner. NTHs rektor Sem Sæland inviterte til et offentlig møte om mulige økonomiske tilskudd og fremtidig lokale for Studentersamfundet. På møtet var det liten stemning for at noe så fint som et studentersamfunn skulle holde til i noe så simpelt som Cirkus-bygningen. Emil Melle klarte likevel å få på plass det nødvendige beløp, dels gjennom pantelån, dels privat lån,[5] og 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.[2]

Fra festmøtet i Cirkus før grunnsteinsnedleggelsen til det nye Studentersamfundet 23. november 1927. Ved styrebordet, nedenfor musikerne, sees kronprins Olav, senere kong Olav V.
Foto: Hilfling-Rasmussen

Cirkus, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var, som navnet tilsier, først en sirkusbygning. Siden fikk det flere bruksområder, blant annet som møtelokale for Frelsesarmeen.[6] Da Studentersamfundet overtok bygningen, fungerte den som kino. Kinodriften ble delvis videreført i den første tiden av Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter.[6] Samfundet leide også ut lokaler til andre formål. De gamle stallene var, for eksempel, omgjort til selskapslokaler som kunne leies ut.[7]

Samfundsteateret, senere Studentersamfundets Interne Teater satte opp flere forestillinger. I 1913 og 1915 hadde de satt opp revyer, som ga et lite overskudd. I 1917 bestemte de seg for å sette opp en revy igjen, og i november 1917 satte de opp den første revyen som i Under Dusken ble omtalt som Studenter-uken: «Baccarat». Denne første UKA reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart med tanke på å finansiere et eget hus.

I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomta, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår,[8] helt til deres eget runde, røde hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.[9][a]

Studentene var begeistret for Cirkus, men så likevel på bygningen som et midlertidig oppholdssted, spesielt etter at de måtte gi fra seg eierskapet. Alle ekstraordinære inntekter, fra utleie, konserter og teaterforestillinger, gikk til byggefondet, med tanke på å få et eget hus, planlagt av studenter for studenter.[6]

Det runde, røde huset

[rediger | rediger kilde]

Byggekomiteen for et eget hus, ledet av lokalpolitiker Asbjørn Lindboe, foreslo en tomt «nærmest fengselet på Øen – rett over Elgeseter bro». Dette var tomta de endte med å bygge på i 1927–1929.[11] Der skulle de sørge for å få bygget et hus som fulgte Samfundets formålsparagraf: «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem».[12]

Bygningen, som sto ferdig i 1929, er en markant bygning i Trondheims bybilde, og er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondheim.[13] Samfundet antas å ha en gulvflate på rundt 6 000 m², og inneholder rundt 300 rom fordelt på cirka 40 ulike gulvnivåer.[14]

Tomta

[rediger | rediger kilde]

Tomtespørsmålet var innfløkt. Staten, ved fengselsvesenet, fylket og kommunen hadde interesser i området. Da det så ut til at saken nærmet seg en løsning, bestemte Samfundet seg for å invitere til en arkitektkonkurranse om nytt hus. Tomtesaken ble løst ved at stat og kommune gjorde et makeskifte. Staten fikk en tomt på Sluppen, og kommunen ga sin del av Vollan-tomta gratis til Studentersamfundet.[15]

Arkitektkonkurranse

[rediger | rediger kilde]
Arkitekt Eystein Michalsens perspektivskisse av 1.-premie-utkastet fra 1927

Byggekomiteen sendte ut invitasjon til arkitektkonkurranse høsten 1926. Oslo-arkitektene Michalsen & Michalsens prosjekt med motto «Merry-go-round»[b] vant konkurransen og bygget sto klart i 1929. Bygningens grunnform var sylinderen, med to rektangulære fløyer mot øst. Studentersamfundets nye, runde storsal ble svært lik den gamle sirkussalen, i tråd med byggekomiteens krav. Ifølge innbydelsen til konkurransen skulle «den gamle sals grunnidé beholdes i den nye […] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grundform».[16]

Byggeperioden

[rediger | rediger kilde]

Bilder fra byggeperioden viser at de rektangulære fløyene ble bygd først. I motsetning til problemene da Nybygg ble reist nesten 100 år senere, gikk byggingen som planlagt. I Kobberrøds bok fra 2010, står det: «Om selve byggingen er det ikke mye å si. Det tok et par år, og underveis holdt Dusken sine lesere oppdatert med bilder av fremdriften.»[17]

Det runde, røde

[rediger | rediger kilde]

Bygningen i Elgesester gate 1 er et av de første bygg av armert betong i Norge.[18] Hovedbygningen med den sirkulære grunnplanen kalles ofte «rundbygningen». Bakgården mellom de to fløyene er senere innbygd og bygd sammen med fløyene til det som ofte kalles «firkantbygningen».[19]

Priset arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Studentersamfundets runde, røde hus fra 1929 er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av Byantikvaren i Trondheim: «Bygningen er et hovedverk i nyklassisismens arkitektur i Norge, bygd opp av enkle og rene geometriske bygningsformer. Sylindrisk salsbygning (rotunde) tilknyttet en nærmest rektangulær del med selskapslokaler. Bygningen er rødpusset med sparsomme, klassisistiske detaljer i grått.»[20]

I 1931 ble huset tildelt Houens fonds diplom, som regnes som en av Norges fremste utmerkelse innen arkitektur og byggeskikk.[21][22]

Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført.
Foto: Trondheim Havn

Lokaler

[rediger | rediger kilde]

Studentersamfundet i Trondhjem er godt kjent i byen som et utested. Med sine elleve offentlige lokaler, hvorav ni har minst ett skjenkepunkt, er det et av Norges største utesteder, men Samfundet er også et kulturhus og arrangerer forestillinger, foredrag og debatter som er åpne for andre enn medlemmene. Mange av lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.

Studentersamfundets eget nettsted, samfundet.no, har en detaljert gjennomgang av lokalene i huset, med informasjon om lokalets beliggenhet, bruk og historie.[23]

Her presenteres bare fem lokaler med spesiell historie eller utforming:

Storsalen

[rediger | rediger kilde]
H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945

Studentersamfundets runde storsal, som ligger midt i den sylindriske delen, har form som et sirkustelt med imitert telttak. Salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus.[16] I scenegulvet ble det lagt inn tre planker som stammer fra scenen i Cirkus.

Publikumsarealet er, som i Cirkus, delt inn i fire kvadranter med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser. I midten er det en stor, rund gulvflate.

Storsalen er det største lokalet i bygningen, og har plass til omtrent 600 sittende personer. Stolene på gulvet er løse og kan fjernes ved behov. Dermed frigjøres plass til ytterlige cirka 400 mennesker, slik at den maksimale kapasiteten ender på rundt 1 000.[24] Bortsett fra noen få små ombygginger, fremstår lokalet fortsatt slik det gjorde da huset sto ferdig i 1929. Siste store oppussing skjedde i 1998.[25]

Rundhallen

[rediger | rediger kilde]

Rundhallen er Samfundets foajé, som man kommer til når man går inn gjennom hovedinngangen. Lokalet domineres i dag (2025) av den store lysekronen som kom på plass til UKA–21. Samfundets grunnstein, som ble nedlagt av H.K.H. kronprins Olav i 1927, ligger under en glassplate i midten av gulvet.[26]

Bodegaen

[rediger | rediger kilde]

Bodegaen fungerer (2025) som et av Samfundets diskoteker. Det ligger nederst i den runde delen av huset, i den tidligere blindkjelleren under Rundhallen. Bodegaen var ikke med i de opprinnelige planene. Den ble gravd ut i 1930, etter at huset var ferdigbygd, noe det bærer preg av, med sin lave takhøyde. Dette prosjektet sto ferdig til UKA–31, og det ble sist pusset opp til UKA i 2015.[27]

Ryttergangen

[rediger | rediger kilde]

Ryttergangen er en trapp som leder direkte fra Rundhallen til Daglighallen, det lokalet som ligger nærmest glassgården mellom den gamle og nye bygningen. Trappen har slak stigning, som blir utjevnet av svært dype trappetrinn. Veggene i Ryttergangen er utsmykket med humoristiske malerier av arkitekt Knut Knaus.

  • Glimt fra de omtalte lokalene
  • Storsalen, første og andre kvadrant, 1977
    Storsalen, første og andre kvadrant, 1977
  • Rundhallen sett fra hovedinngangen. Taklampen var ny til UKA 2021
    Rundhallen sett fra hovedinngangen. Taklampen var ny til UKA 2021
  • Utgravning av Bodegaen i 1930
    Utgravning av Bodegaen i 1930
  • Ryttergangen sett fra Rundhallen
    Ryttergangen sett fra Rundhallen
  • Knut Knaus' veggmalerier i Ryttergangen
    Knut Knaus' veggmalerier i Ryttergangen

Knaus

[rediger | rediger kilde]

Knaus har dekorert flere steder i bygningen, blant annet veggene i Knaus, lokalet som er oppkalt etter ham. En annen kunstner som har utsmykket deler av huset, er Eindride Slaatto.[28] Veggene i Knaus er i nyere tid (2025) ikke synlige. De ble kledd inn i forbindelse med en oppussing før UKA i 1970-årene. I forbindelse med utvidelsen av huset i 2025, skal veggmaleriene igjen komme til sin rett. Med barokk dekor og og de originale veggmaleriene skal konseptet for lokalet være «vinbar i historiske omgivelser».[29]

Ombygginger

[rediger | rediger kilde]

Elgeseter gate 1 har en komplisert bygningshistorie og bygget har gjennomgått mange ombygginger. Rommene er utallige. I tillegg til de offentlige lokalene, finnes rom, verksted og lagre for alle gjengene,[c] og ingen vet nøyaktig hvor mange lokaler huset rommer, siden plantegningene ikke er blitt oppdatert i takt med ombyggingene. Ikke en gang ved den offisielle åpningen 1. oktober 1929, var huset helt i henhold til de originale plantegningene. I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden.

Den opprinnelige sørfasaden. De buede vinduene bestemte formen til de senere utbyggene ved restauranten Lyche.

I 1963–1964 var huset stengt i ti måneder for å foreta en total indre ombygning. De største forandringene var at den søndre delen av bakgården i firkantbygningen ble bygget igjen, at butikklokalene i nordre del av firkantbygningen, i fasaden mot Klostergata, ble fjernet og den delen av bygget ble delt i to etasjer. Takvinduene man i dag ser på toppen av firkantdelen ble installert. Dette siste muliggjorde en bedre utnyttelse av loftene på nordre og søndre side av firkantdelen, og flere av gjengene flyttet hit, til mye større lokaler enn de hadde hatt tidligere.

Samfundet fra sørvest etter tilbygg for trapp og heis og restauranten. «Nybygg» fra 2024 lengst t.h.

Til Samfundets 75-årsjubileum i 1985 ble nok en omfattende utbygging gjennomført. Denne gangen ble den andre halvdelen av bakgården bygget igjen, noe som blant annet ga plass til vareheis, kostymeverksted og kontorer for Styret og Finansstyret. Fasaden på søndre side, hvor Lyche nå holder til, fikk også et tilbygg, med de karakteristiske buene i glass og metall som følger buene på de opprinnelige vinduene i første etasje av «firkantbygningen». (Se bilder)

I 2012 ble Samfundets søndre fasade endret ved at en glassinngang ble oppført utenpå den runde delen av huset. Denne inngangen var et ledd i prosjektet for å gjøre bygningen mer tilgjengelig for bevegelseshemmede.[30] I tillegg til å inneholde et trappeløp, gir denne nye inngangen adkomst til en ny personheis, som fører til alle offentlige lokaler, med unntak av Knaus.

Etter hvert er det blitt en tradisjon at ett eller flere lokaler oppgraderes i forbindelse med forberedelsene til UKA. Disse oppgraderingene innebærer ofte større inngrep i huset enn de vanlige semestervise oppussingene Diversegjengen og Profilgruppa står for, og de er kort omtalt i den årlig oppdaterte FS-boka, oppslagsverket «for alle aktive på Huset, der alt som kan eller bør være av interesse er samlet».[27]

Nybygg

[rediger | rediger kilde]
«Nybygg» fra sørøst. Det runde, røde (1929-bygget) helt til venstre

Da Studentersamfundets bygning sto ferdig i 1929 var det rundt 690 studenter på NTH,[31] som på den tiden var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige navnet «Nybygg», var det omtrent 40 000 studenter i byen,[32] og Samfundet hadde 18 500 medlemmer.[33] Huset begynte å bli for lite.

Den første byggekomiteen som planla å bygge ut på fengselstomta rett øst for Samfundet, ble etablert i 1957,[34] men det skulle ta 65 år før planene ble til virkelighet og byggingen kunne starte, i 2022.[12]

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen kostet rundt 250 millioner kroner, og mange bidro til finansiering for å gjøre prosjektet mulig: NTNU, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim), Velferdstinget, Kunnskapsdepartementet og den private Reitangruppen.[35]

Kvikkleire på tomta – motfylling i Nidelva

[rediger | rediger kilde]

Byggeprosessen var krevende. Det var kvikkleire i grunnen og tomta lå bare rundt 80 meter unna Nidelval. Spesielle tiltak måtte iverksettes før byggingen – eventuelt – kunne starte.

Det var bekymring for at det skulle gå kvikkleireskred i områdene øst og nordøst for Samfundet, hvis man begynte å grave på fengselstomta, men geoteknikkeksperter fra NTNU forsikret at risikoen var svært lav.[36] Etter grundige undersøkelser ble nødvendige tiltak iverksatt. Høsten 2018 fikk Samfundet økonomisk tilskudd fra kommunen og NTNU til å gjennomføre arbeid med en motfylling i Nidelva. Fyllingen ble ferdigstilt høsten 2020. I det aktuelle området er elva 140 m bred. Etter fyllingen ville den være 8–10 m smalere. Norges vassdrags- og energidirektorat og andre etater ble koblet inn for å vurdere hvilke følger den 10–12 meter brede, 250 meter lange og én meter høye steinfyllingen kunne få for strømningsforhold, fisk, dyre- og planteliv i elva.[37] Området langs elvebredden og den eksisterende gangstien ville få mer parkpreg etter fyllingen.[37][38] Trondheim kommune overtar parken når denne er klar.[39]

Etter at motfyllingen var gjennomført og det var gitt klarsignal for bygging, har det heller ikke vært helt problemfritt. Etter at tomta var gravd ut, startet spuntingen som foregikk to meter utenfor det eksisterende bygget på det nærmeste, og 16 meter ned i sandgrunnen. Grunnen under det gamle bygget ble ustabil, og det oppsto store setningsskader. Ytterveggen sank over seks centimeter på det meste og fikk en helling utover på 4–5 centimeter. For å stanse deformasjonen, ble det injisert betong under gammelbygget og stålbjelker ble reist langs fasaden. Trapper i den gamle bygningen måtte stages opp og sprekkene i veggen ble fuget, som en provisorisk løsning.[40][41] Det ble også oppdaget forurensning i byggegrunnen, blant annet som følge av en nedgravd gammel parafintank. Disse uforutsette hendelsene førte til en forsinkelse på 40 dager.[42]

Studentersamfundet har lang tradisjon for å gi lokalene i eget bygg kreative navn. Nå har de også gitt navn til parken og fyllingen i Nidelva: Samfundamentet.[43]

Litt om bygningen

[rediger | rediger kilde]

21. oktober 2021 la kronprins Haakon ned grunnsteinen for det nye bygget, 94 år etter at hans farfar, den gang kronprins Olav, la ned grunnsteinen for det runde, røde.[44]

Glassgården som forbinder de to byggene har fått navnet Origo.[29] Glassveggene er dekorert med UKE-plakater fra 1917 og fremover.
Origo, glassgården mellom 1929-bygget t.v. og 2024-bygget t.h. 1929-bygget er vernet og østfasaden er beholdt. Noen av vinduene er omgjort til dører.

Valg av arkitekt ble foretatt etter en prosess med parallelloppdrag, der tre arkitektkontorer var invitert til å levere hvert sitt forslag til nybygg.[45] Eggen arkitekter fra Trondheim fikk oppdraget etter denne prosessen. Samfundet la inn en bestilling til Eggen, der de hadde tre krav, etter tilbakemeldinger fra tidligere møter og presentasjoner: «1. Bygningen skal være åpen og inkluderende. 2. Forholdet mellom gammelt- og nybygg: Fasadene bør snakke bedre med hverandre og ha en mer naturlig overgang. 3. Nybygget skal verken overskygge eller underordne seg nåværende bygg.»[46] Eggens prosjekt ble lyst ut som totalentreprise i 2021, og Ruta ble valgt som entreprenør. De startet utgraving i januar 2022, og Nybygg ble åpnet 12. august 2024, i forbindelse med semesterstart.[35]

Nybygg økte størrelsen på Samfundet med 4 800 m². Målet med det nye huset var å få mer plass til virksomheten man allerede hadde i det runde, røde. Nybygg inneholder to konsertsaler, teatersal, barer, kafé og nattklubb, i tillegg til verksteder og eget bryggeri.[47] I tillegg til konserter og teateroppsetninger, vil det bli debatter og andre arrangementer, og utvidelsen av bygningen gir også muligheten til å produsere radio, avis og nett-tv, med Studentmediene under eget tak.[35]

Da de praktiske rammene for nybygget var bestemt, ble fasaden skilt ut som et parallelt prosjekt. Eggen arkitekter måtte blant annet forholde seg til ønsket om noe nytt og overraskende bygg med en «WOW-faktor», samtidig som bygget skulle harmonere med det runde, røde Art deco-bygget fra 1929.[48] Arkitekten valgte tegl som fasademateriale, og teglsteinen ble murt opp i et åpent mønster som gir referanser til kvadrat-rosettene i det gamle huset. Arkitekt Rognstad hos Eggen arkitekter forklarer noe av ideen slik:

Fasaden ble utformet som et ‘sceneteppe’ med et unikt mønster som bukter seg rundt bygget for å skape en ny, tilgjengelig inngang og signalisere åpenhet, med klare referanser til Samfundets rolle som konsert- og teaterarrangør […] Bygget skal sive ut lys og liv, og røpe litt av det som tidligere har vært skjult. ‘Sceneteppet’ er trukket litt opp, slik at man får et hint og en følelse av å bli invitert inn. Samfundet er et nattdyr som våkner til liv om kvelden. Teglen er vakker i dagslyset, og når lysene tennes i bygget på ettermiddagen, gløder den mer og mer gjennom det halvtransparente mønsteret. Under de store arrangementer, og ikke minst UKA, vil teglskjermen lyse på maksimal styrke, så fasaden lever med bygget

Ida Midbøe Rognstad

[49]

Studentersamfundet sett fra sør i 2025. Det runde, røde fra 1929 t.v. «Nybygg» fra 2024 t.h.


Eggen arkitekters dronebilde fra 2024 gir et godt bilde av situasjonen, med det runde, røde og Nybygg i forgrunnen.[50]

Nettsted med plantegninger over Nybygg:[51]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under andre verdenskrig, og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.[10]
  2. ^ I anonyme arkitektkonkurranser er innbyderne identifisert ved selvvalgte motto, til navnekonvoluttene åpnes
  3. ^ Gjengene består av de frivillige som jobber i huset og omfatter både driftsgjenger, kunstneriske gjenger og tekniske gjenger. Se artikkelen Studentersamfundet i Trondhjem

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brochmann 1935, s. 10–12.
  2. ^ a b N.N. (2. oktober 1912). «Studentersamfundet i eget hus : Indvielsesfesten igaar». Trondhjems Adresseavis: 3 – via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. 
  3. ^ Brochmann 1935, s. 67–68.
  4. ^ Brochmann 1935, s. 34–35.
  5. ^ Brochmann 1935, s. 36–37.
  6. ^ a b c Brochmann 1935.
  7. ^ Lind 1986, s. 15.
  8. ^ Brochmann 1935, s. 36.
  9. ^ Bratberg 1996.
  10. ^ Bratberg 1996, s. 130.
  11. ^ Brochmann 1935, s. 148.
  12. ^ a b «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 
  13. ^ Indahl, Trond (25. november 2024). «Carl Michalsen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 
  14. ^ Nygård (foto), Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim (6. september 2024). «– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?». adressa.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  15. ^ Lind 1986, s. 162.
  16. ^ a b Lind 1986, s. 16.
  17. ^ Kobberrød, Jan Thomas (2010). Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910–2010. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 61. ISBN 978-82-519-2659-1. 
  18. ^ Nygård (foto), Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim (6. september 2024). «– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?». adressa.no. Besøkt 17. februar 2025. 
  19. ^ Lind 1986, s. 20.
  20. ^ Sitat fra Byantikvarens kulturminnekart
  21. ^ «Anton Christian Houens fonds diplom». Nasjonalmuseet. Besøkt 23. februar 2025. «Diplom fra A.C. Houens fond er en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk.» 
  22. ^ «Tidligere prisvinnere». Nasjonalmuseet. Besøkt 23. februar 2025. 
  23. ^ «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2025. 
  24. ^ Eriksen, Pia Farstad (10. mars 2008). «– Storsalen er beryktet». www.underdusken.no. Besøkt 23. mars 2025. 
  25. ^ https://www.samfundet.no/upload/documents/files/000/000/372/Studentersamfundets_byggekomit%C3%A9_langtidsplan_2017-2026_1.pdf?1475230926
  26. ^ Nygård, Håvard Haugseth Jensen (foto), Marit Ytterland (13. september 2012). «I tusen knas etter studentfest». adressa.no. Besøkt 23. mars 2025. 
  27. ^ a b «Gjengutvalget». gu.samfundet.no. Besøkt 28. februar 2025.  Se FS-bok på dette nettstedet! FS= Finansstyret
  28. ^ Lind 1986, s. 17.
  29. ^ a b Storstenvik, Stener; Borge, Dina (11. august 2024). «Trampeklapp, gledestårer og kanonskudd». www.underdusken.no. Besøkt 2. mars 2025. 
  30. ^ Studentersamfundet: Søndre side Arkivert 26. januar 2013 hos Wayback Machine.
  31. ^ Myhre, Jan Eivind (11. desember 2012). «Studenter ved universitetet og høyskoler 1880-1960». Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo. Besøkt 24. februar 2025. «I tabellen er antall studenter ved NTH i 1925:575; i 1930: 703. Antallet oppgitt i denne Wikipedia-artikkelen er anslått ut fra dette.» 
  32. ^ «Studenter ved campus i Trøndelag våren 2024 | Trøndelag i tall». trondelagitall.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  33. ^ Engeland, Sveinung (9. august 2024). «Historisk nybygg for studenter i Trondheim». www.khrono.no. Besøkt 22. februar 2025. 
  34. ^ «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 
  35. ^ a b c «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2025. 
  36. ^ Barland, Andrea; Ambjørseiet, Tuva Martine (14. mai 2022). «Derfor trenger du ikke frykte kvikkleireskred i Trondheim». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  37. ^ a b Normannsen, Sølvi Waterloo (23. mars 2018). «Studentenes plan om steinfylling vil gjøre Nidelva 10 meter smalere». www.universitetsavisa.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  38. ^ Trampe, Gabriel Qvigstad (9. august 2024). «Nå har NTNU-studentene fått verdens åttende største utested». Tu.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 
  39. ^ Haugland, Oda (17. november 2019). «Samfundet vedtok motfylling av Nidelva». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  40. ^ Meland, Svein Inge (20. august 2024). «Studentersamfundet i Trondhjem». byggeprosjekter.bygg.no. Besøkt 18. februar 2025. 
  41. ^ Bævre, Ann Iren (6. mai 2022). «Denne sprekken på veggen til Samfundet får folk til å reagere». adressa.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  42. ^ Nygard, Simen (2. september 2022). «Nybygget forsinket med 40 dager». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  43. ^ Rasmussen, Øyvind Soldal (20. januar 2021). «Dette blir navnet på fyllinga i Nidelva». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025. 
  44. ^ Hofstad, Sigrun (21. oktober 2021). «Kronprinsen la ned grunnstein: – Studentersamfundet er kjempeviktig». NRK. Besøkt 19. februar 2025. 
  45. ^ Opheim, Aagot (26. september 2018). «Se forslagene til nybygg for Studentersamfundet». adressa.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  46. ^ Lindberg, Aksel Bergsaker (7. april 2021). «Slik kan nybygget se ut». www.underdusken.no. Besøkt 18. februar 2025. 
  47. ^ Bakken (foto), Younes Essahli Vik, Espen (6. august 2024). «Viser frem det nye Samfundet». trdby.adressa.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  48. ^ Solheim, Sigrid (8. april 2021). «Samfundets nybygg skal være kult og litt rart». www.universitetsavisa.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  49. ^ AS, Wienerberger. «Studentersamfundet i Trondhjem lyser opp med teglsceneteppe». Norway. Besøkt 19. februar 2025. 
  50. ^ «Eggen Arkitekter». www.eggen-arkitekter.no. Besøkt 17. februar 2025. 
  51. ^ «Tegninger nybygg samfundet.no – Google Disk». Google Drive (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Omvisning i Studentersamfundet i 2012

[rediger | rediger kilde]

Omviser: Samfundets husøkonom Tormod Gjestland. Hver episode er på ca. 5 minutter.


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Studentersamfundet_i_Trondhjem_(bygning)&oldid=25096316»