Hopp til innhold

Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)
Samfundet fra sør-vest. «Cassa Rossa» (1929) til venstre. «Nybygg» (2024) til høyre
LandNorge
StedTrondheim
Historiske fakta
FormålKulturhus
Eier(e)Studentersamfundet i Trondhjem
ArkitektEystein Michalsen
Michalsen & Michalsen (1929)
Eggen arkitekter (2024)
StilretningArt deco
Bygningsdata
Gulvarealcirka 11 000 kvadratmeter
Romcirka 300
Kart
Kart
Studentersamfundet
63°25′21″N 10°23′42″Ø

Bygningen Studentersamfundet, ofte forkortet Samfundet, i Elgeseter gate 1 i Trondheim, er lokalene til Studentersamfundet i Trondhjem. Bygningen består per 2025 av to hoveddeler: Den runde, røde bygningen fra 1929, kalt «Cassa Rossa», (omtrent 7 000 m²) og «Nybygg» fra 2024 (omtrent 5 200 m²). Bygningsdelene er forbundet med et innglasset mellombygg som har fått navnet «Glassgården».

Studentersamfundets formålsparagraf sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem», og huset har vært hjem for studentmiljøets kulturaktiviteter, samfunnsdebatt og sosiale arrangementer siden Cassa Rossa sto klart. Studentene har hele tiden eid det selv og organisert virksomhet og arrangementer på frivillig basis, også for andre enn medlemmene. Virksomhetene omfatter blant annet kulturfestivalen UKA og Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFIT).

Allerede mot slutten av 1950-årene var huset begynt å bli for lite, og det ble arbeidet med å få til en utbygging mot, eller på, fengselstomta, øst for Samfundet. Det skulle ta 65 år før utbyggingen kunne starte, i 2022.

Forløpere

[rediger | rediger kilde]
Utsnitt av Festsalen, (den nåværende Rådsalen på NTNU).

Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet 24. september 1910, én uke etter immatrikuleringen ved den nye nasjonale tekniske høyskolen (NTH). For ikke å komme for nær opptil andre av landets og skolens offisielle merkedager, ble 1. oktober satt som offisiell stiftelsesdato.[1] På denne datoen ble det avholdt et møte i et av skolens store auditorier. Studentersamfundet fikk sitt formelle navn, Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund. Norges tekniske høgskole (NTH), var på den tiden den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen.[2] Det ble bestemt at det skulle avholdes møter hver lørdag.[1]

Foreningen har hatt ulike tilholdssteder fra den ble stiftet i 1910 til det runde, røde huset i Elgeseter gate 1 sto ferdig.

Festsalen

[rediger | rediger kilde]

Den første tiden fikk studentene tillatelse til å avholde lørdagsmøtene i Festsalen (den nåværende Rådssalen) i NTHs Hovedbygning.[3]

Festsalen egnet seg dårlig til andre arrangementer enn møter. «Studenterball», «dameaftener» og andre festligheter ble holdt i leide lokaler, blant annet i Frimurerlogen og Harmonien.[4]

Fra høstsemesteret 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal, og Samfundet måtte finne seg et nytt lokale. Samfundets formann Emil Melle la frem forslag om å kjøpe Cirkus, den gamle sirkusbygningen i Prinsens gate, like ved nåværende Prinsen kinosenter. Forslaget ble bifalt av de andre medlemmene.[5]

Cirkus

[rediger | rediger kilde]
Cirkus i Prinsens gate. Samfundets første selveide hus.

Etter forhandlinger skulle studentene få kjøpt Cirkus for 50 000 kroner. Dette var billig, men Samfundet hadde kun 2 000 kroner. Resten av beløpet måtte skaffes ved lån og donasjoner. NTHs rektor Sem Sæland inviterte til et offentlig møte om mulige økonomiske tilskudd og fremtidig lokale for Studentersamfundet. På møtet var det liten stemning for at noe så fint som et studentersamfunn skulle holde til i noe så simpelt som Cirkus-bygningen. Emil Melle klarte likevel å få på plass det nødvendige beløp, dels gjennom pantelån, dels privat lån,[6] og 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.[3]

Fra festmøtet i Cirkus før grunnsteinsnedleggelsen til det nye Studentersamfundet 23. november 1927. Ved styrebordet, nedenfor musikerne, sees kronprins Olav, senere kong Olav V.
Foto: Hilfling-Rasmussen

Cirkus, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var først en sirkusbygning. Siden fikk den flere bruksområder, blant annet som møtelokale for Frelsesarmeen.[7] Før Studentersamfundet overtok bygningen, fungerte den som kino. Kinodriften ble delvis videreført i den første tiden av Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter.[7] Samfundet leide også ut lokaler til andre formål. De gamle stallene var, for eksempel, omgjort til selskapslokaler som kunne leies ut.[8]

Samfundsteateret, senere Studentersamfundets Interne Teater satte opp flere forestillinger. I november 1917 satte de opp den første revyen som i studentavisen Under Dusken ble omtalt som Studenter-uken: «Baccarat». Denne første UKA reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart med tanke på å finansiere et eget hus, planlagt av studenter, for studenter.

I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomta, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår,[9] helt til deres eget hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.[10][a]

Studentene var begeistret for Cirkus, men så likevel på bygningen som et midlertidig oppholdssted, spesielt etter at de måtte gi fra seg eierskapet. Alle ekstraordinære inntekter, fra utleie, konserter og teaterforestillinger, gikk til byggefondet.[7]

Staten bidro også til finansieringen, gjennom tildeling fra Pengelotteriet, hvis midler skulle gå til «landsgavnlige formål».[12]

Cassa Rossa

[rediger | rediger kilde]

Byggekomiteen for et eget hus, ledet av lokalpolitiker Asbjørn Lindboe, foreslo ei tomt «nærmest fengselet på Øen – rett over Elgeseter bro». Dette var tomta de endte med å bygge på i 1927–1929.[13] Der skulle de sørge for å få bygget et hus som fulgte Samfundets formålsparagraf om at det skulle være «det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem».[14]

Cassa Rossa er en markant bygning i Trondheims bybilde, og er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondhjem.[15] Den har en gulvflate på 7062 m², og inneholder 329 rom fordelt på cirka 40 ulike gulvnivåer.[16]

Tomta

[rediger | rediger kilde]

Tomtespørsmålet var innfløkt. Staten, ved fengselsvesenet, fylket og kommunen hadde interesser i området. Da det så ut til at saken nærmet seg en løsning, bestemte Samfundet seg for å invitere til en arkitektkonkurranse om nytt hus. Tomtesaken ble løst ved at stat og kommune gjorde et makeskifte. Staten fikk ei tomt på Sluppen, og kommunen ga sin del av Vollan-tomta gratis til Studentersamfundet.[17]

Arkitektkonkurranse

[rediger | rediger kilde]
Arkitekt Michalsens perspektivskisse av 1.-premie-utkastet fra 1927

Byggekomiteen sendte ut invitasjon til arkitektkonkurranse høsten 1926. Oslo-arkitektene Michalsen & Michalsens prosjekt med motto «Merry-go-round»[b] vant konkurransen. Bygningens grunnform var sylinderen, med to sammenbygde, rektangulære fløyer mot øst. Studentersamfundets nye, runde storsal ble svært lik den gamle Cirkus-salen, i tråd med byggekomiteens krav. Ifølge innbydelsen til konkurransen skulle «den gamle sals grunnidé beholdes i den nye […] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grundform».[18]

Byggeperioden

[rediger | rediger kilde]
Bildet viser øverste del av veggen i «rundbygget», over teglmuren (23.11.1928)

Bilder fra byggeperioden viser at de rektangulære fløyene ble bygd først. I motsetning til problemene da «Nybygg» ble reist nesten 100 år senere, gikk byggingen som planlagt. I Kobberrøds bok fra 2010, står det: «Om selve byggingen er det ikke mye å si. Det tok et par år, og underveis holdt Dusken sine lesere oppdatert med bilder av fremdriften.»[19]

I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden. Denne vises på fotografier fra byggeperioden og av det ferdige bygg.[20]

Cassa Rossa

[rediger | rediger kilde]
Plakat for «Cassa Rossa», første UKE-revy i nytt hus

Hovedbygningen med den sirkulære grunnplanen kalles av og til «rundbygningen», for å skille den fra de sammenbygde, tilnærmet rektangulære fløyene som noen ganger blir kalt «firkantbygningen».[21] «Cassa Rossa» var navnet på den første studentrevyen (1929) i Elgeseter gate 1. Den var oppkalt etter «den nye, ildrøde bygning» som ingeniør og skribent Georg Brochmann kalte den i 1935.[22] Senere har Studentersamfundet overtatt navnet – og omtaler hele den gamle delen av bygningsanlegget som «Cassa Rossa», blant annet for å skille den fra «Nybygg».[23]

Hovedkonstruksjonen i bygningen er søyler, dragere og dekker i armert betong. Dette var en ny byggemetode på den tiden den ble oppført.[24] Bygningen er utvendig forblendet med tegl. Ytterveggene er pusset og malt. Det er lite offentlig publisert om de tekniske løsningene, men bildene fra byggeperioden viser tydelig hvordan bygningen er konstruert og sluttbehandlet:

Fasadefargen

[rediger | rediger kilde]

I september 1929 ble arkitektene professor H.K. Stabell og professor Sverre Pedersen intervjuet av Adresseavisen om hva de syntes om byens farger generelt og om enkelte av bygningene, blant annet det nye Studentersamfundet, spesielt. Flere av byens bygninger skulle males opp til byjubileet i 1930. Stabell uttalte seg positivt om den røde veggfargen på Studentersamfundet, med grå vindusomramminger og svarte vinduskarmer. Dette dreide seg nok om firkantbygningen, for i neste setning sa han: «Jeg vil ikke unnlate å henlede oppmerksomheten på hvor vakker selve rotunden står med sin lyse pussfarve, særlig sett på avstand […] Dens massevirkning er en meget vakker tilvekst til hele byens fysiognomi. Gir man den en mørkere farve løper man den risiko at den vil dukke ned i sine omgivelser, samtidig som den vil virke mindre.»[25] Pedersen hadde følgende å si om rødfargen: «Kanskje den kunde ha vært mere brunrød eller mere grårød eller mere fiolettrød. Men kanskje er den også bra som den er. Får den litt tid på sig dempes den muligens.»[26]

Samfundets hovedinngang, ca. 1960

Da bygningen ble overlevert til fungerende formann Frode Rinnan 1. oktober 1929, var fasadene, både på rundbygningen og firkantbygningen røde, men fargen holdt ikke lenge. Den falmet, og bygningen måtte males om. Dette ble gjort allerede tidlig i 1930-årene. Det ble etter hvert vanligere med fargebilder, og de viser at bygningen nå hadde fått en lys gul farge. Denne fargen ble beholdt til tidlig i 1960-årene, da den igjen ble malt rød, men i en mer mursteinsrød farge enn den opprinnelige.[27] Siden har bygningen vært rød. Da «Nybygg» ble oppført i 2024, var det denne fargen de måtte forholde seg til.

Priset arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Studentersamfundets bygning «Cassa Rossa» er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av Byantikvaren i Trondheim: «Bygningen er et hovedverk i nyklassisismens arkitektur i Norge, bygd opp av enkle og rene geometriske bygningsformer. Sylindrisk salsbygning (rotunde) tilknyttet en nærmest rektangulær del med selskapslokaler. Bygningen er rødpusset med sparsomme, klassisistiske detaljer i grått.»[28]

I 1931 ble huset tildelt Houens fonds diplom, som regnes som en av Norges fremste utmerkelse innen arkitektur og byggeskikk.[29][30]

Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført.
Foto: Trondheim Havn

Lokaler

[rediger | rediger kilde]

Studentersamfundet i Trondhjem er godt kjent i byen som et utested. Med sine 15 offentlige lokaler, hvorav alle har minst ett skjenkepunkt, er det et av Norges største utesteder. Samfundet er også et kulturhus og arrangerer forestillinger, foredrag og debatter som er åpne for andre enn medlemmene. Mange av lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.[31]

Her presenteres fem lokaler med en spesiell historie eller utforming:

Storsalen

[rediger | rediger kilde]
H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945

Studentersamfundets runde storsal, som ligger midt i den sylindriske delen, har form som et sirkustelt med imitert telttak. Salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus.[18] I scenegulvet ble det lagt inn tre planker som stammer fra scenen i Cirkus.[32]

Publikumsarealet er, som i Cirkus, delt inn i fire kvadranter med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser. I midten er det en stor, rund gulvflate.

Storsalen er det største lokalet i bygningen, og har plass til omtrent 600 sittende personer. Stolene på gulvet er løse og kan fjernes ved behov. Dermed frigjøres plass til omtrent 400 ståplasser, slik at den maksimale kapasiteten ender på rundt 1 000.[33] Bortsett fra noen få små ombygginger, fremstår lokalet fortsatt slik det gjorde da huset var nytt. Siste store oppussing skjedde i 1998.[34]

Rundhallen

[rediger | rediger kilde]

Rundhallen er Samfundets foajé, som man kommer til når man går inn gjennom hovedinngangen. Lokalet domineres i dag (2025) av den store lysekronen som kom på plass til UKA–21. Samfundets grunnstein, som ble lagt ned av H.K.H. kronprins Olav i 1927, ligger under en glassplate i midten av gulvet.[35]

Bodegaen

[rediger | rediger kilde]

Bodegaen fungerer som et av Samfundets diskoteker (2025). Det ligger nederst i den runde delen av huset, i den tidligere blindkjelleren under Rundhallen. Bodegaen var ikke med i de opprinnelige planene. Den ble gravd ut i 1930, etter at huset var ferdigbygd, noe den bærer preg av, med sin lave takhøyde. Dette prosjektet sto ferdig til UKA–31, og det ble sist pusset opp til UKA–25.[36]

Ryttergangen

[rediger | rediger kilde]

Ryttergangen er en trapp som leder direkte fra Rundhallen til Origo (tidligere Rundhallen), det lokalet som ligger nærmest glassgården mellom den gamle og nye bygningen. Trappen har slak stigning, som blir utjevnet av svært dype trappetrinn. Veggene i Ryttergangen er utsmykket med humoristiske malerier av arkitekt Knut Knaus.

Knaus

[rediger | rediger kilde]

Knaus har dekorert flere steder i bygningen, blant annet veggene i Knaus, lokalet som er oppkalt etter ham. Veggene i Knaus er i nyere tid (2025) ikke synlige. De ble kledd inn i forbindelse med en oppussing før UKA i 1970-årene. Etter utvidelsen av huset i 2024, skal veggmaleriene igjen komme til sin rett. Med barokk dekor og og de originale veggmaleriene skal konseptet for lokalet være «vinbar i historiske omgivelser».[37]

Ombygginger

[rediger | rediger kilde]

Elgeseter gate 1 har en komplisert bygningshistorie, og bygget har gjennomgått mange ombygginger. I tillegg til de offentlige lokalene, finnes rom, verksted og lagre for alle «gjengene».[c] I mer enn 90 år har det vært uklart hvor mange lokaler huset rommer, siden plantegningene ikke er blitt oppdatert i takt med ombyggingene. Først i 2025 har dataverktøy og grundig arbeid med tegningene gjort det mulig å fastsette nøyaktig både antall rom og kvadratmeter.[d]

Den opprinnelige sørfasaden. De buede vinduene bestemte formen til de senere utbyggene ved restauranten PUB, senere Lyche.

I 1963–1964 var huset stengt i ti måneder for å foreta en total indre ombygning. De største forandringene var at den søndre delen av bakgården i firkantbygningen ble bygget igjen, at butikklokalene i nordre del av firkantbygningen, i fasaden mot Klostergata, ble innlemmet i Samfundets lokaler, og at den delen av bygget ble delt i to etasjer. Takvinduene man i dag ser på toppen av firkantdelen ble installert. Dette siste muliggjorde en bedre utnyttelse av loftene på nordre og søndre side av firkantdelen, og flere av gjengene flyttet hit, til mye større lokaler enn de hadde hatt tidligere.

Til Samfundets 75-årsjubileum i 1985 ble nok en omfattende utbygging gjennomført. Den andre halvdelen av bakgården ble bygget igjen, noe som blant annet ga plass til vareheis, kostymeverksted og kontorer for Styret og Finansstyret. Fasaden på søndre side, hvor Lyche nå holder til, fikk også et tilbygg, med de karakteristiske buene i glass og metall som følger buene på de opprinnelige vinduene i første etasje av «firkantbygningen». (Se bilder)

I 2012 ble Samfundets søndre fasade endret ved at en glassinngang, kalt «Søndre side», ble oppført utenpå den runde delen av huset. Denne inngangen var et ledd i prosjektet med å gjøre bygningen mer tilgjengelig for bevegelseshemmede. I tillegg til å inneholde et trappeløp, gir denne nye inngangen adkomst til en ny personheis, som fører til alle offentlige lokaler, med unntak av Knaus.[38]

Etter hvert er det blitt en tradisjon at ett eller flere lokaler oppgraderes i forbindelse med forberedelsene til UKA. Disse oppgraderingene innebærer ofte større inngrep i huset enn de vanlige semestervise oppussingene som Diversegjengen og Profilgruppa står for, og de er kort omtalt i den årlig oppdaterte FS-boka, oppslagsverket «for alle aktive på Huset, der alt som kan eller bør være av interesse er samlet».[39]

Nybygg

[rediger | rediger kilde]
«Nybygg» fra sørøst. «Cassa Rossa» helt til venstre

Cassa Rossa fra 1929 har den mest omfattende historien i Studentersamfundets bygningsanlegg, både når det gjelder bygningens konstruksjon, eksteriør og interiør. Fra 2024 er nybygget også blitt en stor og viktig del av anlegget.

Da Cassa Rossa sto ferdig, var det rundt 690 studenter på NTH,[40] som fortsatt var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige kallenavnet «Nybygg», var det omtrent 40 000 studenter i byen,[41] og Samfundet hadde 18 500 medlemmer.[42]

Den første byggekomiteen som planla å bygge ut på grunn av plassmangel, ble etablert i 1957.[43] Det skulle ta 65 år før planene ble til virkelighet og byggingen kunne starte, i 2022.[14]

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen kostet rundt 250 millioner kroner, og mange bidro til finansiering for å gjøre prosjektet mulig: NTNU, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim), Velferdstinget, Kunnskapsdepartementet og den private Reitangruppen.[44]

Kvikkleire på tomta – motfylling i Nidelva

[rediger | rediger kilde]

Byggeprosessen var krevende. Det var kvikkleire i grunnen, og tomta lå bare rundt 80 meter unna Nidelva. Spesielle tiltak måtte iverksettes før byggingen – eventuelt – kunne starte.

Fra Samfundamentet, parken ved Nidelva

Det var bekymring for at det skulle gå kvikkleireskred i områdene øst og nordøst for Samfundet hvis man begynte å grave på fengselstomta, men geoteknikkeksperter fra NTNU forsikret at risikoen var svært lav.[45] Etter grundige undersøkelser ble nødvendige tiltak iverksatt. Høsten 2018 fikk Samfundet økonomisk tilskudd fra kommunen og NTNU for å gjennomføre arbeid med en motfylling i Nidelva. Fyllingen ble ferdigstilt høsten 2020. I det aktuelle området er elva 140 m bred. Etter fyllingen ville den bli 8–10 m smalere. Norges vassdrags- og energidirektorat og andre etater ble koblet inn for å vurdere hvilke følger den 10–12 meter brede, 250 meter lange og én meter høye steinfyllingen kunne få for strømningsforhold, fisk, dyre- og planteliv i elva.[46]

Området langs elvebredden og den eksisterende gangstien fikk mer parkpreg etter fyllingen.[46][47] Studentersamfundet har lang tradisjon for å gi lokalene i eget bygg kreative navn. De har også gitt navn til parken og fyllingen i Nidelva: Samfundamentet.[48]

Trondheim kommune overtok parken i januar 2025.[49]

Etter at motfyllingen var gjennomført og det var gitt klarsignal for bygging, har det heller ikke vært helt problemfritt. Etter at tomta var gravd ut, startet spuntingen som foregikk to meter utenfor det eksisterende bygget på det nærmeste, og 16 meter ned i sandgrunnen. Grunnen under det gamle bygget ble ustabil, og det oppsto store setningsskader. Ytterveggen sank over seks centimeter på det meste og fikk en helling utover på 4–5 centimeter. For å stanse deformasjonen, ble det injisert betong under gammelbygget og stålbjelker ble reist langs fasaden. Trapper i den gamle bygningen måtte stages opp og sprekkene i veggen ble fuget, som en provisorisk løsning.[50][51] Det ble også oppdaget forurensning i byggegrunnen, blant annet som følge av en nedgravd gammel parafintank. Disse uforutsette hendelsene førte til en forsinkelse på 40 dager.[52]

Litt om bygningen

[rediger | rediger kilde]

21. oktober 2021 la kronprins Haakon ned grunnsteinen for det nye bygget, 94 år etter at hans farfar, den gang kronprins Olav, la ned grunnsteinen for Cassa Rossa.[53]

Glassgården som forbinder de to byggene. Glassveggene er dekorert med silketrykk av UKE-plakater fra 1917 og fremover.
Origo, glassgården mellom 1929-bygget t.v. og 2024-bygget t.h. 1929-bygget er vernet og østfasaden er beholdt. Noen av vinduene er omgjort til dører.

Valg av arkitekt ble foretatt etter en prosess med parallelloppdrag, der tre arkitektkontorer var invitert til å levere hvert sitt forslag til nybygg.[54] Eggen arkitekter fra Trondheim fikk oppdraget etter denne prosessen. Samfundet la inn en bestilling til Eggen, der de hadde tre krav, etter tilbakemeldinger fra tidligere møter og presentasjoner: «1. Bygningen skal være åpen og inkluderende. 2. Forholdet mellom gammelt- og nybygg: Fasadene bør snakke bedre med hverandre og ha en mer naturlig overgang. 3. Nybygget skal verken overskygge eller underordne seg nåværende bygg.»[55] Eggens prosjekt ble lyst ut som totalentreprise i 2021, og Ruta ble valgt som entreprenør. De startet utgraving i januar 2022, og Nybygg ble åpnet 12. august 2024, i forbindelse med semesterstart.[44]

Nybygg økte størrelsen på Samfundet med 5127 m². Målet med det nye huset var å få mer plass til virksomheten man allerede hadde i det gamle. Nybygg inneholder to konsertsaler, teatersal, barer, kafé og nattklubb, verksteder og eget bryggeri.[56] I tillegg til konserter og teateroppsetninger, vil det bli debatter og andre arrangementer. Utvidelsen av Samfundet gir også muligheten til å produsere radio, avis og nett-tv, med Studentmediene under eget tak.[44]

Yttervegg/fasade

[rediger | rediger kilde]
Nybygg t.v., deretter Origo med inngang og den gamle bygningen lengst t.h.

Da de praktiske rammene for nybygget var bestemt, ble fasaden skilt ut som et parallelt prosjekt.

Eggen arkitekter måtte forholde seg til ønsket om et overraskende bygg med en «WOW-faktor», samtidig som bygget skulle harmonere med det runde, røde Art deco-bygget fra 1929.[57]

Ytterveggen i første etasje er i tradisjonelt bindingsverk, kledd med fasadeplater. Platene er pusset og malt i samme farge som den gamle bygningen.[58] Arkitekten valgte tegl som fasademateriale i de øvre etasjene. Teglsteinen ble murt opp i et åpent mønster som gir referanser til rosettene i det gamle husets fasader.[59] Arkitekt Rognstad hos Eggen arkitekter forklarer noe av ideen slik:

«Fasaden ble utformet som et ‘sceneteppe’ med et unikt mønster som bukter seg rundt bygget for å skape en ny, tilgjengelig inngang og signalisere åpenhet, med klare referanser til Samfundets rolle som konsert- og teaterarrangør […] Bygget skal sive ut lys og liv, og røpe litt av det som tidligere har vært skjult. ‘Sceneteppet’ er trukket litt opp, slik at man får et hint og en følelse av å bli invitert inn. Samfundet er et nattdyr som våkner til liv om kvelden. Teglen er vakker i dagslyset, og når lysene tennes i bygget på ettermiddagen, gløder den mer og mer gjennom det halvtransparente mønsteret. Under de store arrangementer, og ikke minst UKA, vil teglskjermen lyse på maksimal styrke, så fasaden lever med bygget.»

Ida Midbøe Rognstad

[60]

Studentersamfundet sett fra sør i 2025. «Cassa Rossa» fra 1929 til venstre, «Nybygg» fra 2024 til høyre
Lengdesnitt. 1929-bygningen til venstre

Eggen Arkitekters dronebilde fra 2024 gir et godt bilde av situasjonen, med Cassa Rossa og Nybygg i forgrunnen.[61]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under andre verdenskrig, og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.[11]
  2. ↑ I anonyme arkitektkonkurranser er innbyderne identifisert ved selvvalgte motto, til navnekonvoluttene åpnes
  3. ↑ Gjengene består av de frivillige som jobber i huset og omfatter både driftsgjenger, kunstneriske gjenger og tekniske gjenger. Se artikkelen Studentersamfundet i Trondhjem
  4. ↑ Pr. oktober 2025 er tallene ikke lagt ut på noe offentlig tilgjengelig sted, men dette er planlagt med det første. De er nå kun tilgjengelig ved å kontakte prosessleder for nybygget, Simen Vestad, Studentersamfundet: https://www.samfundet.no/nybygg

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Brochmann (1935), s. 11
  2. ↑ «Studenter ved universitetet og høyskoler 1880-1960 - Museum for universitets- og vitenskapshistorie». www.muv.uio.no (på norsk). Besøkt 13. oktober 2025.
  3. 1 2 N.N. (2. oktober 1912). «Studentersamfundet i eget hus : Indvielsesfesten igaar». Trondhjems Adresseavis: 3 – via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
  4. ↑ Brochmann 1935, s. 67–68.
  5. ↑ Brochmann 1935, s. 34–35.
  6. ↑ Brochmann 1935, s. 36–37.
  7. 1 2 3 Brochmann 1935.
  8. ↑ Lind 1986, s. 15.
  9. ↑ Brochmann 1935, s. 36.
  10. ↑ Bratberg 1996.
  11. ↑ Bratberg 1996, s. 130.
  12. ↑ Brochmann (1935), s. 329
  13. ↑ Brochmann 1935, s. 148.
  14. 1 2 «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025.
  15. ↑ Indahl, Trond (25. november 2024). «Carl Michalsen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2025.
  16. ↑ Nygård (foto), Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim (6. september 2024). «– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?». adressa.no. Besøkt 23. februar 2025.
  17. ↑ Lind 1986, s. 162.
  18. 1 2 Lind 1986, s. 16.
  19. ↑ Kobberrød, Jan Thomas (2010). Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910–2010. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 61. ISBN 978-82-519-2659-1.
  20. ↑ Rønneberg (1960), s. 249–250
  21. ↑ Lind 1986, s. 20.
  22. ↑ Brochmann (1935), s. 375
  23. ↑ «Festmøte: Cassa Rossa». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 13. oktober 2025.
  24. ↑ Nygård (foto), Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim (6. september 2024). «– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?». adressa.no. Besøkt 17. februar 2025.
  25. ↑ Stabell, H.K. (7. september 1929). «Byens farvekarakter sett med en fagmanns øine». Adresseavisen: 3–4.
  26. ↑ Pedersen, Sverre (19. september 1929). «Byens farver». Adresseavisen: 3, 6.
  27. ↑ Olsen, Kjell A. (9. oktober 2017). «Studentersamfundet 1963 og 2017». adressa.no. Besøkt 8. oktober 2025.
  28. ↑ Sitat fra Byantikvarens kulturminnekart
  29. ↑ «Anton Christian Houens fonds diplom». Nasjonalmuseet. Besøkt 23. februar 2025. «Diplom fra A.C. Houens fond er en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk.»
  30. ↑ «Tidligere prisvinnere». Nasjonalmuseet. Besøkt 23. februar 2025.
  31. ↑ «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2025.
  32. ↑ Brochmann (1935), s. 308
  33. ↑ Eriksen, Pia Farstad (10. mars 2008). «– Storsalen er beryktet». www.underdusken.no. Besøkt 23. mars 2025.
  34. ↑ https://www.samfundet.no/upload/documents/files/000/000/372/Studentersamfundets_byggekomit%C3%A9_langtidsplan_2017-2026_1.pdf?1475230926
  35. ↑ Nygård, Håvard Haugseth Jensen (foto), Marit Ytterland (13. september 2012). «I tusen knas etter studentfest». adressa.no. Besøkt 23. mars 2025.
  36. ↑ Javorovic, Benedikt Erikstad (23. oktober 2024). «Studentene pusser opp beryktet sjekkelokale». www.universitetsavisa.no. Besøkt 14. oktober 2025.
  37. ↑ Storstenvik, Stener; Borge, Dina (11. august 2024). «Trampeklapp, gledestårer og kanonskudd». www.underdusken.no. Besøkt 2. mars 2025.
  38. ↑ «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 14. oktober 2025.
  39. ↑ «Gjengutvalget». gu.samfundet.no. Besøkt 28. februar 2025. Se FS-bok på dette nettstedet! FS= Finansstyret
  40. ↑ Myhre, Jan Eivind (11. desember 2012). «Studenter ved universitetet og høyskoler 1880-1960». Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo. Besøkt 24. februar 2025. «I tabellen er antall studenter ved NTH i 1925:575; i 1930: 703. Antallet oppgitt i denne Wikipedia-artikkelen er anslått ut fra dette.»
  41. ↑ «Studenter ved campus i Trøndelag våren 2024 | Trøndelag i tall». trondelagitall.no. Besøkt 19. februar 2025.
  42. ↑ Engeland, Sveinung (9. august 2024). «Historisk nybygg for studenter i Trondheim». www.khrono.no. Besøkt 22. februar 2025.
  43. ↑ «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025.
  44. 1 2 3 «Studentersamfundet i Trondhjem». www.samfundet.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2025.
  45. ↑ Barland, Andrea; Ambjørseiet, Tuva Martine (14. mai 2022). «Derfor trenger du ikke frykte kvikkleireskred i Trondheim». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025.
  46. 1 2 Normannsen, Sølvi Waterloo (23. mars 2018). «Studentenes plan om steinfylling vil gjøre Nidelva 10 meter smalere». www.universitetsavisa.no. Besøkt 23. februar 2025.
  47. ↑ Trampe, Gabriel Qvigstad (9. august 2024). «Nå har NTNU-studentene fått verdens åttende største utested». Tu.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2025.
  48. ↑ Rasmussen, Øyvind Soldal (20. januar 2021). «Dette blir navnet på fyllinga i Nidelva». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025.
  49. ↑ Haugland, Oda (17. november 2019). «Samfundet vedtok motfylling av Nidelva». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025.
  50. ↑ Meland, Svein Inge (20. august 2024). «Studentersamfundet i Trondhjem». byggeprosjekter.bygg.no. Besøkt 18. februar 2025.
  51. ↑ Bævre, Ann Iren (6. mai 2022). «Denne sprekken på veggen til Samfundet får folk til å reagere». adressa.no. Besøkt 23. februar 2025.
  52. ↑ Nygard, Simen (2. september 2022). «Nybygget forsinket med 40 dager». www.underdusken.no. Besøkt 23. februar 2025.
  53. ↑ Hofstad, Sigrun (21. oktober 2021). «Kronprinsen la ned grunnstein: – Studentersamfundet er kjempeviktig». NRK. Besøkt 19. februar 2025.
  54. ↑ Opheim, Aagot (26. september 2018). «Se forslagene til nybygg for Studentersamfundet». adressa.no. Besøkt 19. februar 2025.
  55. ↑ Lindberg, Aksel Bergsaker (7. april 2021). «Slik kan nybygget se ut». www.underdusken.no. Besøkt 18. februar 2025.
  56. ↑ Bakken (foto), Younes Essahli Vik, Espen (6. august 2024). «Viser frem det nye Samfundet». trdby.adressa.no. Besøkt 19. februar 2025.
  57. ↑ Solheim, Sigrid (8. april 2021). «Samfundets nybygg skal være kult og litt rart». www.universitetsavisa.no. Besøkt 19. februar 2025.
  58. ↑ Meland, Svein Inge (20. august 2024). «Studentersamfundet i Trondhjem». byggeprosjekter.bygg.no. Besøkt 8. oktober 2025.
  59. ↑ AS, Wienerberger. «Studentersamfundet i Trondhjem lyser opp med teglsceneteppe». Norway. Besøkt 14. oktober 2025.
  60. ↑ AS, Wienerberger. «Studentersamfundet i Trondhjem lyser opp med teglsceneteppe». Norway. Besøkt 19. februar 2025.
  61. ↑ «Eggen Arkitekter». www.eggen-arkitekter.no. Besøkt 17. februar 2025.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Omvisning i Studentersamfundet i 2012

[rediger | rediger kilde]

Omviser: Samfundets husøkonom Tormod Gjestland. Hver episode er på ca. 5 minutter.

Autoritetsdata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Studentersamfundet_i_Trondhjem_(bygning)&oldid=25504523»