Strofadene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strofadene
Στροφάδες
Klosterfestningen
Geografi
PlasseringDet joniske hav
ØygruppeDe joniske øyer
Antall øyer2
Areal 1,356 km²(totalt)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Strofadene
37°09′N 21°00′Ø

Strofadene (gresk: Στροφάδες; latin: Strophades) er en liten gresk øygruppe innenfor De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas.

Den består av to små øyer, Stamfani (Σταμφάνη, 1,18 km²) og Arpia (Άρπυια 0,176 km²), som ligger 45,5 km sør-sørøst for Zakynthos og 50,3 km fra Peloponnes. Administrativt er de en del av kommunen Zakynthos. Den største av dem, Stamfani, har et gammelt kloster i form av festning grunnet forsvarhensyn som ble bygget i 1241. Øyene hører til den gresk-ortodokse kirke og det er ikke lov med jakt på dem.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det er mye fugler på øyene, som gulnebblire, spurvefugler og turtelduer.[1] Øyene er begge svært flate, steinete og dekket av sparsommelig vegetasjon. Det høyeste punktet er bare 20 meter over havet. Det er ingen sandstrender på begge øyene, men de er kjent i Hellas for sin naturlige skjønnhet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øyene har vært bebodd i mange år av munker som satte pris på deres fruktbarhet. De dyrket sitrusfrukter av alle slag. Klosteret for Guds hellig mor er datert til første halvdel av 1200-tallet.

Ettersom øyene et velegnet stoppested på vei til og fra for Afrika mer enn 1200 arter av trekkfugler, hadde den greske regjeringen en tid under planlegging å sette opp et marint naturreservat her. Øyene er i dag en del av den nasjonale maritime parken Zakynthos. De er beskyttet av Kystvakten og av nasjonalparkenes forvaltning.

Strofadene i kulturen[rediger | rediger kilde]

Strofadene ble identifisert i gresk og romersk mytologi som bostedet til harpyene, en form for bevingede ånder eller stormgudinner. Vergil hevdet at disse vesenene fordrev trojanerne fra Strofadene.[2] Øyene var også nevnt i Dantes Den guddommelige komedie, antagelig på grunn av Vergils henvisning. I tillegg også forbipasserende i kapittel 10 av François Rabelais' Femte bok om Pantagruel.

I henhold til legenden refererer øyenes navn, Strofadene («omdreining»), til boreaderne, det vil si brødrene Zetes og Kalais, sønner av guden Boreas, nordavinden, og som seilte med argonautene. Zetes og Kalais berget Phineus fra harpyene. De lyktes å fordrive monstrene vekk, men ikke å drepe dem da regnbuens gudinne Iris hadde lovt Phineus at de bevingede vesenene ikke ville bli plaget på nytt. Zetes og Kalais snudde seg fra Strofadene ved Iris' vilje mens de fortsatte deres jakt på harpyene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnold, Charles (red.) (2008): Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick. 2. Auflage. marebuchverlag, Hamburg, ISBN 3866480962.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]