Strangalia attenuata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strangalia attenuata
Nomenklatur
Strangalia attenuata
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
(smal blomsterbukk)[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
SlektStrangalia
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: Skog. Larver i død ved av eik.
Utbredelse: den palearktiske sone
i Norge spredt i Sør-Norge.

Strangalia attenuata er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet flere steder i Sør-Norge, men er ikke funnet på lenge og er kanskje utdødd. Arten er ikke gitt noe normert norsk navn av Artsdatabanken, men «smal blomsterbukk» er foreslått.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (9-17 mm), slank trebukk, svart med fire gule tverrbånd på dekkvingene. Arten har en påfallende smal kroppsbygning og kan kjennes fra alle andre nordiske blomsterbukker på kroppsformen. Antennene er mørke og middels lange. Hodet er nesten så bredt som pronotum på det bredeste, med store fasettøyne. Pronotum er mye lengre enn bredt. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum ved roten, med rundede skuldre. De er fint punkterte og hårete og har fire jevnbrede, gule tverrbånd. Dekkvingene når ikke helt bak til bakkroppsspissen. Beina er lange og slanke, gulrøde, baklårenes ytre del svart, føttene brunlige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Trebukken Strangalia attenuata utvikles i løvtrær, særlig eik. Arten er kjent fra eikestubber i Finland, men forekommer også i eik av mindre dimensjoner, gjerne i greiner med hvitråte med hard kjerneved, også i gjerdestolper av eik. Den voksne billen er blomsterbesøkende. Arten ser ikke ut til å være spesielt krevende til habitat, og det er usikkert om det er ukjente nøkkelfaktorer eller klimaflaskehalser som har vært kritisk for artens forekomst i Norge. Arten vil kunne påvirkes negativt av mange former for skogbruk og uttak av trær, samt fortetting av skog og bortfall av åpne blomsterrike områder i nærheten av der den utvikler seg. Særlig fare ved åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc). Larveutviklingen tar minst to år. De voksne billene kan finnes på blomster i juli-august.[2]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Arten er kritisk truet (CR) med bakgrunn i begrenset forekomstareal kombinert med kraftig fragmentering, pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal, areal og kvalitet på habitatet. Artens kjente forekomstareal er 4 km2, mens estimert forekomstareal er 6 km2 (minimum 4 km2, maksimum 12 km2). Bestanden er vurdert til kraftig fragmentert fordi over halvparten av individene antas å finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Artens spredning- og etableringspotensial er lite kjent. Pga. overnevnte påvirkningsfaktorer er både utbredelsesområde, forekomstareal, samt areal og kvalitet på habitatene under pågående reduksjon. Strangalia attenuata er derfor vurdert som kritisk truet (CR) fordi arten er kjent fra kun en lokalitet i Norge og både utbredelsesområde, forekomstareal og habitatets kvalitet er i tilbakegang.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i det meste av Europa, men mangler i de vestligste delene. Videre finnes den helt østover til Japan. Man har lenge trodd at arten var forsvunnet fra Norge etter den ble funnet i Tvedestrand i 1954, som lenge var siste kjente forekomst. I 2021 ble den imidlertid gjenfunnet i Drangedal i Telemark.[2]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. februar 2022. Besøkt 12. februar 2022. 
  2. ^ a b c d Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Strangalia attenuata for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]