Strømbryter

Gammel lysbryter

En strømbryter er en elektrisk komponent som kan bryte en forbindelse mellom to ledere slik at strøm ikke lengre kan flyte gjennom bryteren. Tilstanden kalles «av». I tilstanden «på» er lederne forbundet og strømmen kan flyte. En klassisk strømbryter er utført mekanisk. Modernere utgaver som benytter halvledere for samme funksjon kalles til vanlig ikke brytere. Strømbrytere benyttes typisk til å skru av og på lys og elektriske eller elektroniske apparater.

Høyspenningsbryter i en elektrisk transformatorstasjon

Den styrende mekaniske delen (aktuatoren, se nedenfor) kan også betjene flere brytere samtidig. Bryterne kalles da poler ved nummereringen, som eksempelvis «tre-polet».

Aktuator

Den bevegelige delen som overfører kraften for å endre bryterens posisjon kalles aktuator og kan være utformet på forskjellige måter. Eksempler på brytere med forskjellige typer manuelt opererte aktuatorer er:

• En trykkbryter har en knapp som kan trykkes inn for å aktivere bryteren.
• En skyvebryter har en knapp som kan skyves sideveis for å endre bryterens posisjon.
• En vippebryter har en knapp eller pinne som kan vippes rundt en akse for å endre bryterens posisjon.
• En dreiebryter har en aksling som kan dreies rundt for å endre bryterens posisjon.

Eksempler på brytere med andre typer aktuatorer er:

• Et relé kan ha en elektromagnet som aktiverer bryteren ved hjelp av en elektrisk strøm (styrestrøm).
• En termobryter (f.eks. i en termostat) har en temperaturfølsom enhet (f.eks. bimetall) som aktiverer bryteren ved bestemte temperaturer.
• En tidsbryter har en klokke eller en annen tidsmåler som aktiverer bryteren ved bestemte tidspunkter.
• En lysstyrt bryter har en fotocelle som aktiverer bryteren ved bestemte lysstyrker.
• En kvikksølvbryter benytter flytende kvikksølv for å slutte bryterens kontakter avhengig av bryterens helningsvinkel.

Kontakter

I sin enkleste form, har en bryter to elektrisk ledende biter som kan settes i kontakt med hverandre for å slutte en elektrisk krets og adskilles for å bryte kretsen. Disse bitene kalles bryterens kontakter.

En bryter kan ha ett eller flere sett av elektriske kontakter. Hvert sett av kontakter kan være i én av to tilstander:

• Lukket som betyr at de er i kontakt med hverandre slik at elektrisk strøm kan ledes mellom dem,
• Åpen som betyr at kontaktene er adskilt av et isolerende gap (normalt luft).

Noen sett av kontakter kan være normalt åpne (ofte merket NO for engelsk normally open) inntil de lukkes ved å aktivere bryteren, mens andre kan være normalt lukket (ofte merket NC for engelsk normally closed) inntil de åpnes ved å aktivere bryteren.

En bryter som lukker noen kontakter og åpner noen andre kontakter i samme operasjon kan virke etter to forskjellige prinsipper:

• Slutte-før-bryte når lukking av de nye kontaktene utføres før åpning av de gamle.
• Bryte-før-slutte når lukking av de nye kontaktene utføres etter åpning av de gamle.

Kontaktkombinasjoner

Animasjon av ende/vekselvender (3-way) trappefunksjon :

Animasjon av ende/vekselvender med kryssveksler (4-way) trappefunksjoner :

Animasjon kryssvender (4-way) :

Navn	Engelsk forkortelse	Beskrivelse	Koblingsskjema	IEC 60617
1-polet bryter	SPST = Single pole, single throw	En enkel av/på-bryter.
Endevender eller vekselvender	SPDT = Single pole, double throw	En enkel vender hvor COM er enten koblet til L1 eller til L2.
Kronevender eller serievender		Dobbel 1-polet bryter. To 1-polete brytere i samme hus som kan opereres uavhengig av hver sin aktuator.
2-polet bryter	DPST = Double pole, single throw	To 1-polete brytere som opereres samtidig av samme aktuator.
2-polet endevender eller vekselvender	DPDT = Double pole, double throw	To endevendere som opereres samtidig av samme aktuator.
Mellomvender eller kryssvender		2-polet endevender som er internt koblet for å snu polaritet, dvs. kun fire av de seks kontaktene kobles til ytre ledningsforbindelser.